Internett 

Det er rart med det. Hvordan en internettverden kan engasjere, provosere og kanskje også få noen til å føle seg såra. Eller misforstått. Folk som kanskje ville ha oppført seg veldig annerledes når de treffes i RL kan oppføre forvandles til ubehøvlede bøller når de sitter bak et tastatur. Kanskje som man også har møtt og opplevd som hyggelige i RL kan skrive noe som gjør mer vondt enn man liker.

Doris Lessing har vært vært ute og uttalt seg om at nettet gjør oss dummere. Artikkelen siterer også Andrew Keen, som omtaler nettbrukere som «Millioner på millioner ordkåte apekatter skaper en endeløs, digital skog av middelmådighet». Mannen har tidligere klaget sin nød over alle amatørene som finnes på nett. Og akkurat som jeg tidligere har blogget om denne såkalte »karaokejournalistikken«, så ser jeg ikke hva som er problemet.

Ja, det er middelmådighet. Ja, det er amatører. Det er noe av poenget, synes jeg. Dette er et «lavterskeltilbud». Og etter mitt syn også en skattekiste som også media og forlag har oppdaget. Greit nok, du må kanskje lete litt før du finner noe som passer deg. Men når du finner det, så kan det ofte være mer givende enn mange kronikker du finner i vanlige aviser. Nettopp fordi det er mangfold. Mangfold øker sjansen for å finne noe som passer akkurat deg og dine interesser.

Du kan aldri vite…

Og, som sagt; dette begynner også media å oppdage. Jeg kan jo bl.a. nevne skribenten bak Bussbloggen, som nå skal publiseres i Bergens Tidenes nettavis. Bloggeren bak mammabloggen Baby on Bored som har utgitt «Sippy Cups Are Not For Chardonnay: And other things I had to learn as a New Mom.», bloggeren og syvbarnsmoren bak Notes from the trenches som ble kontaktet for å skrive for Good Housekeeping. Og mange, mange flere.

For bloggverktøyet er og blir et verktøy. Og gode skribenter kan også finne på å skrive i en blogg. 

Men så er det også disse ikke fullt så gode. Noen kalles også nettpøbler. Folk som man kanskje kan si misbruker friheten som internett gir.

Megan MeierEn historie som dukker opp i mitt hode og som jeg synes er en av de verste, er historien om hvordan en ung jente ved navn Megan Meier endte opp med å ta livet sitt etter å ha blitt mobbet på nett av en «Josh». En gutt hun forelsket seg i på nett. Som var snill og sjarmerende helt til «han» plutselig snudde om og hetset henne.

Det viste seg etter Megans selvmord at «Josh» egentlig var moren til en av Megans tidligere venninner på hevntokt. Slike saker får en jo til å lure på om man ikke trenger bedre styring på det som foregår på internett.

Selv har jeg opplevd noen lightvarianter av stygg nettoppførsel. De aller fleste med litt fartstid på internett har vel det. Det er vel ikke for ingenting at Flame Warriors får mange til å humre gjenkjennende.  Men det er også de som går over streken for hva som er greit uten at det dermed er snakk om grov mobbing. Kanskje i form av mindre hyggelige personkarakteristikker, kanskje også basert på ting man har delt i ren naivitet. Ubehagelig, javisst. Men verdt å innskrenke friheten nettet gir til også positiv bruk?

Jeg er naiv nok til å tro at de aller fleste er rimelig oppegående, også når de logger seg på nett. Jeg tror også at de aller fleste av oss er i stand til å korrigere egen atferd når man ser at man har såret noen. Og jeg har tro på at vi sammen kan påvirke slik at nettet også får en selvjustis som fungerer.

Hender

Jeg mener at grov mobbing på nett bør få konsekvenser. Helt klart. Og at eiere av nettsteder har et ansvar for hva som foregår på sine sider. Selv får jeg frysninger av nettsider der unge jenter fritt får anledning til å komme med livsfarlige råd og heie hverandre inn i døden fordi det er om å gjøre å være tynnest mulig. Som fagperson har jeg kjent på frustrasjonen over å se anorektikere som svever i livsfare få så mye støtte for å fortsette å ta livet av seg. Gode råd om hvordan de skal lure helsepersonell, foreldre og andre.

Men aller mest synes jeg at ansvaret for hva som skjer på internett er et ansvar vi som nettbrukere må få være med på å ta. Og dersom det overreguleres altfor mye «ovenfra», så mister vi også denne muligheten. Muligheten til å reagere når noen blir behandlet dårlig. Muligheten til å korrigere egen atferd når man har tråkket over en grense.

Selvjustis bør ikke undervurderes. Jeg tror det vil være en tabbe å regulere så mye at den blir kneblet.

Du har mer påvirkningskraft enn du tror. Bruk den godt.

Skrive

Oppdatering 14.12.07: Dagbladet skriver i dag om bloggeren Stefan Niggemeier som ble dømt av tingretten i Hamburg for å ha tillatt en æreskrenkende kommentar på siden sin. Niggemeier slettet kommentaren da han så den, men tingretten mener han burde ha forhåndsmoderert kommentarene sine.

Man skal alltid lese slike saker med en viss skepsis, men jeg må innrømme at jeg allikevel synes dette var skremmende og er glad for at bloggeren har anket

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...