Ord og vendinger i vrangstrupen

Åja, jeg er så veldig, veldig, veldig enig med deg! Kommer ikke på noen konkrete ord i farten, men jeg vet jeg ofte reagerer på den uheldige labelingen som gjøres rundt om.

Lise’s last blog post..Engasjement hos 6 åringer

Å kalle folk “svake”: http://stomm-blog.blogspot.com/2008/05/de-svake.html

Sigrun’s last blog post..“De svake”

Jeg reagerer på betegnelsen “svak” og “de svake”. Skrev om det nettopp selv.

Sigrun’s last blog post..“De svake”

JA!!! Jeg har også reagert på de begrepene du nevner.
Selv rir jeg min kjepphest inn i solnedgangen i et korstog mot alle tabloidene som bruker begrepet sex (gjerne finurlig sammensatt) om vold og overgrep. Av typen “hadde sex med 5-åring”, “lærer sex-tatt” (SIC!) og denslags. Her er eksemplene mange og grelle.

Og så var det dette med n-ordet, da… (kremte)

Hanne’s last blog post..Sånn apropos: Ikke rasist, bare full

De svake, ja. Det uttrykket gir meg en følelse av at folk er litt overbærende og ovenifraogned.

Sex er tydeligvis et ord som selger. Men det er så inni hampen idiotisk hvor ivrige tabloidene er etter å bruke det ordet om nesten hva som helst. Særlig når det kommer til overgrep, er det rett og slett kvalmende.

Når det gjelder n-ordet synes jeg det er rart hvor vanskelig folk har for å gi slipp på akkurat det. Uansett hvor godt de synes at de mener det, så kan det da ikke være så vanskelig å ta hensyn?

Twitter: FulltHus

Jeg reagerte også på disse begrepene…

I dag fant jeg et nytt begrep jeg ikke hadde hørt før: Inseminasjonsunge. (Måtte bare blogge litt om det).

Hva syns dere om det begrepet?

Cat’s last blog post..Naiv og godtroende

Twitter: catwesterby

Åh! Det så jeg også. Det var et skikkelig teit ord, synes jeg.

Twitter: FulltHus

Jeg misliker også sterkt ordet “nestendrap” faktisk.Som en som har opplevd voldtekt og kommet meg rimelig godt igjennom det misliker jeg sterkt dette ordet som gjentas så ofte av justisministeret og politikere.Ja seksuelle overgrep er forferdelig.Men behøver en kalle det nestendrap.Hva for et ord er det?.

Det er vel enda et ord man bruker for å prøve å understreke alvorligheten i det som har skjedd? Jeg synes det er rart at man trenger slike ord, jeg. Er ikke voldtekt og overgrep alvorlig nok i seg selv, liksom?

Twitter: FulltHus

Fryktelig vanskelig, dette. Jeg har selv brukt ordet sjeledrap om (gjentatte) overgrep, men da er det subjektivt ment. Har også snakket med incestutsatte som hevder incest kan være verre enn drap.

Sigrun’s last blog post..- Men du er jo misbruker

Du skriver mange gode og gjennomtenkte poster,Lin. Jeg får dessverre ikke fulgt med hele tiden.
Jeg er enig med deg i det du sier om merkelapper på folk. Uttrykket “incestbarn” er ikke noen god måte å omtale andre på. Og jeg tror ikke noe på benevnelsen eller uttrykket “ødelagt for livet”. Man trenger ikke bli “ødelagt for
livet” av opplevelser og påvirkning i barndommen. Preget,selvsagt,ikke misforstå meg.
Uttrykket “skilsmissebarn” er også et begrep som på et vis sier noe negativt om et menneske. Jeg vil gjerne ha det utryddet også.

Inni’s last blog post..Slutten

I muslimske land brukes ofte ordet æresran om voldtekt.Er så mye stigma rundt dette med seksuelle overgrep.Som om selve sjelen og verdigheten blir tatt ifra en.At det endrer en som menneske.Jeg er ikke nødvendigvis enig i dette.Jeg vet ikke helt hva jeg klarer å forklare.Men det er en grunn til at jeg heller ikke føler meg vel med å feks fortelle til andre om voldtekt fordi det så automatisk kan stemple og stigmatisere en i en slags offerrolle og som om en er annerledes og tilskitnet på en måte.Noe jeg ikke føler at jeg er.Å ha opplevd seksuelle overgrep eller voldtekt er noe helt annet enn å være “voldtektsoffer” “incestoffer” etc.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er galt å bruke ordet offer, jeg. Hva med de som er invalidisert etter traumer? De har da vel ikke noe å skamme seg over!

Sigrun’s last blog post..- Men du er jo misbruker

Jeg er nok av de som ikke er så glad i offer-ordet heller. For meg føles det rett og slett feil. Jeg nekter å finne meg i et liv som offer kun på grunn av en dårlig erfaring for mange år siden. Jeg var offer der og da. Nå er jeg ikke det.

Twitter: FulltHus

Jeg tror egentlig jeg kan skrive under på det du sier om dette Lin. Tenker som deg ja, og dette er et tema som er sårt for mange, meg inkludert.
(Igjen vet jeg ikke om du får med deg kommentarer på gamle innlegg, men det finner jeg vel ut av

Joda. Jeg prøver å henge med.

Twitter: FulltHus

Det finnes faktisk mennesker som opplever at de blir ødelagte for livet etter å ha gjennomlevd traumer. De får ofte sine evner til normal tilknytning ødelagt f.eks. Det igjen får alvorlige konsekvenser for deres evne til å skape og bevare nære relasjoner, og kan i verste fall innebære et liv i ensomhet. En del får også utløst alvorlige psykiatriske diagnoser. Ikke alle blir ødelagte riktignok, men det sier da heller ikke kronikkforfatteren. Det at man understreker det alvorlige ved å bruke setninger som “ødelagte for livet” er ikke nødvendigvis bare negativt. For en som opplever at livet er ødelagt, vil det innebære at man blir tatt på alvor. Da vil din kommentar virke motsatt. Det finnes traumeutsatte som opplever at deres liv er ødelagte. Eller mener du at vi skal si til dem at de tar feil? At vi behandlere eller andre vet best, og at de derfor bør korrigere synet de har på seg selv? Hvilket menneskesyn vil ligge bak slike holdninger eventuelt? Har du tenkt på det?

Jeg synes det er en stor forskjell på hva folk sier om seg selv og det å definere et annet menneske som ødelagt. Veldig stor.

For ordens skyld: Jeg sier meg heller ikke enig med mennesker som sier at de er verdiløse, fortjener å dø, ikke fortjener behandling osv. Det vil ikke si at jeg avviser følelsene som ligger bak slike utsagn eller begynner å kverulere om dette bestandig. Men jeg kommer nok aldri til å omtale et annet menneske som verdiløst, ødelagt eller lignende. Selv ikke når det mennesket sliter med ettervirkninger av traumer. Det handler om MITT menneskesyn.

Jeg synes det er skummelt at man kan tro at man må definere en person som “ødelagt” (og for resten av livet, attpåtil) for å ta det menneskets lidelser på alvor.

Twitter: FulltHus

Jeg synes forskjellen ligger i om et menneske er ødelagt eller om vedkommendes liv er ødelagt. For “et ødelagt menneske” høres ut som noen som har mistet sin menneskelighet, og det kan jeg ikke være med på. Det blir et snevert menneskesyn – og da både leker man Gud og setter menneskerettighetene til side. Har blogget veldig kort om det bl.a. her: http://stomm-blog.blogspot.com/2008/04/hva-er-et-delagt-menneske.html

Sigrun’s last blog post..Skammelig overvekt?

Det er i alle fall stor forskjell på å si at noen har blitt ødelagt SOM MENNESKE og at noen har fått ødelagt sitt liv (familieliv, seksualliv, yrkesliv, sosialt liv, religiøst liv, økonomisk liv, helse).

Og “ødelagt for livet” minner i alle fall meg veldig om en “livtidsdom” ingen bør gi et annet menneske.

Twitter: FulltHus

Jøss, hvordan klarte du å unngå å få med deg at jeg pekte på de tilfellene der klientene selv snakker om at deres liv er ødelagte? Du snakker om at ikke andre skal gi en slik merkelapp, hvilket er greit nok, men det er da vitterlig ikke det JEG snakker om. Men du vet sikkert bedre enn disse klientene, fo all del. Skal jeg sende dem til deg når de snakker om sitt liv som ødelagt? Når de sier “han ødela mitt seksualliv”. Så kan jo du fortelle dem at de ikke eier sine egne oppfatninger?

“Behandler”: Når du svarer på mitt innlegg som om jeg mener det du argumenterer mot og samtidig drar inn menneskesyn, så må det vel være greit at jeg presiserer og understreker hvor jeg står?

Twitter: FulltHus

Forøvrig:
“Du snakker om at ikke andre skal gi en slik merkelapp, hvilket er greit nok”

Da er vi enige på det punktet. Det var også det blogginnlegget handlet om.

Twitter: FulltHus

Hei
Kommentar til vår bruk av setningen : ødelagt for livet.
Vi er enig i at formuleringen er dårlig, og skulle nok ha formulert den anerledes hadde vi finlest en gang til.
Det vi opplever ofte er at mennesker med traumeerfaringer føler at livet er ødelagt, ved det at de mener de kunne ha hatt en annet liv og andre muligheter hadde det ikke vært for deres erfaringer. Hverdagen er såpass preget av erfaringer og mange føler at dette hindrer dem i å nå de drømmene de har satt seg. Etterhvert når terapien utvikler seg, klarer man etterhvert å ta kontrollen over livet tilbake, og lager seg nye drømmer og håp, som kan nås. Boken “Jenny” til Jonas Gardell illustrerer dette svært godt.

Eva Therese

Eva Therese: Tusen takk for utfyllende kommentar! Og du har selvsagt helt rett i at livet nok føles som helt ødelagt for den som står midt i det. Jeg noterer meg boktipset også.

Twitter: FulltHus

SUPER presisering!

Kjenner du stemplingsteorien? Den er vesentlig innen sosiologien og psykologien for å beskrive hvordan mennesker tar opp i seg det stempelet de blir tildelt fra omverdenen. Spesielt vanlig i teori om kriminalitet og kriminelle.

http://www.flux.no/kari/skri_stempling.htm