Jeg er i grunnen ikke av de som feirer alle hjerters dag. Allikevel får denne dagen meg til å huske på denne låta.
Vårt andre barn var baby den gangen. En urolig (hyper) baby med kolikk. Og det eneste som funket noen ganger var et rolig rom, dempet belysning og sakte dansing til denne sangen med babyen i armene. Jeg husker babylukten. Og jeg husker følelsen av denne nydelige, men krevende babyen som for et lite øyeblikk la hodet mot skulderen min og bare nøt nærhet og kontakt. *mimre*
Lite visste jeg dengang om tøffe år med utredning, ansvarsgrupper, IOP, Individuell Plan og bekymringer.
Allikevel. Det var verdt det. Alt sammen.
6 Responses to Valentine
randi says:
For en nydelig påminnelse – og er det ikke fasinerende hvordan et ord, eller en melodi kan trigge så mye mere; lukten, følelsen, assosiasjonene….
Og en flott konklusjon!
randi’s last blog post..Machu Picchu.
Lin says:
Ja, det er rart hvordan man assosierer. Tenk det, den hypre sønnen var Willie Nelson-fan. *humre*
Titta says:
Her vil jeg komme tilbake, hver gang jeg trenger å bli styrket i troen på at ‘det er verdt det’. Alt sammen.
Titta’s last blog post..Brusanden i februar
Lin says:
Det er det.
mjolkerister says:
Nå begynte jeg å grine.
Jeg er så lettrørt for tiden, og noe av det skyldes nok at jeg har en sånn liten baby. Ikke med kolikk, heldigvis. Babylukten, nærheten og den totale avhengigheten. Og plutselig har tiden rast avgårde og man har ingen baby lenger.
mjolkerister’s last blog post..Beklager
Lin says:
Tiden går så utrolig fort. Jeg savner babylukten, jeg. Noen ganger. Sammenhengende søvn er jo også fint, så det veier litt opp for manglende babylukt.