Jeg har sagt dette før og nå i disse juleshoppingtider sier jeg det igjen.

Som noen kanskje har fått med seg, så er jeg litt opptatt av økonomi og pengevett for tiden. I den anledning har jeg lest på nett, lyttet til gratis radioprogrammer om økonomi. Og en av de tingene som slår meg som mest ødeleggende av de tingene folk sliter med er kredittkortgjeld.

Ok, den visste jeg jo fra før av, da. Man har da gjort noen blundere selv gjennom tidene.

Men det å høre folk grine fordi de ikke aner sine arme råd. Det å høre hvor sinnsykt redde mange er når de ikke vet hvordan de skal betale regningene sine. Det å lese hvordan folk sliter med drittsekkoppførsel fra kreditorer når de ikke makter å betale… For all del: jeg mener at man skal betale for seg og at kreditorer må få lov til å ta kontakt med folk. Det er ikke det dette gjelder. Det gjelder de som virkelig tråkker, sparker og spytter på folk som ligger nede. Det gjelder den totale ydmykelsen mange opplever når de ikke klarer å gjøre opp for seg. Og det gjelder de søvnløse nettene med bekymring mange sliter med, pengekranglene med ektefellen og frykten for å gå i postkassa.

Bilde: Jana Christy

Nei, jeg er fullstendig klar over at de fleste ikke kommer dit. Jeg er klar over at mange klarer å betjene sin gjeld helt fint.

Men jeg vil ikke at de jeg bryr meg om skal utsette seg for risikoen for å gå på en smell økonomisk, med alt det innebærer. Ikke for å gi meg en julegave. Jeg vil ikke at de jeg bryr meg om skal gjøre økonomisk idiotiske ting.

Jeg vil ikke ha julegaver som fører folk nærmere grøfta økonomisk. Spesielt ikke i disse tider.

Så dersom du ikke har råd og allikevel vil gi meg noe, så gjør noe annet. Bak en pepperkake, kjøp noe brukt og billig, kjøp et par polarsokker til 19,50 på Rema 1000 (jeg elsker virkelig de sokkene, helt sant!), gi gavekort på praktiske ting som barnevakt en kveld eller to, eller kanskje du kan stille opp noen timer som frivillig et sted. Kanskje Alternativ jul.

Men ikke gi meg julegaver som du måtte kjøpe på krita. Jeg vil ikke ha det. Jeg vil ikke være en del av årsaken til at du sliter med regningene i januar. Jeg vil ikke være en del av årsaken til at du ligger våken og bekymrer deg. Og jeg vil definitivt ikke være noen som helst del av årsaken til at du kanskje sitter med en ekkel klump i magen under julemiddagen eller nyttårsfeiringen fordi du vet at du egentlig har brukt mer penger enn du hadde.

Gi meg anledningen til å ta imot de julegavene jeg måtte få i år og vite at det ikke egentlig var mer enn du hadde råd til. Gi meg muligheten til å prate, le og ha det hyggelig sammen med deg. Ingen av mine beste juleminner handler om dyre ting. Absolutt ingen.

Har vi en avtale?

I dag er det bare 6 uker igjen til julaften.

Er du som meg har du antageligvis ikke begynt med så mye av selve julestria. Men ting er allikevel litt annerledes enn det pleide å være før i tiden. Ja, tro det eller ei, det er til og med håp for rotehoder som meg! Med litt hjelp, da.

For eksempel hjelper det å ha tatt en declutteringrunde i forkant av juleforberedelsene. Det er utrolig mye lettere å få huset klart til jul om man ikke leker skrotnissens jul.

En annen viktig ting er julekontoen. Julesparingen begynner om sommeren her i huset og jo mer dreven jeg blir i å bruke fordelingsnøkkelen, jo mindre overraskende kommer utgifter til jul og andre ting. Noe som også gjør meg litt friere i forhold til når jeg f.eks. begynner å kjøpe julegaver. Tidligere ble det gjerne til at man ventet på julelønningen i håp om at den halve skatten ville berge julebudsjettet. (Hint: Den gjorde ikke det. Det er da måte på hvor mange kroner halv skatt utgjør og januar var som regel en kjip måned av flere grunner enn at julelysene ble pakket vekk.)

Mannens planer for juleverksted begynner å ta form. Han påstår at det er “for ungene” han gjør det, men med tanke på hans verktøyfetisj og en nesten urovekkende trivsel i snikkarbod… eh… garasjen stiller jeg meg noe tvilende til at dette kun er for ungene, altså.

Og hold dere fast nå, for nå kommer en sjokkmelding:

Selv om det er 6 uker igjen til julaften er det ikke like lenge til julekalender, luciafeiring, juletrefester og fandens oldemor. Det er kanskje vanskelig å tro, men det er sant. Ting starter før julaften! Dette faktumet pleide å komme som et kjempesjokk på meg. Hvert. Eneste. År.

Hva kan jeg si? Jeg har litt tungt for det, tydligvis. Datteren, derimot…

Uansett; I IO-bloggens arkiv har jeg funnet frem noen innlegg fra tidligere år, tørket støvet av dem og joda, med noen justeringer var de like gode som nye. Så her har du et lite utvalg når hyperventileringen har roet seg og du er klar for å tenke juleforberedelser:

• Gå på julemarked! (Forslag til julemarkeder og litt info)
• Tips til julekalenderen (For de som vil lage pakkekalender)
• Aktivitetsforslag til julekalenderen (For de som vil lage en aktivitetskalender)

En ting er i alle fall sikkert. Det er 6 uker igjen til julaften og jeg ser også dette året for meg en koselig og morsom førjulstid. Jeg nekter å slippe den drømmen. Pokker heller!

We will have fun or die trying!

Jah!

Mannen i huset er en verktøyfrik. Han får aldri nok verktøy, virker det som. Det er lenge siden jeg lot meg lure av påstander om at bare han fikk akkurat dette.. DA ville verktøysamlingen være komplett!

Det blir aldri nok.

Aldri.

Så når det kommer til ham er det liten vits i å spørre hva han ønsker seg til jul, bursdag, farsdag etc. Og det er like liten vits i å prøve å kjøpe verktøyet for ham, med mindre man har fått utdelt katalogside og produktnummer. Han vet da hva han vil ha, må vite!

Så det er ingen stor overraskelse hva mannen vil ønske seg i farsdagsgave.

Dere andre, som forhåpentligvis har menn uten en alvorlig verktøyfetisj, derimot. Dere har flere muligheter. Og i den anledning tenkte jeg at jeg skulle tipse om en av mulighetene.

Jepp. Det finnes faktisk et eget “fagblad” for fedre.

ÅRETS FARSDAGSGAVE

I år kan du gi en annerledes farsdagsgave: Nemlig et gaveabonnement på Pappamagasinet FAR OG BARN – det maskuline motstykket til de rosa mammabladene for kr. 295 + porto/eksp.

Pappamagasinet FAR OG BARN vil komme ut fire ganger i året, og inneholde nyttige fag-artikler, intervjuer med kjente fedre om papparollen, tøffe reportasjer, kultur for far og barn, gadgets, nyhetsstoff, fedres rettigheter og plikter, debatter og ekspertråd.

Alt på pappas premisser!

Etter at du har fyllt inn alle opplysninger og trykket på “Send bestilling” får du mulighet for å laste ned et gavekort.

Bestill her

Kult, ikke sant?

Det er ca. 6 uker igjen til julaften. Julehandelen braker straks løs og skal vi tro Dine Pengers tall for nordmenns handlevaner generelt, så handles det ganske så mye på nett.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv har jeg noen gode julehandelminner. I gata der jeg bodde var det nemlig flere jevnaldrende jenter, og tre av oss hang en del sammen. Og vi kjøpte julegaver til hverandre og til familiene våre da den tiden kom. Tro det eller ei, men det var faktisk superstas bare å gjøre det. Å handle, altså.

Du skjønner; Vi var ikke så mye i store butikkjeder med skarpe lys og skingrende julemusikk. Vi var ikke det.

Istedet var vi innom alle de små, og ikke minst, forskjellige butikkene. Julehandelen besto av lysene fra julegata og andre gatelykter, feite snøfiller som dalte, tråkking over snøfonner, tørke av seg på beina hver gang vi gikk inn i en ny butikk, bjella som ringte da vi kom inn og en butikkansatt som på en måte var mer… synlig enn de butikkansatte i store kjedebutikker er. Det var votter og luer som ble tatt av og på hver gang vi gikk ut av en butikk og mot en annen.

Nå… vel, nå legger man gjerne boblejakka i handlevogna og triller mellom butikkene i et stort kjøpesenter. Votter og luer er overflødig all den tiden man gjerne kjører inn i garasjeanlegget og går rett inn i handlesenteret derfra uten å få så mye som et snøfnugg i håret.

Venninnene mine og jeg kikket lenge i hver butikk langs julegateruta før vi bestemte oss. Det var begrenset med oppsparte penger vi hadde. Til tross for et bidrag fra foreldre rett før julegavehandelen. Man hadde ikke råd til all verdens. Og siden vi alle handlet på omtrent like stramt budsjett, gjaldt det jo å være kreative. Butikken Tusen Ting var et must. Med snøfiller i håret stampet vi gjerne opp de par trappetrinnene, åpnet døra så bjella varslet vår ankomst, tørket av oss på bena på matten innenfor døren, tok av vanter/votter, dro av lua og løsnet på skjerfet i halsen. Før vi kikket. Storøyde.

En liten pakke med to badekuler og en pakke med sjokolade var flotte greier. Da kunne man jo ta deilige romjulsbad og spise sjokolade i badekaret attpåtil! Sånn tenkte vi. Om badekuler, søtsaker, nipsfigurer og bokmerker. Og så samarbeidet vi, da. “Hvis du kjøper badekulene, så kjøper jeg sjokoladen”, kunne vi hviske til hverandre. To og to for å planlegge gaven til den tredje.

Jeg tror neppe opplevelsen ville ha vært det samme i et av de store, støyende handlesenterne.

Det samme gjelder av en eller annen grunn netthandel også. Jeg handler riktignok av de store “kjøpesenterne” på nett også. Men jeg foretrekker de små butikkene. Gjerne drevet av en mammagründer. De er internetts versjon av skomakergata. Og de har muligens ikke alt på en plass, slik store “kjøpesentre” har. Jeg må antageligvis gå ut og inn av nettbutikkene en etter en. Kanskje ikke med snøfiller i håret og snø som må børstes av skoene, men allikevel. Den ekstra anstrengelsen er på en måte verdt det for det særpreget man opplever i hver butikk.

Mammabutikken minner meg om de små butikkene fra tiden da man handlet julegaver i skomakergata-stil. Butikken er ikke bare enda en nettbutikk. Det er en nettbutikk med personlig preg. Du treffer butikkeieren Jeanette, en førskoleutdannet småbarnsmor som er levende opptatt av tilknytningsomsorg, miljø og en hel rekke andre ting. I tillegg til litteraturstudier.

I likhet med småbutikkene jeg husker fra barndommens julehandel møter jeg i nettbutikker som bl.a. Mammabutikken en eier som faktisk vil noe med butikken sin. En som tenker på mer enn bare potensiell inntjening når hun f.eks. skal ta inn produkter til barn og voksne. Og i butikkens blogg, Mammajournalen, har hun skrevet en rekke artikler som ikke bare er designet for å selge deg mest mulig, men som viser både engasjement og nærvær. Du handler ikke bare av en mammabutikk, du handler av Jeanette.

Det finnes mange slike små nettbutikker der ute. Jeg tipper vi ville ha fått en fin skomakergate å gjøre julenetthandelen i dersom man samlet dem. Hva med for eksempel Mammabutikken og MillaMyk “vegg i vegg”? På Epla finner man en hel haug håndlagede julegaver.

Uansett: Ha en riktig god julehandel på nett. Enten du velger kjøpesenterstilen eller skomakergatastilen. Eller, kanskje du er litt som meg og gjør begge deler.

Og du?

Dersom du vil oppleve en RL-julehandel old style…

Vel, hva med å ta en tur til et julemarked her i Norge eller i utlandet?

Da jeg var tenåring fikk jeg det plutselig for meg at jeg ville ut og farte litt. Jeg hadde vært bokorm, skolelys og lærerfavoritt i noen år. Det forandret seg i den perioden. Jeg kunne kanskje ha satset på flatfylla, som de fleste andre? Eller hengt utenfor 7-11 kveld etter kveld?

Jeg gjorde noe annet. Jeg reiste avgårde på turné med et omreisende tivoli. Masse moro, elendig betaling og store mengder hardt kroppsarbeid. Jeg har aldri spist så mye til måltidene som jeg gjorde i de månedene. Jeg snakker om svære tallerkener med et berg av mat på. Jeg var skrubbsulten i god tid før hvert måltid, og kokka lagde enormt god mat. Og jeg har aldri vært så slank og fast i fisken. Jeg utviklet en kropp jeg trodde ikke var for mine gener. Rett og slett fordi jeg hadde en jobb som gjorde meg støl hver eneste dag. De første dagene var knalltøffe. Jeg løftet, bar, løp og så ikke ut når vi pakket sammen eller bygget opp karuseller, loddboder og popcornboder. Olje, skitt og grus fra grusbanen vi som regel sto på. Men jeg fikk drømmefiguren den tiden der. Til tross for at vi rett som det var dro på pub etter tivoliets stengetid.

Når tivoliet var åpent var det full fart og man lærte seg fort å håndtere fulle og aggressive folk. Jeg solgte lodd, laget sukkerspinn, styrte barnekaruseller og var “utkaster” på spillehallen. Blant annet. Lille meg, som utkaster, liksom. Mot schvæære, fulle og bråkete menn. Det var da jeg lærte at overbevisning er alt. Du må innbille deg selv at du eier spillehallen og at du kan takle hva det skulle være. Humor er en god hjelp mange ganger, men noen ganger må man bare kikke opp på en skikkelig svær fyr og være streng. I dag skjønner jeg ikke at jeg turte.

En annen ting som man måtte venne seg til var lyd. Var man riktig uheldig sto man i en stakkars popcorn-bod midt mellom to store karuseller som hver spilte sin høye musikk og som hver hadde en karusellfører som satt i kontrollrommet og vrælte “Vill ni åka fooooortaaaaareeeee?!” og “Vill ni åka meeeeeraaaa?!”. Da ble man sliten i hodet, da!
(Forresten: Noen ganger gikk karusellen så fort den kunne. Når føreren da spurte om folk ville åka foooortaaaareeee og alle ropte “jaaaa”, så skrudde man opp lyden. Det ga folk en følelse av at farten økte.)

Det er nettopp den mikrofonbablingen til karusellføreren som mange av førjulsreklamene minner meg om der de forteller at “Nåååå er nissen klaaaar for enda eeeen juuuul!” eller hva de nå sier. Slitsomt, teit og ganske rart å se på hva nissen mener far skal kjøpe til mor og mor skal kjøpe til barna.

For produktene de drar frem er jo helt vanvittig dyre. “Baaaaaare femniniiiiitttiiiifeeeeem!”

“Vill ni åka foooooortaaaareeee!”

Og så har man de som meg. Som har tatt noen valg her i livet som gjør at det å vasse i penger i samme tempo som reklamefolkene snakker er valgt bort. Til fordel for en stor familie. Til fordel for et studie. Ja, man har rett og slett valgt det bort. Og da virker de produktene og prisnivået som man liksom skal selge i reklamene helt sinnsykt. Og man blir kanskje sittende og lure på “Hvem er disse menneskene som har råd til noe sånt?”

Det er muligens de som forfatteren av dette glimrende innlegget om En annerledes ønskeliste skriver om først og fremst. Han har samlet en flott samling med linker som er vel verdt et besøk.

For selv om man kanskje ikke er av de som kjøper julegaver i prisklassen “femniniiiiitttiiiifeeeeem”, så kan man kanskje få til å føre opp en til på listen over årets julegavemottakere? Man trenger ikke å være helt svart/hvit i tankegangen. Det er lov å ha flere tanker i hodet på en gang.

Og man trenger strengt tatt ikke å la være selv om man ikke har så god råd. Hva med å ta dette gavetipset enda lenger og gi bort tid til frivillig arbeid? Eller å strekke ut en hånd til noen i din nærhet som kunne trengt det? Eller åpne døren for noen som kanskje hadde satt pris på en invitasjon til julemiddagen eller å få komme på besøk i romjula? Sissel har skrevet et tankevekkende innlegg om den ekskluderende julekjærligheten. Kanskje dette er året man kan gjøre noe med det?

En mor jeg vet om hadde valgt følgende julekalender for sine barn. Hver dag skulle de finne frem en leke som de ikke brukte lenger og putte i en stor eske. Da julaften kom, ble esken høytidelig overlevert ved nærmeste asylmottak. Ifølge henne var dette tydeligvis noe som også ble satt pris på av barna. Barn er gode av natur. Det er ikke så rart at dette gjerne faller i smak. Og med på kjøpet får man jo en bonus i form av en liten opprensking i lekekassa.

Så her er altså julegavetipset: Før opp flere på listen din. Flere gjester. Flere mottakere. Flere ikke-kommersielle gjøremål.

Vi har mer enn materiell overflod å dele av.

Dette innlegget er et repriseinnlegg fra desember 2007. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å tipse dere om at Alternativ jul trenger både ekstra folk, gaver og bidrag.

Her i huset er det nærmest juletradisjon at eldstesønnen sitter med nesa i en bok i romjula. Han har nemlig en tante som pleier å kjøpe bok til ham og som vet hva som fenger. I tillegg pleier hun som regel å ta ham med på kino for å se film.

I fjor var det Eragon som var det store. Sønnen gikk rundt med ringer under øynene etter å ha lest og lest og lest. Den kan tydeligvis anbefales.

Andre gode julegavebøker:

Harry Potter og dødstalismanene av J. K. Rowling

Fra bokomslaget: Harry fyller snart 17, og trer dermed inn i den voksne trollmannsverdenen. Dermed mister han den spesielle beskyttelsen etter moren og må forlate Dumlingene og barndommen for godt. Nå venter han i Hekkveien på Føniksordenen og eskorte til et trygt sted, langt unna Voldemort og hans tilhengere. Men dødseterne venter … fins det en forræder? Hva gjør Harry nå, og hvordan skal han klare å løse den enorme – og umulige – oppgaven rektor Humlesnurr har overlatt ham.

Dette er den syvende og siste boken om Harry Potter.

Boktyven av Markus Zusak

Fra bokomslaget: Året er 1939. Vi er i Nazi-Tyskland, og hele nasjonen holder pusten. Døden har travle dager, og han skal snart få enda mer å gjøre. Den dagen Liesel Meminger finner en bok i snøen ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. Jenta har nemlig oppdaget noe hun ikke kan motstå – bøker. Graverens håndbok er det første av hennes 14 tyverier i løpet av de neste årene. Snart stjeler hun bøker fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og der hun ellers måtte finne dem. Det er fosterfaren som lærer henne å lese, og takket være bøkene klarer hun å finne mening i en verden som er i ferd med å gå av hengslene. Liesel deler de fantastiske historiene hun har lest, med naboene sine i bomberommet og med jøden Max, som fosterfamilien skjuler i kjelleren. Boktyven er en usedvanlig beretning om en sunn sjel i en gal verden, og om ordenes grensesprengende og livgivende betyndning.

Den mørke materien av Philip Pullman

I disse dager er det filmen “Det gylne kompasset” som er tingen når man går på kino. Filmen er basert på første del av trilogien “Den mørke materien”, som altså er dette julegavetipset.

Fra bokomslaget: Philip Pullmans spennende trilogi, Den mørke materien, er noe av det beste innen fantasy-sjangeren. Det gylne kompasset, Den skarpeste kniven og En kikkert av rav er oversatt til 37 språk og har solgt mer enn 14 millioner eksemplarer på verdensbasis. Pullmann ble tildelt Whitbread-prisen i 2002 for En kikkert av rav og Astrid Lindgren-prisen i 2005 for sitt omfattende forfatterskap. Nå skal trilogien bli film. I desember kommer den første, basert på Det gylne kompasset. Produsentene av Ringenes herre står bak, og dette kommer til å bli stort.

Barna i Bakkebygrenda av Astrid Lindgren

For de yngre barna kan dette være en fin julegavebok. Lesestund er en hyggelig og viktig del av julefeiringen og Astrid Lindgrens historier fenger de aller fleste.

Fra bokomslaget: Våren 2007 ville Astrid Lindgren blitt 100 år. I den anledning utgir vi en gavebok med de tre kjente og kjære bildebøkene om barna i Bakkebygrenda: Vår i Bakkebygrenda, Jul i Bakkebygrenda og Barnas dag i Bakkebygrenda. Historiene om de seks barna og deres opplevelser i 1920-årenes Småland er blitt klassikere innen barnelitteraturen og forteller mye om Astrid Lindgrens egen barndom. Bøkene er illustrert med Ilon Wiklands koselige tegninger.

Menn som hater kvinner av Stieg Larsson

Denne har jeg selv, og som mange andre falt jeg pladask for både denne første og de to andre bøkene i Stieg Larssons Millenniumstrilogi. Boken kan leses for seg og dersom du kjenner noen som ikke har lest Stieg Larssons bøker enda, så skal det godt gjøres å trå feil om man gir denne i julegave.

Fra bokomslaget: Stieg Larssons første kriminalroman hylles av en enstemmig svensk presse. Økonomijournalisten Mikael Blomkvist trenger et avbrekk. Han er nettopp dømt til tre måneders fengsel for å ha ærekrenket finansmannen Hans-Erik Wennerström. Han bestemmer seg for å ta en pause fra jobben som redaktør i tidsskriftet Millennium. Omtrent samtidig får han et uvanlig oppdrag: Henrik Vanger, tidligere en av Sveriges fremste industriledere, vil at Blomkvist skal skrive Vanger-slektens historie. Men det viser seg snart at familiekrøniken bare er et dekke for Blomkvists virkelige oppdrag: å finne ut hva som hendte med Henrik Vangers unge slektning Harriet, som har vært sporløst forsvunnet i snart førti år, noe Henrik Vanger aldri har kunnet slutte å gruble over. Blomkvist påtar seg motvillig oppdraget og får hjelp av Lisbeth Salander, en mutt, tatovert kvinne på 24, med piercing og et stort talent for å irritere medarbeidere. Men Salander er også en fremragende researcher og en av landets fremste hackere. Sammen graver Blomkvist og Salander stadig dypere i familien Vangers fortid og finner en historie som er både mørkere og blodigere enn noen av dem kunne ane.«Genuin og genial» er blant de uttrykkene som brukes av en enstemmig svensk presse om Stieg Larssons debut som kriminalforfatter. Menn som hater kvinner er den første i en serie på tre kriminalromaner om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander.

Har du noen gode tips til bøker man kan gi eller ønske seg i julegave? Fortell!

Leserne anbefaler:

Drageløperen av Khalid Hosseini (Hanne)

Tusen strålende soler av Khalid Hosseini (Hanne)

Norske klassikere/Hannes litterære kanon (Hanne)

Snømannen av Jo Nesbø (Hanne)

Mustafas Kiosk av Jakob Martin Strid (Hanne)

Taxi for B.A. Beckström, eller Kunsten å danse på furu av Edmund Austigard (tonita)

Coraline av Neil Gaiman (Ellen)

Adoptert av Ane Ramm (Ellen)

Den første julen da mannen og jeg var kjærester ble feiret på hvert sitt hold. Jeg gikk på folkehøyskole og skulle ta toget hjem til familien min. Mannen skulle feire med sin familie og komme på besøk til meg og familien min i løpet av romjula.

Mannen hadde laget hjemmelaget marsipan, og sendte med en stor klump som skulle overrekkes den fremtidige svigerfamilien. Man vil jo gjøre inntrykk, tross alt. Jeg skulle få lov til å smake litt på togturen. Jeg hadde aldri smakt hjemmelaget marsipan før. Togturen varte i noen timer.

Da jeg kom frem hadde jeg en pinlig liten marsipankule igjen å overrekke fra mannen til familien. Med andre ord; marsipanen var veldig god, togturen var lang og mannen måtte nok gjøre godt inntrykk på andre måter.

Og oppskriften er som følger:

Hjemmelaget marsipan

50% mandler

50% melis

Eggehvite

1. Skåld mandlene. (Legg mandlene i en gryte med kokende vann til skallet begynner å løsne. Hell av vannet og fjern skallet. Mannen bruker et rent kjøkkenhåndkle som han legger mandlene på og “gnir” av skallet med. Vær forberedt på at det farger av.)

2. La mandlene tørke. Gjerne et par dager. Om du har dårlig tid, kan du også hurtigtørke dem litt på et bakepapir i komfyren.

3. Mal opp mandlene slik du ønsker. Noen liker de finmalt og maler flere ganger. Selv foretrekker jeg at det er litt grovmalt.

4. Tilsett melis og bland.

5. Fortsette å blande mens du tilsetter eggehvite til du har ønsket konsistens.

Dette blir knallgod marsipan som man kan lage marsipankuler av, dyppe i sjokolade, tilsette konditorfarge etc. dersom man ønsker å være litt kreativ.

Flott spiselig julegave.

Bare ikke overlat til meg å overrekke den.

Noe av det tristeste jeg vet om når julen til slutt nådeløst går mot slutten, er alle de synlige tegnene på at lysfesten er over for denne gang. Ute er det igjen mørkt og kaldt, og vinduer som har lyst opp med stjerner og annen lyspynt er nå store sorte flater i hjemmet. 

Og jeg synes at det rett og slett er litt stusselig.

Så denne julen ønsker jeg meg lys. Kanskje ikke nødvendigvis vindusbelysning, men et eller annet som kan gi fortsatt lys videre. Enten det er vinduslamper eller stearinlys. Eller holdere til lys.

IKEA pleier som regel å ha billige lys. Både stearinlys og andre slags lys.

Disse telysholderne koster vel noe sånt som 12,- stykket. Noen sånne i forskjellige farger og noen telys. Finfin julegave. Synes jeg.

En annen ting som jeg har satt stor pris på før, men som vi mistet noen deler til, er en lysekrone med plass til stearinlys. Den brukte vi mye på kalde vinterkvelder. Det blir koselig lys og den varmer også godt opp. Koster rundt hundrelappen på IKEA.

Indiska har også mye fint i lysoppheng, synes jeg.

Ellers har jeg en tilståelse å komme med. Dette er ikke en del av julegavetipset, altså. For dette ligger i en heeelt annen prisklasse enn det jeg synes julegaver skal ligge i.

Jeg er forelsket i en lampe.

Ja, du leste riktig. Jeg har forelsket meg i en lampe. Hver gang jeg ser på House og det filmes en scene fra Dr. Lisa Cuddy sitt kontor, blir jeg forelsket helt på nytt igjen. Den lampa er bare så utrolig fin, synes jeg.

Fin, ikke sant?

Jeg synes det ser ut som en Tiffany-lampe. De er ikke akkurat billige. Og noen er litt “too much” også, synes jeg. Men noen…Åh, de gir så fint lysskjær! Og Lisa Cuddys kontorlampe gjør virkelig det.

Jeg tror en sånn lampe hadde passet veldig godt inn i mitt fremtidige store viktorianske hus på landet, som jeg skrev om i forrige innlegg.

Med hvitmalte vegger og lamper som vil noe. Er det ikke det man sier?

Der skulle den fått lov til å leve lykkelig i alle sine dager i lunt kveldslys mot de hvite veggene og i nærheten av fantastiske pledd, vakre stearinlys, en nydelig peis og noen fine, myke puter fra Indiska.

Og gode bøker, deilig musikk og stoooore tekopper med plass til masse deilig karamellte.

Der skulle vi levd lykkelig i alle våre dager. *sukk*

Men inntil da: Lys er bra. Veldig bra.

Valla har gjort det. Hagen har gjort det. Ja, kona til Hagen har også gjort det. Skrevet bøker. Selvbiografiske bøker som ingen vil vedkjenne seg å lese, men som allikevel ser ut til å selge stort.

Selv synes jeg det holder med utdrag i pressen, debattene på tv og kronikkene om det.

Men så går altså Aslam Ahsan hen og gjør det. Med boken Regnbønnen, der han skriver om sitt liv og hvordan det var å ta syvmilsteg fra en kultur og til en annen. Og da blir det i alle fall i mine øyne faktisk interessant. Dette vil jeg lese om. Dette vil jeg vite mer om.

Boken er nevnt i Aftenpostens oversikt over de beste bokpakkene  og forfatteren forteller om boken og deler noen smakebiter i dette intervjuet.

Helt klart noe jeg ville satt pris på å finne under juletreet.

Her i huset hender det at vi ved leksetid savner noe vi kan bruke for å forklare ting bedre. Vi er som regel kreative nok til å bruke ting som legoklosser i matte og sånn, men noen hjelpemidler kunne vært kjekt å ha.

En kuleramme er en av de tingene som ville ha vært til stor nytte her i huset. Denne koster 139,- og selges på Sunne Leker.

Et regnepuslespill ville ha passet perfekt for de to yngste i familien. Denne koster 69,- og fås også på Sunne Leker.