Fullt Hus » Humor

Når BP søler kaffe

Lin — Sat, 12 Jun 2010 20:59:06 +0000

For mer info: TV2,VG

“See that girl, watch her scream, kicking the dancing queen”

Lin — Fri, 15 Jan 2010 11:42:13 +0000

Synes du de gode gamle sangtekstene begynner å bli kjedelige og forutsigbare?

Da bør du sjekke en Kissthisguy.com. Siden er full av eksempler på eh… alternative sangtekster. Eller, det er vel mest hvordan de trodde teksten var. Akkurat som jeg med overbevisning pleide å synge at alle duene ” fløy omkring mellom tærne”. Bare tekstene på Kissthisguy som regel er enda morsommere. Og ved hvert eksempel finner man historien rundt denne alternative måten å synge på.

Noen favoritter har jeg funnet allerede:

“See that girl, watch her scream, kicking the dancing queen” fra ABBAs Dancing Queen.

“Might as well face it your a d**k with a glove” fra Robert Palmers Addicted to love, som noen trodde handlet om en viss popstjerne…

“Steak and a knife, Steak and a knife” fra Bee Gees Staying alive.

Eller hva med Madonnas berømte “Like a virgin touched for the thirty-first time”?

Og alle kan vel kjenne igjen sangen fra Ghostbusters?

“Who ya gonna call? Those bastards!”

Mette-Marit om ADSL

Lin — Thu, 17 Sep 2009 22:13:39 +0000

Ja, eller Pernille Sørensen sin versjon, da.

Stoltenberg og Lettraurene

Lin — Wed, 16 Sep 2009 01:36:13 +0000

Valget gikk ikke helt som jeg hadde ønsket meg, men sånn er det nå engang.

Det jeg derimot kan er å glede meg over er andres glede. Eventuelt humre litt godmodig av dem. Jeg er litt rar sånn. Jeg liker det ikke når politikere blir for finslipte og glatte.

Dette er klipp fra en 1. mai-tale som kanskje eller kanskje ikke ble holdt etter et ekstra festlig lag. Av en eller annen grunn forestiller jeg meg at Stoltenbergs kone fikk en liten reprise av denne talen da han kom hjem etter valgvaken. For noe sier meg at det må ha vært et særdeles festlig lag etter denne seieren.

Men nå. Over til Stoltenberg og Lettraurene.

(Du vil skjønne hva jeg snakker om et stykke ut i klippet. )

Den vanskelige mammaen

Lin — Sun, 05 Jul 2009 20:00:41 +0000

I dag leste jeg en artikkel som traff rett i hjertet. Og selv om jeg ikke på langt nær har de samme utfordringer som denne mammaen står overfor, så synes jeg at jeg kjenner meg litt igjen.

For du skjønner…

Jeg er mamma til en fantastisk gutt. En sjarmerende, kjærlig, engasjert, humoristisk og utfordrende gutt som er litt annerledes enn andre gutter. Da mitt første barn ble født, ble jeg en mamma. Da dette barnet ble født, ble jeg en vanskelig mamma.

Å være mammaen hans er et privilegium. Et krevende privilegium, noen ganger. Jeg vinner nok aldri noen pris som “årets mor” i en verden der man måler foreldres dyktighet utifra barnets atferd. For kunnskapsløsheten om hva som ligger bak finner man de fleste steder. Men jeg har etterhvert lært meg å sette pris på “Holland“.

Men det er en ting som jeg synes er både utmattende og frustrerende. Og det er å måtte være “den vanskelige moren”.

Da jeg selv gikk på skolen, var det “min” arena. I alle fall før tenåringsopprøret nådde meg også i en periode. Men ellers… lærerdatter som jeg var, var jeg rimelig godt kjent med skolemiljøet. Jeg kom som regel godt overens med lærere og i karakterboka fra ungdomsskolen var det gode tilbakemeldinger. Både faglig og i forhold til meg som elev.

Nå er jeg tilbake på skolearenaen. Denne gangen som mor. Og hadde man skulle fått karakterbøker nå som mor… vel, jeg kan vel bare si at jeg er glad for at man ikke får det. Dagene som lærerens favoritt er talte. Jeg er en vanskelig mor.

Som mor til et funksjonshemmet barn er man ofte nødt til å være vanskelig for å være sitt barns advokat. Kommunene er fattige og det er sjelden noe som kommer helt av seg selv.

Jeg er den vanskelige moren som klager på tildelte ressurser. Som klager til Fylkesmannen. Som maste i flere år på PPT for å få gutten utredet. Som krever kompetanseheving i skolen. Som krever kompetanseheving for seg selv. Som søker og klager. Helt til Fylkesmann og Trygderetten. Som krangler seg inn på foreldreveiledningskurs og reiser til et annet fylke annenhver uke for å gå på det.

Det er ingen monstre jeg kjemper mot. Tvert imot. Det er engasjerte folk som jobber i et system der det alltid mangler noe. Penger, personale, ressurser til kompetanseheving og så videre. Særdeles likandes folk som det ikke er moro å være vanskelig mot i det hele tatt. Og jeg tror kanskje at de heller ikke synes det er særlig artig å være “vanskelige” tilbake. Men de har ikke ubegrensede midler og myndighet de heller.

Som regel fungerer det greit nok sånn rent sosialt. Tonen er som regel høflig og god. Vi setter pris på hverandre.

Men det hender også at frustrasjonen topper seg. At man er sliten og frustrert. At man ser så tydelig at ting MÅ gjøres, men vet at man ikke får det til selv. Et eksempel er skolebøker som forsvinner. “Hjemmet må passe på” VS “Skolen må sørge for ekstra boksett”. Frem og tilbake. Eller “PPT må jobbe raskere, observere mer”.

Jeg ser også at det holder hardt mellom fagfolkene også noen ganger. “PPT må sørge for”, “BUP har ansvar for”, “Skolen har ikke” og “Kommunen burde sørge for”. Og jeg er den vanskelige mammaen som må ta opp kampen. Krangle helt opp til Fylkesmannen slik at skolen får tildelt de midlene de trenger. Mase på PPT så BUP får de testene de venter på. Det er noen spilleregler som begrenser hvor vanskelige fagfolkene kan være mot hverandre. Derfor er det som regel foreldrene som må gjøre det. BUP setter pris på at jeg legger press på PPT. Skolen setter pris på at jeg klager og anker til de får nok midler.

Jeg blir ikke lei av sønnen min. Men det hender at jeg er sliten. Ikke av ham. Men av å være den vanskelige mammaen. Av å være “vrang” og kravstor overfor hyggelige mennesker som også vil det beste for gutten. De kan ikke alltid klage slik jeg kan. Til f.eks. Fylkesmannen. På noen måter er de også avhengig av at jeg er vrang. At jeg sørger for at nok timer og ressurser tildeles.

Jeg vet ikke, jeg.

Jeg skulle vel egentlig bare ønske at tilbudet sto i samsvar med behovet. At man slapp å slåss om midler i en fattig kommune. At det var ressurser nok for å heve kompetansen slik at jeg slapp å være mitt barns advokat hele tiden. For jeg tviler ikke et sekund på at det er utrolig mange engasjerte og flinke folk som jobber med barnet mitt. Og jeg tror at kanskje de også er lei og slitne av å måtte slåss. Av å måtte si nei så ofte.

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte være den vanskelige mammaen så ofte for at barnet mitt skal få en god start på livet sitt.

Jeg kunne kanskje få lov til å være en grei mamma istedet?

Kinky møbler

Lin — Sun, 14 Jun 2009 22:04:08 +0000

Vampus og meg

Lin — Thu, 21 May 2009 16:48:48 +0000

Psykodrittsekkmøkkamannen gjør mye husarbeid.

Hva kan jeg si? Jeg er flinkere til å delegere enn å vaske.

Men nå har jeg en god unnskyldning for å la være. Neste gang mannen ber meg om å gjøre et eller annet som overhodet kan minne om husarbeid, kan jeg nemlig minne ham om hva som skjedde med Vampus og spørre ham med anklagende blikk og skingrestemme om han virkelig har lyst til at jeg skal miste jobben!

“Jaha! Og dersom jeg tar ut av oppvaska, HVA MENER DU AT VI SKAL LEVE AV DA?!”

For dere er vel enige med meg, dere som bor i datamaskinen min? Det er tross alt ganske ille at psykodrittsekkmøkkamannen prøver å få meg til å risikere jobben på denne måten? Dette er jo nesten like ille som stolkastingen og flintstekovergrepet tilsammen, synes jeg.

Planen er klar.

Tilsett litt PMS, og saken er i boks.

Dette blir bra.

hikstelatter

Lin — Sun, 30 Nov 2008 00:53:17 +0000

Noen ganger er det virkelig ikke lurt å endre overskriften og pinge Bloggrevyen uten å tenke seg om.

Jeg skrev et innlegg om “Å føles seg som en vinner”. Etter at innlegget var ferdig, føltes det i grunnen riktig å endre overskriften til “Å stå støtt”. Så da gjorde jeg det.

Og pinget Bloggrevyen.

Helt uten å tenke på at innleggets første setninger kanskje også burde redigeres.

Så meldingen som nå er sendt ut til “de tusen hjem” er altså:

Å stå støtt

Det gjør jeg i dag. Rart, i grunnen, siden jeg sikkert burde furte over å være ute av Tordenbloggen.

Altså: det er ikke rart at jeg står støtt. En skulle tro jeg var en dranker uten like her. Eller at jeg hadde for vane å finne trøst i flaska hver gang jeg ryker ut av bloggkonkurranser.

*plukker salat fra mellom tærne mens lattertårene triller*

Glimrende idé!

Lin — Mon, 22 Sep 2008 18:56:20 +0000

Jeg skjønner ikke hvorfor alle er så negative til dette, jeg. Men det er nok bare fordi de ikke ser mulighetene her. Men jeg, jeg er jo som nevnt en veldig positiv person som har bestemt meg for å virkelig tiltrekke meg positive ting. Jeg har jo tross alt sett lyset. Og nå lar jeg meg altså inspirere av denne gla’nyheten.

TrønderTaxi har nemlig funnet ut at det er rom for forbedringer i sine takster. Tenk det; hele tiden frem til nå så har forhåndsbestilte drosjer kommet i tide helt gratis. Men TrønderTaxi tar grep og gjør noe med den saken.

Fra nå av vil de innkreve en femtilapp i gebyr for å møte opp til avtalt tid. Og jeg, som er av det positive slaget ser altså hvilke muligheter jeg har til å gjøre noe av det samme.

I lengre tid har jeg nemlig tilbudt mine “i tide”-tjenester helt gratis. Nå er det slutt.

Følgende prisliste er et foreløpig utkast:

Komme tidsnok på jobben (kveldsvakt) : 250,-
Komme tidsnok på jobben (dagvakt) : 500,- Alle vet jo hvor tungt det er å stå opp om morgenen!
Levere tilbake bibliotekbøker innen fristen: 75,-
Levere tilbake bibliotekbøkene før første purring: 10,-
Ankomme matbutikken tidligere enn 30 sekunder før stengetid: 50,-
Levere tilbake filmer jeg har lånt i tide: 75,- Her har jeg jo et problem, i og med at jeg for det meste leier filmer rimelig via BraFilm eh… unnskyld, det er LoveFilm de heter nå, der det ikke er noen innleveringsfrist. Nå kan det kanskje lønne seg å satse på vanlig filmleie istedet.
Ankomme familiemiddager i tide: 150,-
Ankomme større festligheter som bryllup, konfirmasjon og barnedåp i tide: 300,-
Betale regninger innen fristen: 10% av regningens sum, minimum 75,-
Publisere bloggposter regelmessig: 25,- per leser
RSS-sammendraget fra bloggen ankommer din mailboks til avtalt tid: 10,-

Som du ser er mulighetene uendelige her. Noen vil kanskje si at dette er å dra det litt for langt. At det å kreve gebyr for å komme tidsnok er ganske sleipt. Men dette er negative mennesker som du ikke må finne på å tro på. Dersom du vil leve i harmoni med universet og tiltrekke deg positive hendelser så er det best at du bare betaler. Helst med en gang. Universet sier at det er best for deg.

Takk.

Manneforkjølelse

Lin — Mon, 01 Sep 2008 20:36:58 +0000

Inspirert av en stakkars, stakkars, STAKKARS medbloggers lidelse, måtte jeg bare republisere denne posten.