Folk er så negative, altså.

Her har en fagorganisasjon oppdaget hvordan en arbeidsgiver omtenksomt bidrar til et varmt og forståelsesfullt arbeidsmiljø for kvinner i menstruerende alder og hva er reaksjonen? Utakknemlighet.

De menstruerende kvinnene får nemlig anledning til å ta på seg et rødt armbånd for å diskret signalisere at de trenger flere toalettpauser enn andre.

Enkelte mener at dette er uhørt. Dem vil jeg minne om at rødt er kjærlighetens farge, noe som burde være nok i seg selv. Siden disse “enkelte” jeg prater om ser ut til å ha litt tungt for det og fortsatt ikke ser det positive i dette arbeidsmiljøtiltaket, vil jeg nå forklare enda mer.

Istedet for å avvikle denne omsorgsfulle praksisen, synes jeg heller man bør utvide den. De røde båndene er en god start, men her er det mye mer å hente! For det første er det jo forskjell på mens og mens. Noen ganger trenger man kanskje et vinrødt armbånd med blylodd i for å signalisere at dette er jaggu heavy saker. Andre dager, derimot, er det muligens nok med et mer rustfarget et, for å signalisere til alle at “Nå, folkens, nå er jeg snart ferdig!” Det ville jo tross alt vært litt kjipt å bare la kolleger ta del i nedturene. De bryr seg, jo!

Her er det med andre ord rom for et mer nyansert opplegg. Blødninger fordi man har kobberspiral krever jo et helt annet toalettregime enn småblødninger fordi man nettopp har fått satt inn hormonspiral. Altså bør armbåndene på en enkel måte signalisere dette. Jeg anbefaler at man lager en tilhørende håndbok slik at nye medarbeidere raskt kan komme inn i systemet.

Men som vi alle vet: Det er ikke bare menstruerende kvinner som kunne ha trengt et signalsystem.

Tenk bare på de som for eksempel er på jobb til tross for løs mage. Hvor er omtenksomheten rettet mot dem? Hvor er de sennepsgule armbåndene med islett av brunt? Hæ? Jeg bare spør. Med et slikt armbånd ville kanskje den ansatte motta et trøstende klapp på skulderen, klar bane til toalettet og, hvis sjefen virkelig er omtenksom, toalettpapir av mykeste sort. Ja, her er det sågar muligheter for litt sinksalve diskrét plassert ved toalettet også. Ingenting sier “Sjefen din bryr seg om deg” som en tube salve for sår stump.

Forstoppede kan ha en annen farge. Noen har foreslått hvitt. Dette ville kanskje kunne utløse en avis på veien mot toalettet for nok et nytteløst forsøk. Og, som vanlig; her er det muligheter for litt ekstra omtanke. Hva med en salve Sheriproct diskrét levert inn under døren? Noen heiarop fra kolleger? Et stjerneark kan også virke motiverende. “Nei nå har jammen Johan vært dyktig, folkens! Endelig løsnet det for ham og nå kan vi sette en blank og fin gullstjerne på stjernearket hans. Kom igjen, nå! Gi Johan en skikkelig applaus, dere!”

En gruppe som stadig glemmes er de inkontinente. Og om du tror det holder med kun en farge her, har du virkelig ikke forstått kompleksiteten innen feltet. Noen slipper kanskje noen dråper urin ved et kraftig latteranfall eller trampolinehopping. Andre tisser mer. Vi må heller ikke glemme at det er mulig å være inkontinent for både urin og avføring. Her bør arbeidsgiver inn og inkludere disse arbeidstakerne i armbåndsystemet. Trampolinetesten bør for øvrig bli en naturlig del av ethvert jobbintervju slik at den ansatte får riktig utvalg armbånd å variere med når han eller hun skal begynne den spennende ferden det er å bli et del av et moderne og støttende arbeidsmiljø.

Nå bør ikke dette systemet være kun for at sjefen skal få innblikk i sine ansattes toalettvaner. Kommunikasjon går begge veier. Det er derfor avgjørende at sjefen også deler og dermed viser at han eller hun ikke er hevet over sine ansatte. Vi må tross alt alle på toalettet. Dette er noe vi har felles, enten vi er direktør eller jobber på gulvet.

Vi bør virkelig verdsette denne nye oppdagelsen med alle dens iboende muligheter, men dessverre gjør ikke alle det. Enkelte er faktisk negative innstilt, men sånn har det jo alltid vært med nyoppdagelser. Noen henger rett og slett bare ikke med i tiden.

Jeg har en visjon, jeg. Ja, det har jeg faktisk. Om et arbeidsmiljø der forstoppede Johan, inkontinente Inga, menstruerende Hege og løsmagede direktør Svendsen sammen kan finne mening og fellesskap i det som knytter oss alle sammen. Ja, med mindre menstruerende Hege også har det man kaller “mensmage” og tar all oppmerksomheten fra de andre, da.

Vårt kortsiktige mål bør være å utarbeide nasjonale retningslinjer for fargekodede armbånd som signaliserer våre indre landskap.

Da er vi kommet et lite skritt på veien mot det ultimate jobbfellesskapet som vi alle bør strebe etter på lengre sikt. Nemlig dette:

Jeg ser for meg personalmøter, medarbeidersamtaler… ja, for ikke å snakke om teambuilding. Det er viktig at sjefen får vite nøyaktig hvordan du føler deg. Også i fordøyelsessammenheng.

På denne måten vil vi få et varmere, mer effektivt og ikke minst, profesjonelt arbeidsmiljø der vi fokuserer på de riktige tingene.

Dette er fremtiden, folkens!

I dag er det bare 6 uker igjen til julaften.

Er du som meg har du antageligvis ikke begynt med så mye av selve julestria. Men ting er allikevel litt annerledes enn det pleide å være før i tiden. Ja, tro det eller ei, det er til og med håp for rotehoder som meg! Med litt hjelp, da.

For eksempel hjelper det å ha tatt en declutteringrunde i forkant av juleforberedelsene. Det er utrolig mye lettere å få huset klart til jul om man ikke leker skrotnissens jul.

En annen viktig ting er julekontoen. Julesparingen begynner om sommeren her i huset og jo mer dreven jeg blir i å bruke fordelingsnøkkelen, jo mindre overraskende kommer utgifter til jul og andre ting. Noe som også gjør meg litt friere i forhold til når jeg f.eks. begynner å kjøpe julegaver. Tidligere ble det gjerne til at man ventet på julelønningen i håp om at den halve skatten ville berge julebudsjettet. (Hint: Den gjorde ikke det. Det er da måte på hvor mange kroner halv skatt utgjør og januar var som regel en kjip måned av flere grunner enn at julelysene ble pakket vekk.)

Mannens planer for juleverksted begynner å ta form. Han påstår at det er “for ungene” han gjør det, men med tanke på hans verktøyfetisj og en nesten urovekkende trivsel i snikkarbod… eh… garasjen stiller jeg meg noe tvilende til at dette kun er for ungene, altså.

Og hold dere fast nå, for nå kommer en sjokkmelding:

Selv om det er 6 uker igjen til julaften er det ikke like lenge til julekalender, luciafeiring, juletrefester og fandens oldemor. Det er kanskje vanskelig å tro, men det er sant. Ting starter før julaften! Dette faktumet pleide å komme som et kjempesjokk på meg. Hvert. Eneste. År.

Hva kan jeg si? Jeg har litt tungt for det, tydligvis. Datteren, derimot…

Uansett; I IO-bloggens arkiv har jeg funnet frem noen innlegg fra tidligere år, tørket støvet av dem og joda, med noen justeringer var de like gode som nye. Så her har du et lite utvalg når hyperventileringen har roet seg og du er klar for å tenke juleforberedelser:

• Gå på julemarked! (Forslag til julemarkeder og litt info)
• Tips til julekalenderen (For de som vil lage pakkekalender)
• Aktivitetsforslag til julekalenderen (For de som vil lage en aktivitetskalender)

En ting er i alle fall sikkert. Det er 6 uker igjen til julaften og jeg ser også dette året for meg en koselig og morsom førjulstid. Jeg nekter å slippe den drømmen. Pokker heller!

We will have fun or die trying!

Jah!

Varme

Det er meldt en kaldere høst enn vanlig, så det kan være greit å sette i gang. Her i huset betyr det bl.a. at vi må tette noen dør- og vinduslister som har noen glipper bedre. Vi er også så heldige at vi har peis, så her i huset betyr det også å skaffe ved. (Om noen har noen tips om vedkjøp, tar jeg gjerne imot. Jeg er helt ny på dette.)

NB: Husk Brannvernuka og tipsene for bedre brannvern.

Bøker

Det har ikke blitt så mye lesing i det siste, men høst og bøker passer jo ypperlig sammen. Høsten er også tiden for nye utgivelser, så det kan jo være lurt å følge med litt og se om noe fenger. Turer til biblioteket er heller ikke å forakte.

Frukt, bær og grønnsaker

I dag sendte jeg med ungene oppskåret frukt i den praktiske Bendit-boksen jeg kjøpte for 12,90 på Rema 1000. Det tipper jeg blir en hit å avslutte lunsjen med. Ellers har vi kost oss med deilig grønnsaksuppe, datterens hjemmelagde vegetarpizza og selvplukket mais.

Varme klær og mer

Det er på tide å forberede seg til vinteren. På Pengevett har vi et eget forum for gode tilbud, der brukerne rett som det er tipser hverandre om gode tilbud. Det kan kanskje være lurt å følge med på?

Ellers må jeg jo innrømme at jeg har en viss svakhet for typisk “mammabutikker” på nett, så det er kanskje ikke så rart at jeg også vil benytte anledningen til å nevne at Mammabutikken.no selger flotte vognposer nå og at man får tak i kule strømpebukser til barna hos Filifjong. Jeg oppdaget begge i forumet til InspirasjonOnline.

Økonomikontroll

Det er ikke så lenge igjen til jul, strømregningene blir høyere og på nyåret har vi jo litt tøffere regningsmåneder. Hva med å gjøre januar til en bedre måned denne gangen? Eller hva med å gjøre alle måneder til bedre måneder? Selv har jeg merket stor forbedring med å bruke Fordelingsnøkkelen på inntekten. Rom ble ikke bygget på en dag og alt det der, men jammen kommer man langt på vei med litt planlegging.

Juleforberedelser

Husker du da jeg fortalte om julehandelen vår for noen år siden i En slags julefortelling? Vel, det er utrolig hva litt planlegging kan ha å si.

Nå er det bare litt over 13 uker igjen til julaften og ca. 10 til julekalenderstarten, og jeg kan love deg at tiden flyr. Allikevel føles det for tidlig å henge opp julelys, altså. Slapp helt av. Jeg er ikke så gal. Tror jeg. Men juleforberedelser kan være så mangt. Man kan f.eks. legge til rette for en mer stressfri førjulstid.

Jeg gjør det ved hjelp av bl.a. kontrolljournalen (så jeg får rutiner bedre på plass i hverdagen og er ajour med ting som skal gjøres i og rundt huset), decluttering (så vi har fått rensket huset fri for unødig skrot og selve julerengjøringen går lettere) og julesparing.  Og det henger jo litt sammen dette også. Under declutteringen finner man kanskje ting og tang som kan selges og dermed får du kanskje fylt opp julekontoen enda mer. Når julen nærmer seg enda mer og jeg vet mer om hva jeg har på julekontoen, kan jeg f.eks. benytte meg av Julegavesystemet i Excel som et medlem delte med resten av oss på InspirasjonOnline for noen år siden.

Ut på tur!

“Kom deg ut. Luften har godt av deg!”, pleide min stefar å si for å sørge for at vi ungene fikk frisk luft og røde kinn. Noe som sikkert var bra. Jeg var en sofagris allerede da. Det er noe helt annet med Daisy, som går helt rundt seg selv av glede når hun og Ludvigsen skalbli med på tur.

Turer ut er som regel positivt for både store og små. Enten man går en klar og fin høstdag, drar på lommelykttur i mørket eller har mulighet for å grille pølser på bål etterhvert.

Hva med å la seg inspirere av Uteloggen? En småbarnsmammas innsats for å gi barna sine 100 uteopplevelser i løpet av et år. Uteloggen har også egen Facebookside, der man kan logge sine egne turer ut i frisk luft.

Denne lista kan sikkert bli lenger. Og kanskje den gjør det.

Hva med deg? Har du noen planer for denne høsten?

]]> http://www.fullthus.com/blogg/hosten-er-tid-for/feed/ 2 http://www.fullthus.com/blogg/brannvernuka-noen-tips/ http://www.fullthus.com/blogg/brannvernuka-noen-tips/#comments Mon, 13 Sep 2010 12:56:38 +0000 Lin http://www.fullthus.com/blogg/?p=3212

Neste uke er det brannvernuke. Her er noen tips om hva man kan gjøre da. Hvis du synes listen blir litt overveldende eller at du ikke får gjort alt akkurat den uka, så husk at noe er bedre enn ingenting. Ikke dropp hele greia fordi du ikke får gjort alt!

Lag en brannplan

Hvis det først brenner er det viktig at alle vet hva de skal gjøre. Sett dere ned, lag en plan for familien og aktiver hele familien. De små barna kan kanskje tegne branninstruksen?

Her er et forslag:

SMÅ BARN:
1. Rop “Brann! Brann!” så høyt du kan.
2. Vent på rommet til en voksen kommer og henter deg. Ikke gjem deg!
3. Gå sammen med den voksne ut av huset og til møteplassen dere har avtalt.

STØRRE BARN:
1. Redd andre ved å rope “Brann! Brann!” og hjelp hverandre ut.
2. Hvis du har tid, varsle brannvesenet ved å ringe nødnummeret 1-1-0.
3. Hvis du har tid, lukk dører og vinduer.
4. Gå raskt ut av huset.
5. Still opp på møteplassen.

VOKSNE:
1. Redd andre ved å rope “Brann! Brann!” og hjelp hverandre ut.
2. Pass på at alle barn kommer seg ut til møtestedet.
3. Varsle brannvesenet ved å ringe nødnummeret 110.
4. Hvis du har tid, lukk dører og vinduer.
5. Hvis brannen er liten, forsøk å slokke. Ta ingen sjanser.
6. Gå raskt ut av huset og til møteplassen.
7. Tell opp antall personer, og ta i mot brannvesenet når de kommer.

HUSK:
Branninstruksen må oppgi en trygt møteplass på utsiden av boligen, slik at alle vet hvor man kan finne hverandre i tilfelle man må evakuere fra huset. Møteplassen må være enkel å huske, f.eks. “ved sandkassa”, “i oppkjørselen”, “ved flaggstanga” eller lignende.

Tilpass gjerne branninstruksen etter barnas alder og modenhet, plassering av soverom og mulige rømningsveier. Branninstruksen må deretter prøves ut i en brannøvelse, slik at dere finner eventuelle punkter som bør justeres eller gjøres tydeligere.

Kilde

Arranger en brannøvelse hjemme

Du finner gode råd, også om hvordan man skal gjøre det uten å skremme barna for mye, her. Melder dere ifra om at dere deltar i Nasjonal brannøvelse her, kan dere også være med i trekningen av brannsikringsutstyr verdt opptil 25 000,-

Besøk en brannstasjon på åpen dag

Hele 345 brannstasjoner over hele landet inviterer til åpen dag i anledning høstens brannvernuke. Besøk en brannstasjon og se hvordan brannfolkene har det på jobb! Du får lære mer om brann og brannvern, delta i konkurranser, prøvesitte brannbilene og mye annet. Ta gjerne med søsken, foreldre, tanter og onkler, bestemor og bestefar.

Du finner en oversikt over hvilke brannstasjoner som arrangerer åpen dag her. Som du kan se av bildene i bildegalleriet er det noe for alle.

Bytt batteri i røykvarsleren og sjekk brannslukkingsapparatet

Å bytte batteri er greit nok. Men hvordan kontrollerer man egentlig brannslukkingsapparatet? Her er noen punkter.

1. Sjekk at manometerpilen står på det grønne feltet.
2. Vend apparatet opp og ned for å hindre at pulveret klumper seg. Holder du øret inntil beholderen, skal du kunne høre at pulveret flytter seg.
3. Sjekk også at plomberingen er intakt og at det ikke er skader på apparatet.

Pay it forward

Det er ikke bare bare for en gammel eller ufør kropp å klatre opp for å bytte batteri i brannvarsleren og/eller sjekke brannslukkingsapparatet, så disse menneskene er ekstra utsatt. Vet du om noen som kunne hatt bruk for at akkurat du tok turen og gjorde dette for dem? Da kan brannvernuka være en god anledning til å gjøre det.

Spre det!

Fortell andre om brannvernuka.

Har du forslag om flere ting man kan gjøre i brannvernuka?

Fortell!

Vi har besøk i heimen. Og den hypre tar ansvar og skal lære besøket, tantebarnet mitt, om hvordan man egentlig lager hans spesialitet. (Toro Lasagne med en liten vri.)

Den hypre tar sin læremesterrolle med stort alvor og en “nå skal jeg vise deg hvordan det hele fungerer”-holdning man ikke kan overse.

Læremesteren: “Først må vi vaske hendene.” *bestemt regelryttermine*

Lærlingen går ut på badet og kommer ut igjen med pumpeflasken vi har med hånddesinfeksjon og spør om dette er såpe.

Læremesteren: “Nei” *gravalvorlig og beklagende*

Lærlingen: “Men kan jeg bruke den også?”

Læremesteren: “Å jada, Millemor. Bare husk på at det svir hvis du drikker det.”

Så da vet vi det. Dagens gode råd, direkte fra husets hypre. Som heldigvis innrømmer at han selvsagt ikke har prøvd å drikke desinfeksjonsmiddel. Det var visst bare ekstremt viktig at Millemor (10 år) skjønte alvoret.

Læremesteren: “Ja, du vet jo hvordan det er med disse unga.” *verdensvant mine*

]]> http://www.fullthus.com/blogg/verdt-a-vite/feed/ 0 http://www.fullthus.com/blogg/nytt-bloggprosjekt/ http://www.fullthus.com/blogg/nytt-bloggprosjekt/#comments Fri, 06 Aug 2010 19:00:41 +0000 Lin http://www.fullthus.com/blogg/?p=2911

Ja, det er ikke mitt, da. Men jeg har sansen for slike prosjektblogger og tenkte jeg skulle tipse om denne.

SuperJannike er en småbarnsmamma som til vanlig er ganske flink til å ta med seg ungene ut på tur, men som ønsker å bli enda bedre på dette. Derfor har hun nå startet “Uteloggen“. En prosjektblogg der målet er å ta med ungene ut på tur minst 100 ganger det neste året. Selv sier hun dette:

Jeg er alene med to barn annen hver uke, og egentlig er vi ganske flinke til å være ute allerede, men jeg har inderlig lyst til å gi dem røde kinn og fine opplevelser så ofte som mulig.

En av de tingene jeg virkelig har sansen for med dette prosjektet er at lista ikke legges uoppnåelig høyt.

Listen er ikke skyhøy. Om vi er ute en ettermiddag på lekeplassen, så teller det.

Noe jeg tror er selve grunnen til at dette prosjektet kan få med og inspirere flere.

I bloggen “Barn av naturen” skriver Jeanette dette:

Forskningen peker på flere ting. En er at tid i naturen forebygger stress. Det hjelper også barna til å fokusere bedre. En undersøkelse foretatt av the University of Illinois konkluderte med at barn med konsentrasjonsproblemer fungerer bedre etter utendørsaktiviteter. Andre studier peker på økte kognitive evner blant barn som har tilgang til naturlige settinger, og viser færre brudd i oppmerksomheten (som avbrytelser, det å ikke høre etter og å bli lett distrahert). Det er også et viktig poeng at ustrukturert lek (av den typen som finner sted når barn er “på frifot” utendørs) fører til økt emosjonell og sosial utvikling. De blir bedre problemløsere og kommer bedre overens med andre barn. For ikke å snakke om det en hvilken som helst mor kan skrive under på: det å få ungene ut gjør dem roligere, hjelper dem til å spise bedre såvel som til å sove bedre!

Fra artikkelen Lider barnet ditt av naturmangel?

Så kanskje du er en av dem som kunne tenke deg å hive deg på utfordringen om å komme deg ut på tur med ungene?

Begge bloggene kan anbefales og begge har også hver sin Facebookside.

Uteloggen på Facebook

Barn av naturen på Facebook

For noen år siden så jeg at noen hadde skrevet ut og hengt opp dette sitatet på vaktrommet der jeg jobbet i psykiatrien. Og jeg synes det er så bra sagt at jeg gjentar det her også.

“At man, naar det i sandhed skal lykkes en at føre menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning, naar han mener at kunne hjælpe den anden.

For i sandhed at kunne hjælpe en anden, maa jeg forstaae mere end han, men dog vel først og fremst forstaae det, han forstår.
Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min merforstaaen han slet ikke.
Vil jeg alligevel gjøre min mere-forstaaen gjeldende, saa er det, fordi jeg er forfærdelig stolt, saa jeg i grunden i stedet for at gavne han egentlig vil beundres af ham.

Men al sand hjælp begynder med ydmykelse:
Hjælperen maa først ydmyge seg under den, han vil hjeælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe ikke er at være den herskesygeste, men den taalmodigste, at det at hjælpe er villighed til indtil videre at finde sig i at have uret, og ikke forstaae, hvad den anden forstaar.”

Søren Kierkegaard: “Bruddstykke af en ligefrem meddelelse” (1895)

Oppdaget via Foreldreportalen

Nå i denne sprengkulda gjør man det man kan for å holde seg varm. Da kan det være greit å huske på brannvernet også. Så her kommer 3 kjappe spørsmål om brannvern som jeg har hentet fra InspirasjonOnline.com

Her er de:

1. Når sjekket du sist brannvarsleren din?
2. Når kontrollerte du sist brannslukningsapparatet ditt?
3. Vet du om et eldre menneske (eller flere) som kunne hatt bruk for at akkurat du tok turen og sjekket disse tingene og kanskje byttet batteri i brannvarsleren? (De er visst ekstra utsatt, fordi det jo ikke er bare bare for en gammel kropp å klatre opp og gjøre det!)

For mer informasjon:
Brannvernforeningen

Det kan være lurt å lese denne også for flere tips om brannvern spesielt nå i sprengkulda.

Det er rart med det. Jeg har lest innlegget jeg vil anbefale nå for et par års tid siden. Jeg diskuterte til og med litt i kommentarfeltet.

I dag leste jeg det igjen. Med nye øyne og utifra min situasjon per i dag. Det holder nemlig ikke å møte den berømte veggen man har “flinket” seg mot for full styrke mens man holdt ut ting man ikke burde ha holdt ut. Man skal selvsagt ha dårlig samvittighet for å ikke ha klart å brase gjennom og videre på sin ferd også, kan det virke som.

En del gode blogginnlegg har nok dette i seg. Det at de tåler gjenbruk og man kan risikere å få noe nytt ut av å lese dem en gang til når man har fått noen livserfaringer mer.

Så derfor vil jeg gjerne anbefale akkurat dette blogginnlegget i dag. Kanskje er det flere enn meg som kunne hatt nytte av å lese det? Enten det er første gangen eller reprise?

Her er det:

Å ikkje strekke til