Jeg er i grunnen ikke av de som feirer alle hjerters dag. Allikevel får denne dagen meg til å huske på denne låta.

Vårt andre barn var baby den gangen. En urolig (hyper) baby med kolikk. Og det eneste som funket noen ganger var et rolig rom, dempet belysning og sakte dansing til denne sangen med babyen i armene. Jeg husker babylukten. Og jeg husker følelsen av denne nydelige, men krevende babyen som for et lite øyeblikk la hodet mot skulderen min og bare nøt nærhet og kontakt. *mimre*

Lite visste jeg dengang om tøffe år med utredning, ansvarsgrupper, IOP, Individuell Plan og bekymringer.

Allikevel. Det var verdt det. Alt sammen.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...