Ytringsfrihet og stråmannsargumentasjon
Fra bokmålsordboka:
Ytringsfrihet: rett til å uttale seg fritt, men ikke injurierende, om forhold av offentlig interesse
Kanskje en litt forenklet forklaring der, men det er nå slik det står.
Fra wikipedia om stråmannsargumentasjon:
I retorikk og logikk er stråmann eller stråmannsargumenter en tankefeil som består i å lage seg en stråmann av motstander ved å tillegge denne meninger som det er lett å tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og endelig skape inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen faktisk står for. Også om det å tilbakevise et argument med et enda svakere argument. Å «sette opp en stråmann», eller «et stråmannsargument» kan betraktes som en avledningsmanøver, ved at man ikke angriper motstanderen for det han faktisk står for, men skaper inntrykk av at motstanderen står for noe han faktisk ikke står for.
Det er flere måter å sette opp en stråmann på:
- Gjengi bare en del av motstanderens argumenter, tilbakevise dem, og lat som alle argumentene til motstanderen dermed er tilbakevist.
- Gjengi motstanderens argumenter i svekket form, tilbakevise dem, og lat som originalargumentet har blitt tilbakevist.
- Gjengi en feilaktig utgave av motstanderens argumenter, avblås dem, og lat som at motstanderens posisjon i diskusjonen har blitt redusert.
- Velg ut en person som forsvarer dårlig som «forsvareren», avblås denne personens argumenter, og lat som at alle argumenter på denne siden av diskusjonen har blitt slått.
- Finn opp en fiktiv person, hvis handlinger eller trosretninger er sterkt kritisert, og lat som om denne personen representerer gruppen som er «motstanderen» i diskusjonen.
Så er spørsmålet dette: Er virkelig de som kritiserer republiseringen av Muhammedkarikaturene egentlig imot ytringsfriheten? Eller er dette en debatt der det for mange ble for fristende å bruke stråmannsargumentasjon?
Er det virkelig slik at de som er for er en gjeng edle riddere som kjemper for ytringsfriheten og de som er kritiske til akkurat “karikatur-ytringene” noen som kjemper mot ytringsfrihet? Kan man være kritisk til en ytring uten å være mot ytringsfriheten?
Jeg har tidligere skrevet en bloggpost som heter “Hold kjeft! Du krenker ytringsfriheten min!” og av en eller annen grunn sitter jeg med omtrent samme spørsmål nå også i mange av debattene som finnes om dette både på nett og i RL.
Kanskje jeg skal prøve det selv en gang. Starte en ytring med “dette er en demonstrasjon for min ytringsfrihet” og så dermed sikre at alle som er kritiske til det jeg sier blir “motstandere av ytringsfriheten”. Slik vil jeg jo elegant kunne avfeie ethvert eventuelt poeng mine meningsmotstandere måtte ha.
Ps: Tommelen opp til de som klarer å skille kritikk fra kneblingsforsøk. Rett skal være rett. Det er noen av de også.
Innlegg som kanskje ligner:
- Stråmannsargumentasjon og kudos
- Hold kjeft! Du krenker ytringsfriheten min!
- I dag viste jeg fingeren til en gammel dame
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
http://konradstankesmie.blogspot.com/2008/02/neger-negro.html Konrad
-
http://radiohode.org radiohode
-
http://trausken.blogspot.com/ Titta
-
http://www.froemartinsen.blogspot.com fr.martinsen
-
http://trausken.blogspot.com/ Titta
-
Lin
-
http://vedal.net/blogg Sissel
-
http://vedal.net/blogg Sissel
-
Lin
-
Lin
-
Lin
-
Lin
-
Lin
-
http://virrvarr.wordpress.com Virrvarr
-
Lin
-
http://radiohode.org/2008/02/25/radiohode-eier-jp/ På tide å utforske ytringsfrihetens grenser og betydning | radiohode
-
http://www.fullthus.com/blogg/2008/05/jeg-blir-sa-innmari-oppgitt-og-sint/ Jeg blir så innmari oppgitt og sint!

