Tuppen og Lillemor
Noen ganger ser eller leser jeg en ting, og kommer på noe helt annet. Kanskje ikke en assosiasjon andre ville ha gjort bestandig, men det er nå engang slik at tankene går sine egne veier noen ganger. Noen logiske, andre ikke fullt så logiske. Noen skriver eller sier noe, tankene gjør noen krumspring og plutselig kom jeg på noe fra barneskolen som jeg fikk lyst til å skrive om.
To jevnaldrende skolevenninner, la oss kalle dem Tuppen og Lillemor, hadde blitt uvenner. Og, som det jo gjerne blir i en slik setting, så involverte de andre seg. Det var i grunnen farlig lett. For det var jo ikke akkurat vanskelig å si seg enig i at Tuppen ikke var grei da hun klorte Lillemor. Og det var jo ganske forståelig at Tuppen syntes det var dårlig gjort av Lillemor å kline tyggis i håret til Tuppen slik at hun måtte klippe av en svær tjafs.
Sånn utviklet det seg. Frem og tilbake. Lillemor gjorde noe, Tuppen tok igjen, Lillemor tok hevn igjen osv. Noen valgte side og syntes at Tuppen var en drittunge som bare hadde fortjent å få tyggis i håret så slem som hun var mot Lillemor. Og omvendt. Noen syntes at Lillemor var en falsk hurpe og det var slett ikke noe rart om Tuppen fikk nok.
Men en god del av oss syntes ikke at det var like enkelt. Tyggis i håret er kjipt uansett om det er Tuppen eller Lillemor som får det. Det samme gjelder kloring. Kloring er kloring, liksom. “Krigen” mellom Tuppen og Lillemor fortsatte nok lenge etter at den utløsende faktoren var glemt. Jeg kunne ihvertfall ikke huske hva det begynte med, og jeg mistenker at de involverte heller ikke tilla det stor vekt etterhvert som det ene “overtrampet” avløste det andre.
Så kom dagen da man virkelig måtte velge. Så uenige de enn var ellers, så virket det som om de to eks-venninnene var rørende enige i en ting. Det var ikke mulig å være venninne med både Tuppen og Lillemor. Enten var man for eller imot. Venn eller fiende. Støttespiller eller motstander. Vennligst plasser sympatien din ett sted, takk.
Enten dro man hjem til Tuppen og lekte popstjerne, eller så dro man hjem til Lillemor og lekte med dukkehuset. Enten gikk man i selskap til Lillemor eller så gikk man på festen til Tuppen. Ikke noe pose og sekk her i gården, nei. Ble du med den ene hjem etter skolen kunne du bare glemme å få være med den andre en annen gang. Da kunne du bare ha det så godt.
Så da valgte jeg. Fordi jeg måtte.
Jeg valgte ikke å bli med Tuppen. Jeg valgte ikke å bli med Lillemor heller.
Jeg fant på noe med en annen venn istedet.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
radiohode
-
Lin
