Fullt Hus » Mat og drikke

Kald cola

Lin — Sat, 13 Nov 2010 05:38:38 +0000

Når man har handlet og husets barnearbeidere hjelper til med å legge vekk varer kan det hende de blir litt vel eh… kreative.

Hvis du for eksempel sier til husets minstemann at han skal “sette colaen et kaldt sted” er det ikke en selvfølge at dette kalde stedet er kjøleskapet, fryseren eller trappa rett utenfor inngangsdøra.

Neida.Vi er da mer kreative enn som så!

Det kan for eksempel hende at du en gang utover kvelden innser at du fikk lyst på et glass av den kalde colaen. Du vet, etter at ungene har lagt seg. Bare et bittelite glass. Sånne ting teller ikke når man går på Grete Roede, nemlig. *host*

Det kan også hende at du leter og leter og leter. Før du møter på et av de store barna som er på vei til do en tur og kan gi deg et aldri så lite hint om hvor denne kalde colaen befinner seg. Ja, ikke nøyaktig, da. Men sånn omtrentlig.

Sånn omtrentlig et eller annet sted i hagen.

Nedgravd i snøen.

DER ligger den iskalde colaen du fikk lyst på.

Så da står du da. Sent, sent en fredagskveld og skuer utover den ikke akkurat lille tomta mens du hutrende spør deg selv:

Hvor lyst har jeg egentlig på den colaen.

Og hvor pokker er spaden?

Endelig høstferie!

Lin — Thu, 30 Sep 2010 15:23:09 +0000

Ja, det er en siste skoledag igjen før det er høstferie helt på ordentlig, da. Men høstferiefølelsen er her for fullt og jeg gleder meg! Jeg gleder meg så mye en flerbarnsmamma med fem skolebarn bare kan.

Det er meldt godt høstvær, og som bildet (av favorittreet mitt, forresten) over her viser har vi strålende vær her nå. Deilig, kjølig og klart høstvær. Jeg vet. Jeg begynner å høres ut som en gammel dame. Men jeg elsker virkelig høstvær. Alt fra skikkelig ruskevær til de klare dagene. For ikke å snakke om at jeg nå endelig har en unnskyldning for å fyre i peisen igjen.

VG har laget en oversikt over 34 aktiviteter man kan finne på med barna i høstferien og kanskje gjør vi noe av det. Sannsynligvis blir det nok derimot litt mer laidback her i heimen.

Kanskje Jentenes filmklubb skal avgårde på kino og se Eat, Pray, Love. Vi skal nok uansett kose oss med noen gode filmer her hjemme. Peisen skal som sagt definitivt fyres i. Man er jo ikke “den gale fyrbøteren” i familien for ingenting.

Daisy kommer nok definitivt til å fortsette høstgrøsseren sin. Frekkasen i stuevinduet er der fortsatt. Hver. Bidige. Kveld. Og Ludvigsen vil nok fortsatt brumme like oppgitt fra sin plass, som vanlig.

Men aller mest så skal vi kose oss. Eller “koooose vårs!” som Valborg i Olsenbanden pleide å si. Nyte at vi har tid. Langsomme dager og god mat. Hjemmelaget lasagne, Chili con carne, tidenes beste gryterett eller kanskje noe helt nytt?

Forrige helgs suksess med fruktbuketten skal nok gjentas. Denne gangen forhåpentligvis uten julepyntet stue neste morgen.

Og så er det jo muligheter for høstturer, kosekvelder og…og…

Ja.

Endelig høstferie!

Hvordan blir høstferien hos dere?

Lørdagsgodt med frukt

Lin — Sat, 25 Sep 2010 18:55:19 +0000

Inspirert av FruitDesign, tenkte jeg at jeg skulle lage en egen fruktbukett, eller frukttre som ungene kaller det, som lørdagsgodteri. En verdig konkurrent på stuebordet når lørdagsgodteriet skal inntas.

Det ble kanskje ikke like profft som de profesjonelle lager det, men jeg tror nok vi skal klare oss allikevel.

Jeg aner jo ikke hvordan de proffe gjør dette, så jeg måtte improvisere. En ren blomsterpotte, oasis fra blomsterbutikken og grillpinner. Det var tydelig at grillsesongen er over, for jeg måtte lete litt etter pinnene før jeg fant dem.

Jeg er muligens litt småhysterisk, men etter å ha trykket oasisen på plass kledte jeg den med plastikk. Av en eller annen grunn. Ikke spør meg hvorfor. Det bare føltes riktig der og da.

Sjokoladen ble smeltet i vannbad. Altså en kjele med vann på komfyren og en mindre kjele oppi med sjokoladen. Jeg valgte å bruke melkesjokolade, men tilsatte firkløver også etterhvert.

Så var tiden inne for å tre frukten på grillpinnene. En pirkejobb som heldigvis minstemann gladelig deltok i. Appelsin, ananas, melon, bringebær, blåbær, stenfrie druer og jordbær. Jordbæret ble satt forsiktig på toppen av grillpinnen og deretter påført smeltet sjokolade. Vi prøvde først å dyppe i sjokoladen, man da hadde jordbærene en tendens til å ramle av. Så vi helte sjokolade møysommelig over med en skje istedet.

Tips: Blåbær og stenfrie druer er kjekt for å holde den andre frukten på plass, så det ikke sklir ned på pinnen.

Her har vi det ferdige resultatet før det ble satt til avkjøling mens vi laget middag. Ikke så verst for å være den aller første fruktbuketten vi lager her i huset?

Lørdagsgodteri kan i grunnen være ganske ok. Og denne varianten falt så definitivt i smak!

Matpakkeskryt

Lin — Thu, 23 Sep 2010 07:55:01 +0000

Ferden inn i husmorhelvetet fortsetter og man skryter selvsagt der man kan og selv om dette var mer matpakketilbehør. Brødskivene og yoghurten kom ved siden av.

Fedon ville muligens ha steilet, men det er i alle fall ikke tilsatt sukker, som juice og sånt.

Jeg rakk akkurat å ta bilde av de siste 3 boksene før de forsvant ut døra her også.

Boksene koster 12,50 per stk på Rema 1000 og er geniale. Det er til og med plass til å hekte den lille, medfølgende gaffelen i lokket. *lett å glede*

Jeg tipper de vil funke godt til salater og andre ting også etterhvert.

Dagens lunsjtilbehør inneholder: Honningmelon, stenfrie druer, jordbær, bringebær, blåbær og kiwi. 10-åringen måtte prøvesmake både druene for å overbevises om at det faktisk ikke var steiner i dem. Blåbær og bringebær måtte også godkjennes. Forrige dagen var det vannmelon, eple, pære, ananas osv.

For ordens skyld: Jeg tror ikke dette nødvendigvis blir noe jeg sender med 5 dager i uka. Noen ganger holder det med et helt eple eller en banan. Men med de kule boksene her så er det jo ikke så vanskelig å gi ungene en sunn og god overraskelse til matpakken innimellom.

Høsten er tid for…

Lin — Mon, 20 Sep 2010 10:29:02 +0000

Varme

Det er meldt en kaldere høst enn vanlig, så det kan være greit å sette i gang. Her i huset betyr det bl.a. at vi må tette noen dør- og vinduslister som har noen glipper bedre. Vi er også så heldige at vi har peis, så her i huset betyr det også å skaffe ved. (Om noen har noen tips om vedkjøp, tar jeg gjerne imot. Jeg er helt ny på dette.)

NB: Husk Brannvernuka og tipsene for bedre brannvern.

Bøker

Det har ikke blitt så mye lesing i det siste, men høst og bøker passer jo ypperlig sammen. Høsten er også tiden for nye utgivelser, så det kan jo være lurt å følge med litt og se om noe fenger. Turer til biblioteket er heller ikke å forakte.

Frukt, bær og grønnsaker

I dag sendte jeg med ungene oppskåret frukt i den praktiske Bendit-boksen jeg kjøpte for 12,90 på Rema 1000. Det tipper jeg blir en hit å avslutte lunsjen med. Ellers har vi kost oss med deilig grønnsaksuppe, datterens hjemmelagde vegetarpizza og selvplukket mais.

Varme klær og mer

Det er på tide å forberede seg til vinteren. På Pengevett har vi et eget forum for gode tilbud, der brukerne rett som det er tipser hverandre om gode tilbud. Det kan kanskje være lurt å følge med på?

Ellers må jeg jo innrømme at jeg har en viss svakhet for typisk “mammabutikker” på nett, så det er kanskje ikke så rart at jeg også vil benytte anledningen til å nevne at Mammabutikken.no selger flotte vognposer nå og at man får tak i kule strømpebukser til barna hos Filifjong. Jeg oppdaget begge i forumet til InspirasjonOnline.

Økonomikontroll

Det er ikke så lenge igjen til jul, strømregningene blir høyere og på nyåret har vi jo litt tøffere regningsmåneder. Hva med å gjøre januar til en bedre måned denne gangen? Eller hva med å gjøre alle måneder til bedre måneder? Selv har jeg merket stor forbedring med å bruke Fordelingsnøkkelen på inntekten. Rom ble ikke bygget på en dag og alt det der, men jammen kommer man langt på vei med litt planlegging.

Juleforberedelser

Husker du da jeg fortalte om julehandelen vår for noen år siden i En slags julefortelling? Vel, det er utrolig hva litt planlegging kan ha å si.

Nå er det bare litt over 13 uker igjen til julaften og ca. 10 til julekalenderstarten, og jeg kan love deg at tiden flyr. Allikevel føles det for tidlig å henge opp julelys, altså. Slapp helt av. Jeg er ikke så gal. Tror jeg. Men juleforberedelser kan være så mangt. Man kan f.eks. legge til rette for en mer stressfri førjulstid.

Jeg gjør det ved hjelp av bl.a. kontrolljournalen (så jeg får rutiner bedre på plass i hverdagen og er ajour med ting som skal gjøres i og rundt huset), decluttering (så vi har fått rensket huset fri for unødig skrot og selve julerengjøringen går lettere) og julesparing. Og det henger jo litt sammen dette også. Under declutteringen finner man kanskje ting og tang som kan selges og dermed får du kanskje fylt opp julekontoen enda mer. Når julen nærmer seg enda mer og jeg vet mer om hva jeg har på julekontoen, kan jeg f.eks. benytte meg av Julegavesystemet i Excel som et medlem delte med resten av oss på InspirasjonOnline for noen år siden.

Ut på tur!

“Kom deg ut. Luften har godt av deg!”, pleide min stefar å si for å sørge for at vi ungene fikk frisk luft og røde kinn. Noe som sikkert var bra. Jeg var en sofagris allerede da. Det er noe helt annet med Daisy, som går helt rundt seg selv av glede når hun og Ludvigsen skalbli med på tur.

Turer ut er som regel positivt for både store og små. Enten man går en klar og fin høstdag, drar på lommelykttur i mørket eller har mulighet for å grille pølser på bål etterhvert.

Hva med å la seg inspirere av Uteloggen? En småbarnsmammas innsats for å gi barna sine 100 uteopplevelser i løpet av et år. Uteloggen har også egen Facebookside, der man kan logge sine egne turer ut i frisk luft.

Denne lista kan sikkert bli lenger. Og kanskje den gjør det.

Hva med deg? Har du noen planer for denne høsten?

Årets første maistur

Lin — Mon, 06 Sep 2010 18:10:05 +0000

Høsten er kommet og badeturene er dermed over for i år med mindre man er isbader, noe ingen i denne pinglefamilien er.

Så hva gjør man da istedet når man skal ut på tur?

Vel, på gnistrende klare høstdager kan selvplukk av mais være en god idé. Kanskje spesielt dersom man selv er Olympisk Forkjølelsesmester og ser sitt snitt til å sende mann og barn ut på tur.

Turen gikk til Tomt Gård på Leirsund, der selvplukksesongen åpnet 25. august i år.

Da var det bare å hive seg ut i det og begynne plukkingen. Forhåpentligvis uten å rote bort et barn eller to i maisåkeren.

Så måtte innhøstede maisen gjennomgås og renskes under behørig oppsyn. Det skal ikke slurves her, nei!

Deretter gikk turen til Karis Gårsdbutikk på gården, der maisen ble veid opp og betalt mens man kunne la seg friste av alt fra ferske egg til godteri og økologiske varer i gårdsbutikken.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, da de kom ramlende inn døra med massevis av deilig mais med seg. Selv fikk jeg også nyte godt av fersk mais med smør, salt og pepper på fra mitt sytehjørne i sofaen.

Men aller ferskeste maisen, var det nok en annen som hadde blitt tatt på fersk gjerning i prøvesmakingen av litt tidligere på dagen.

Bare en røykmaskin unna god sjokoladekake

Lin — Fri, 27 Aug 2010 13:54:42 +0000

Sjokoladekakebakingen gikk ganske bra. Til tross for manglende discokule, god lyssetting og et applauderende publikum.

Det vil si…

Bra for å være den aller første sjokoladekaken jeg har bakt. Noensinne.

Oppskriften ble funnet her

På denne stadiet føler jeg meg ganske flink. Til tross for sørgelig kjedelig kjøkken og dårlig lyssetting. Men hey! Dette går jo bra.

Eggedosis skal bli sjokoladebunn og jeg har helt den smeltede sjokoladen oppi. På dette stadiet er jeg rene Martha Stewart.

Sjokolade, mel, kakaopulver og mer til. Dette går jo strålende.

Så kom en periode der jeg muligens ble så opphengt i egen suksess, eventuelt at prosessen ble for kronglete til at jeg husket å ta bilder. Sjokoladekakebunnen ble som den skulle. Som en brun, sprukken asfalt, med andre ord. (Hæ? Er det ikke sånn den skal være?)

Da tiden kom til pyntingen slo jeg på stortromma. Mamma ble 60, så da var det jo selvsagt naturlig å pynte kaken som om det var til en barnebursdag. *kremt*

Det var mye glasur. Veldig mye. Det viser seg nemlig at når man dobler en oppskrift så trenger man ikke nødvendigvis dobbelt opp av det som skal være oppå. Små seigmenn ble lagt sirlig på. Og druknet nesten i glasuren. Deretter var det Non Stop-en sin tur, og da var jeg passe ferdig med prosjektet at jeg for sent innså en ting: Når man heller rett fra posen, får man også med seg deler av de knuste Non Stop-ene.

På grunn av den heller voldsomme mengden glasur (vi snakker flere centimeter her, altså!) ble kaken i selskapet omtalt som “Eh… god, men mektig”.

Det vil si…

Som beskjeder mellom konsentrasjonsleirfanger ble det hviskende hvest mellom sammenbitte tenner fra den ene til den andre. “Hva du enn gjør – ta en liten bit. LITEN!”

Siden alle så ut til å overleve gårsdagen tok jeg meg en bit selv i dag. Og jeg tror jeg kan konkludere med tre ting.

Sjokoladekake er best dagen derpå. I alle fall om glasuren/fyllet nesten er like mye som selve kaken. Varm glasur er veldig mye mektigere enn kald.
Bunnen ble god. Det var en god oppskrift.
Jeg trenger definitivt discolys på kjøkkenet. Og røykmaskin. Det er basic.

Mon tro om jeg ikke også bør ha med discolys, røykmaskin og karaokeanlegg når jeg presenterer min neste kake også. Sånn i tilfelle noen skulle finne på å prøve å gjøre seg opp sin egen mening. Mine bakekunster trenger definitivt ekstra promotering også når det skal spises.

Som dette.

MED drakten, selvsagt. Man følger da oppskriften!

Om ikke annet så for å overdøve ropene om hjelp når jeg stapper baksten ned halsen på de utakknemlige spisende som bare ikke skjønner hvilket underverk de nettopp har fått servert.

Husmorhelvetet – kakeuløkka

Lin — Thu, 26 Aug 2010 12:26:54 +0000

Ferden inn i husmorhelvetet fortsetter og jeg… jeg er skrekkslagen.

Du skjønner, mamma fyller 60 år i dag. Og mødre som har bursdag bør aller helst få ønskene sine oppfylt, ikke sant?

Vel. Vet dere hva den sadist… eh… min kjære mor fant det for godt å ønske seg? Av meg?! En hjemmebakt kake! *skingrestemme*

Akkurat som da hun ga alle fem ungene munnspill i julegave blir jeg sittende og lure på hva jeg har gjort mot henne for å fortjene dette.

Du skjønner: Jeg kan ikke bake.

Jeg har funnet en eneste oppskrift som jeg faktisk får til og den tviholder jeg på til nesten all slags bruk. Så får det heller være at det er fastelavnsboller og de vanligvis hører hjemme rundt… la meg se… fastelavn. For å dekke over at jeg har kun denne ene bakegreia på reportoaret kaller jeg dem andre ting. Som Regnværsboller. Eller “Siste feriedag før skolestart”-boller.

Men mamma ønsket seg ikke boller. Åneida. Hun ønsket seg kake, hun. Og pokker heller. Kake skal det bli. Om jeg så dør i en Kenwood-ulykke av det! *ikke dramatisk i det hele tatt* Eller, mest sannsynlig: Om kaken blir skikkelig vond. Hun ba om det.

Bring. It. On!

Psykodrittsekkmøkkamannen er med andre ord pisket avgårde for å hente ingrediensene jeg trenger for dette nye kapittelet i Husmorhelvetet. Oppskrift er funnet og balltre er lokalisert. Du vet. I tilfelle oppskriften saboterer alt. For da kan det da umulig være min skyld, kan det vel? Om kaken blir helt forferdelig? Neeida!

Jeg gyver løs på oppgaven under mottoet “Null peiling – Yes we can!” og håper på det beste.

Og mens jeg sitter her og venter på ingrediensene tenker jeg på andre ting som er skyld i at jeg er kommet i kakeuløkka. Og vet du? Jeg tror det er kjøkkenet. Av alle kjøkken jeg har hatt tilgang på så er det nemlig ingen av dem som har lignet noe særlig på tv-kjøkkener.

Se f.eks. på dette. Jeg er ingen stor fan av stramme linjer og deprimerende farger, så det må jo bli noe som dette. Jeg skal vedde for at alt…absolutt ALT ville ha vært annerledes om jeg bare hadde et kjøkken som Rachael Ray.

Du ser det du også, ikke sant? Hvordan jeg bare simpelthen ville ha vært en tryllekunstner på kjøkkenet om jeg bare hadde hatt de riktige omgivelsene. Helst med god lyssetting og et applauderende publikum.

Vel. Jeg har ikke et sånt kjøkken. Og publikum er muligens mer skrekkslagent/sjokkert enn applauderende, mistenker jeg.

Men kake skal det søren meg bli. Om jeg så må servere det i suppeskål. Og siden man jo skal synge til planter for at de skal vokse seg fine, så får også ingrediensene en egen velfortjent sang.

Hah!

Og der kom jeg på enda en ting jeg trenger på kjøkkenet mitt.

Discokule.

Ikke rart det går dårlig for meg på kjøkkenet.

Jeg har ikke engang discokule.

Gratinert fisk i form

Lin — Thu, 19 Aug 2010 15:09:45 +0000

Foto: Alf Børjesson/Eksportutvalget for fisk

Husmorhelveteprosjektet er i gang. Etter mange måneders nærkontakt med veggen er jeg i ferd med å sakte men sikkert plukke meg opp etter nakkeskinnet og jobbe for de små glimtene av den moren jeg pleide å være. Du vet. Da man hadde sånne fine ting som kapasitet og lignende.

Ouch. Den var kanskje litt vel ærlig. Men sånn er det og det blir for stusselig å bare sitte helt taus fordi det man har å si ikke bare er happisnappi rapporter fra et liv der alt går på skinner, ingen får diagnoser og tid og krefter alltid strekker til.

Uansett.

Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle være überflink og satse på fisk. Og bevæpnet med denne oppskriften fra DinMat satte jeg i gang med handlingen av ingrediensene. (Jeg doblet det, da. Du vet. Stor familie og alt dette.)

Ingredienser:

750 gram filet av torsk eller hyse
1 pakke fiskesaus (Jeg brukte Lofotens fiskesaus)
400 gram grønnsaker (Jeg valgte frossengrønnsaker. Viltblanding og den blandingen med brokkoli i)
100 gram ost til gratinering
800 gram poteter (tilbehør)

Det gikk helt supert. Det var tilbud på både Norvegia og frossen torsk på RIMI. Attpåtil traff jeg på lillesøster og hennes forlovede, som kikket anerkjennende i den ultrasunne handlekurven min. Jackpot!

Jeg følte meg med andre ord ekstremt flink da jeg kom hjem. Før det sakte, men sikkert gikk opp for meg at det antageligvis ikke holder å være flink i butikken. Man må faktisk lage helvetet også. Og jeg var jo så sliten av all denne flinkheten at jeg mest av alt hadde lyst til å bestille pizza til middag.

Men når man nå er en superhusmor in training så er det jo bare å ta seg selv i nakken og sette i gang. Denne gangen helt uten tilskuere som sier man er sunn og flink. *mumle*

Her er fremgangsmåten jeg brukte:

Sett på potetene
Varm opp ovnen til 180 grader
Lag sausen etter anvisningen på pakken
Bruk en stekeform (lasagnaformen brukte jeg) og legg de frosne grønnsakene i først.
Deretter legger du på fisken i porsjonsstykker
Ta salt og pepper på fiskestykkene
Hell sausen over
Strø revet ost på toppen
Stek i ca. 15 minutter på 180 grader

Det så jo enkelt ut, ikke sant? Vel, velkommen til Husmorhelvetet. Ok, det var kanskje litt dramatisk. Men sannheten er at da jeg hadde gjort alt dette, så ventet jeg. Og ventet. Og ventet. 15 minutter gikk og fisken var fortsatt frossen i midten. 15 minutter til gikk og nå var den sånn passe. Og sånn holdt det på en god stund. Kanskje er det ovnen min som er rar. Eller kanskje lasagneformen ble for avlang og stor og det egentlig var meningen at sausen skulle dekke mer enn den gjorde.

Uansett; Da retten endelig var ferdig var den faktisk en stor hit hos alle bortsett fra en. Så jeg kommer nok til å prøve å justere den litt mer etterhvert.

Neste gang skal jeg definitivt bruke mer saus. Og den purren jeg hadde kjøpt for å være vill og gal og legge til egen ingrediens hadde jeg jo glemt. I tillegg ville jeg nok til en annen gang ha valgt grønnsaksblanding med mindre blomkål og enda mer brokkoli og rosenkål.

Med andre ord: En ok fiskeoppskrift, men jeg vil nok prøve å forandre den etterhvert for at den skal bli enda bedre.

Til dessert slang jeg inn noen kanelsnurrer (de frosne, ferdiglagde sådan) i ovnen. Jeg mener, ærlig talt. Det er da måte på hva man skal kreve av seg selv når man er en evig kjøkkennovise, altså!

Regnværsboller

Lin — Wed, 18 Aug 2010 12:51:09 +0000

Ok. Dette innlegget har ingen annen funksjon enn at jeg får skrytt av gårsdagens innsats på husmorfronten. Gudene skal vite at jeg trenger de anledningene som byr seg.

Det var den aller siste sommerferiedagen før skolene begynner å hanke inn elevene, og siden en forespeilet telttur ble avlyst tidligere på grunn av dårlig vær, var det greit å finne på noe ekstra for ungene. Og dermed ble det hjemmebakte boller.

Etter den samme idiotsikre oppskriften jeg oppdaget for noen år siden.

Oppskriften er til en stor porsjon, men siden vi er ganske mange pleier jeg å doble den.

Ingredienser:

9 dl melk
300 g melis
150 g smør (jeg bruker Melange)
75 g (1,5 pk.) gjær
2 egg
2 ts. kardemomme
ca. 1,5 kg hvetemel
egg til pensling

Fremgangsmåte:

Kok opp melken.
Tilsett smøret og melisen. La det smelte og avkjøl blandingen til 37 grader.
Rør ut gjæren i litt av væsken og hell så i resten.
Tilsett sammenvispet egg, kardemomme og mel til en glatt og smidig deig.
La den heve til dobbel størrelse, ca. 45 minutter, under plast.
Ta deigen opp og trill den til boller.
Etterhev bollene under plast/rent kjøkkenhåndkle på platen.
Pensle dem med sammenvispet egg (jeg blander også inn litt vann med egget).
Stek bollene ved 225-250 grader i 8-10 minutter.
Avkjøl bollene på en rist

Vi lekte at det var fastelavns i går, så vi hadde krem til bollene og drysset melis på.

Dette bør kanskje med på listen over ting jeg ser frem til ved høsten…