En gang for mange Ã¥r siden prøvde svigermor Ã¥ leke Kirsten Giftekniv for Ã¥ spleise sin sønn med det hun mente mÃ¥tte være idealkvinnen. Den særdeles ønskede svigerdatter var en ung vietnamesisk dame. NÃ¥ har ikke mannen noe problem med nasjonalitet sÃ¥nn sett, altsÃ¥. Men det var vel mer svigermors begrunnelse for valget. Hun mente nemlig bestemt at det var et godt valg fordi «de er jo sÃ¥ søte og underdanige».

Psykodrittsekkmøkkamannen delte ikke hennes smak og løp dermed i motsatt retning. Der jeg befant meg. Vrang og egenrådig. Noe mannen heldigvis satte pris på.

Men så er det nå engang slik, da. At når man er ung, nygift og har en av sine første heftige diskusjoner så prøver man det man kan for å vinne. Og det var da det kom. Ut av munnen på en forvirret nybakt ektemann som prøvde å vinne en diskusjon ingen av oss husker særlig mye annet av.

«Ti, kvinne!» sa han. Og forventet tydeligvis noe helt annet enn det han fikk.

Nemlig en kone som lå og vred seg i latter på gulvet mens tårene spratt.

Vi ler fortsatt av det i dag. Mannen er dog litt rødere i kinnene enn oss andre når temaet kommer opp.

Jeg lurer litt på om det blir sånn for Hanne Nabintu Herland, jeg. Om noen år. At hun kanskje litt rødmende ler med andre når man mimrer om den dagen hun var så teit at hun sa ting som dette:

Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier. Jeg forstår godt at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat.

Det er jo lov å håpe.
Eventuelt kan vi jo bare leke ung, nygift og forvirret ektemann og si «Ti, kvinne!». 😉

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...