Rullestol 

Vi rakk altså nesten å være foreldre i 14 år før et av barna måtte gipse noe. Det er i grunnen ikke så verst, med tanke på det ikke akkurat uredde unger jeg har.

Datteren falt på skøyteisen og måtte gipse beinet. Og selvsagt kunne ikke det foregå helt uten problemer. For stram gips er ikke godt. Det er ikke godt i det hele tatt. Men vi fikk da ordnet opp i det til slutt. Og etterhvert har smertene begynt å bli litt mer håndterlige. For vondt er det jo fortsatt. Men ikke så mye som det var.

Og det er da jeg begynner å se tegn til bedring. Askepott-syndromet gjør seg gjeldende igjen. Det er ikke måte på hvilken service man får når man humper rundt på krykker. Datteren har nemlig målbevisst spart til julegaver. Er det noe hun liker, så er det å gi bort gaver. Og hun har altså tjent noen kroner på ekstrainnsats på husarbeidsfronten før hun skadet benet, samt ønsket seg og fått penger i bursdagsgave. Penger hun ville kjøpe julegaver for.

Så da dro man av sted. Hun med krykker og et passe lidende blikk. Selve «jeg er skadet, men tapper»-blikket. Her skulle det ikke spares på noe. I tillegg ble storebror med for å hjelpe til med å plukke ned ting fra hyller, trille vogn og i det hele tatt. Askepott stortrivdes! Det var tydelig at hun begynte å bli bedre.

Etter handleturen var det tilbake til sofaen i dronningpositur, med benet godt plassert opp på en god pute, servering og tv-titting. Samt småprating med resten av familien.

Askepott: «Ah. Det er ikke så lett.»

Storebror: «Men du slapp frem overalt i butikken, da!» *optimistisk og imponert*

Askepott: «Ja, men det er jo fordi jeg er handikappet og ikke kan gå så mye.» *lidende blikk* 

Storebror: «Og du slapp køen, da!» *fortsatt veldig imponert*

Askepott: «Mammaaaaaa! Hvorfor kan ikke jeg få rullestol? Jeg burde hatt en rullestol.»

Mamma: «Nei, du trenger ikke rullestol. Så dårlig er du ikke.»

Askepott: *fornærmet*

Storebror: *grubler taust og lenge*

Storebror: «Vet du hva. Du burde ha vært MYE mer handikappet. Da ville vi ha kommet frem overalt!» *ivrig*

Askepott: «Ja. Men jeg er jo handikappet nå også.» *formanende*

Storebror: «Jo, men hadde du vært enda mer handikappet, så ville vi ha sluppet frem myyye mer.»

Askepott: «Ja. Det er sant.» *lener seg tankefullt tilbake i dronningpositur og spiser en drue*

Gi kudos!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...