Mariah Carey bekrefter i dag at hun og ektemannen er blitt gravide.  Begge to.

«Vi er gravide».

Mange sier det. Men hvor riktig er det egentlig?

Er det «vi» som inngår nært bekjentskap med toalettskåla i månedsvis? Eller «vi» som vralter avgårde med skranglebekken? «Vi» som skal føde? Er det «våre» brystvorter som ofres til en babymunn som føles som en kjøttkvern både sent og tidlig? Eller «vi» som skal veies, måles og undersøkes både her og der?

Her i heimen var det definitivt ikke «vi».

Joda. Mannen og jeg skulle ha barn. Sammen. Og vi skulle være foreldre. Sammen. Men «vi» var aldri gravide. Ikke var det «vi» som fødte heller, selv om mannen i et øyeblikk fikk det for seg at «vi» trengte lystgass begge to.

For all del. Jeg skulle nesten ønske at det var «vi». For kanskje strekkmerker, amming og slikt kunne deles litt mer rettferdig. Men nei. Naturen var nådeløs. Den gravide likeså, vil muligens mannen si.

For mens JEG var gravid og sengeliggende for å forhindre at VI mistet VÅRT barn, måtte han også gjøre sitt. Som å hente sure, spiselige ting. Om han så måtte på rabarbraslang hos naboen i frykt for å komme hjem tomhendt. Eller banke på butikkdøra to minutter etter stengetid og trygle om å få handle fordi vi… eh… jeg bare måtte ha Hennig Olsen-is med sjokoladebiter og det dessverre ikke var noen exorcist å oppdrive i nærheten. (Jeg er overbevist om at han sjekket.)

Hm..

Når jeg tenker tilbake er det muligens et lite mirakel at det fortsatt var et «vi» igjen i det hele tatt da svangerskapet var overstått.

Men se, da.

Se hva VI fikk og fortsatt får igjen for det!

Eldstemann

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...