Om å tørre å se

En av dagens nyhetssaker handler om et ekstremt tilfelle av overgrep som hadde pågått i mange år. En far har låst sin datter inn i en kjeller i 24 år og misbrukt både henne og barna som hun fødte som resultat av overgrepene på det groveste. Til sin kone og andre hadde han fortalt at datteren hadde rømt hjemmefra.

I disse årene har barna ikke bare vært innelåst i en kjeller. De har bl.a. gått på skole. [Korrigering: Noen av barna gikk på skole. Resten var innelåst i kjelleren hele tiden.]

De tre barna gikk på skole i nærmiljøet og skal ha oppført seg som normalt uten at noen visste om de grufulle omstendigheten barna befant seg i.

Saken får meg til å lure på hvorfor ingen så hva som skjedde. Hvorfor var det ingen som reagerte?

Svaret kan kanskje ligge i at mange rett og slett ikke tør å se. Ikke orker å ta inn over seg hva som kan foregå rundt seg. Og det er ikke noe ukjent fenomen, dessverre. Selv om konsekvensene forhåpentligvis ikke ofte er like alvorlige som det som kommer frem i denne aktuelle nyhetssaken, så er det i aller høyeste grad alvorlige konsekvenser for de barna som gjennomgår overgrep og rett og slett ikke blir sett.

Og de finnes rundt om også her i landet.

Tenk bare på hvordan mange forholder seg til slike saker. Man reagerer med å ville skåne seg selv for ubehaget. Man tør ikke se. For noen år siden var det en tråd i et diskusjonsforum for nybakte mødre. Tråden omhandlet et tv-program som skulle vises på tv, og mange uttalte at dette orket de ikke å se. En brukers reaksjon i tråden synes jeg tok opp en viktig del av problemet når det gjelder overgrep som får fortsette uten at noen reagerer.

Herregud, snakk om å stikke hodet i sanden! Skal ikke se…skal ikke se…skal ikke se…Hallooo! Kanskje dere har noe å lære av dette programmet? Klassiske tegn på misbruk, diverse atferdsendringer som man ikke umiddelbart gjenkjenner som uttrykk for fortvilelse, seinskader, hva kan vi gjøre for å hjelpe osv osv. Hva tror dere er grunnen til at enkelte mødre ikke fanger opp ungenes signaler? At de ikke ser dem? Nope. Årsaken er ofte at de vil ikke se, det gjør for vondt i ens eget følelsesliv, det skaper sorg, sinne, fortvilelse og desperasjon. Og hvem i svarte helvete er det som betaler for denne “morsforskånelsen”? Gjett da! De samme reaksjonene ser jeg i innlegga deres; Vil ikke se ekle program om barneporno fordi det skaper ubehag. Get real, se programmet om dere så må spy dere gjennom det. Disse ungene er viktigere enn deres følelser.

Enkelte ting skal gjøre vondt.

En ting er at man ikke orker å ta inn over seg alle nyhetssaker og alle dokumentarer. For å være ærlig så synes jeg en del av disse også balanserer på kanten i forhold til hva som er greit å offentliggjøre.

Men enda verre synes jeg faktisk det er at vi er så opptatt av å skjerme oss selv for alt som gjør vondt at vi ikke ser barn som lider i vår nærhet. Man er så redd for å melde sin bekymring til barnevernet fordi man ikke er heeelt sikker på om man har rett. Man vil så gjerne tro det beste og overser den ubestemmelige magefølelsen som hvisker at “det er noe med den ungen”. Istedet for å overlate vurderingen til folk som kan dette, så kvier man seg for å ta tak i det. Ja, man blir rett og slett litt feig. Litt feig og veldig usikker.

Jeg tror at når man leser slike nyhetssaker som den om faren som låste datteren inne i kjelleren i 24 år og lurer på hvorfor i alle dager ingen oppdaget dette, så er det viktig å være modig. Modig nok til å gjenkjenne en utbredt mekanisme som også finnes blant oss. Modig nok til å prøve å lære noe av dette.

Og modig nok til å ta en avgjørelse om å ikke velge bort det udefinerbare og ubehagelige i kanten av synsfeltet vårt i det daglige. Til å ikke snu ryggen til når noen trenger hjelp.

Det verste er selvsagt å se hvor vondt jenta mi har det. Men bortsett fra det er det mest sjokkerende å oppleve at rettsapparatet og alle de “der ute” velger å ikke forholde seg til sannheten.

Om vi kan lære noe som helst av slike tragedier vi får presentert i media, så tror jeg det viktigste må være at du og jeg er nødt til å bli modige nok til å se barn rundt oss også når de ikke har det bra.

Tør du?

Oppdatering: Det kommer frem at noen av barna bodde oppe hos bestemoren, intetanende om det som skjedde i kjelleren. Jeg ser det poenget som flere har gjort meg oppmerksom på i kommentarfeltet her. Det jeg spør meg selv om er om det i det hele tatt er mulig at denne faren var en overgriper som bedrev grov mishandling nede i kjelleren, endret personlighet helt når han gikk opp av kjelleren. Jeg har vanskelig for å tro at han behandlet de barna som bodde oppe som han skulle, og dermed så synes jeg fortsatt at man kan koble dette til hvordan man i samfunnet i dag er for lite flinke til å se. Men det blir jo mer spekulasjoner fra min side. Jeg vil allikevel stå ved oppfordringen om at vi alle skal bli flinkere til å se de barna rundt oss som ikke har det bra.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

  • http://viktorviktorsen.blogspot.com Viktor Viktorsen

    Denne historien er fryktelig! Kanskje er det spesielt for Østerike? Tenker da på Natascha Kampush, som også ble holdt fangetfra hun var 8-16.En jeg kjenner brydde seg i dag, og ringte politiet, da en nabo kom med sin strigråtende asiatiske samboer, mens han holdt henne hardt i håndleddet, og tvang henne til å gå videre. Politiet kom med rambukk og beskyttelsesvern. Flere hadde brydd seg, og varslet. Visstnok ikke første gang mannen hadde brukt vold og tvang. Kanskje er han hallik? Mange politianmeldelser blir henlagte. Politiet mangler rett og slett ressurser.Men i mange tilfeller gruer vi oss for å bli innblandet, gruer for evnt. gjengjeldelse og hevn. Feige er vi! Menn har vanskeligst for å forholde seg til at en nabo, slektning, kollega eller kompis mistenkes for vold og misbruk. Menn håper “det går over”… og ser heller vekk. Slik blir tause menn medansvarlige.

    Viktor Viktorsen’s last blog post..Stå på Märtha!

  • http://heleneshjorne.blogspot.com Helene

    DU har rett. Jeg har ikke klart å se noe mystisk i mitt nabolag enn så lenge. Men øynene mine er åpne. Jeg lurer stadig vekk på om det er trygt for barna mine å gå alene til lekeplassen. Det vil jeg det skal være. Jeg håper det fortsetter å være trygt og godt å bo i Norge, men da må vi, som du sier Lin, vi må tørre! Jeg og.

    Helene’s last blog post..Magnus sykler

  • Lin

    Viktor: Du har så rett. Vi hadde en gang en periode med diverse mystiske “hendelser” etter at mannen hadde pratet med en kvinne i nabolaget og sagt at hun kunne komme til vår dør uansett når på døgnet dersom hun trengte hjelp. Ja, det var etter at han hadde hørt husbråk fra leiligheten deres på en av sine kveldsturer med hunden. Hun hadde i alle fall fortalt dette videre til mannen sin som tydeligvis tolket det med sjalubrillene på. Han truet mannen min noen ganger også etter dette. For å være “ute etter dama” hans. *himler med øynene*

    Twitter:

  • Rune

    Hvorfor det ikke var noen som oppdaget noe?Hvem i all verden kunne tro noe slikt var mulig?Dette er hinsides all normal tankegang.

  • Lin

    Helene: Ja, det er nettopp det vi må. Vi kan ikke tviholde på det som er behagelig å tro dersom vi ser noe som tyder på noe annet.

    Twitter:

  • Ivar Henriksen

    Er ikke overrasket i det hele tatt…husk på hva det landet har fostret…Hitler-og andre galninger. Noen mennesker har så mye autoritet i måten de er på og prater, at mange,mange ikke ser at her er det et sykt,sykt menneske på ferde!
    En får bare håpe at barna og moren ikke er helt ødelagt etter alle de fæle årene med den psyko-faren!
    Jeg grøsser, det blir liksom for mye å ta helt inn over seg!

  • Lin

    Rune: Ja, det er klart at de færreste kan forestille seg noe sånt. Men at ingen registrerer at et barn midt blant dem lider synes jeg er ille det også.

    Twitter:

  • Lin

    Ivar H: Ja det er veldig mye å skulle ta inn over seg. Og takk og lov for de som orker å jobbe med å skulle forholde seg til de grusomme detaljene som kan gjemme seg bak. Jeg tror ikke jeg hadde orket. Så min rolle i noe sånt måtte eventuelt ha vært å turt å se at “noe” var galt og så si ifra til de som kunne undersøke nærmere.

    Å velge å ikke se noe som helst i det hele tatt, derimot. Det er skummelt for de barna som da blir “usynlige”.

    Twitter:

  • http://kahlan.blogg.no kahlan

    Det er naivt å tro at dette bare foregår i andre land, jeg vet av personlig erfaring at det ikke er sant. Har levd med overgrep i flere år mens familie og skolen visste om dette, men ikke tok tak i saken. Som svar på hvorfor ingen tok tak i det, er frykt stort sett alle svarer, frykt for at det de mistenker ikke er rett eller det at de faktsik har rett. Så for all del er du usikker ikke la det gå, ta tak i det, det er ikke en mistanke du får uten grunn, å det er bedre å undersøke det, enn å bare la det gå, mange liv blir ødelagt, hver dag, du vet aldri hva som foregår i naboens hus.

    kahlan’s last blog post..Okei…

  • Lin

    Veldig godt poeng, kahlan.

    Twitter:

  • http://viktorviktorsen.blogspot.com Viktor Viktorsen

    Virkeligheten er dessverre verre enn fantasi og kriminalromaner. Orderudsaken, f.eks. Hvem hadde trodd det var mulig. Politiet oppfordret i dag varsleren til å våge å ta ansvaret, fordi det var viktig for overgriperen å VITE at naboene brydde seg, sa politiet.

    Viktor Viktorsen’s last blog post..Stå på Märtha!

  • Ola

    Det du skriver er svært viktig og tankevekkende. Jeg tror nok jeg tør å si fra om jeg skulle få mistanke om at noe er galt. Viljen er altså der. Men det er evnen det skorter på.Det har sammenheng med at jeg har vanskelig for å forestille meg at noe så vanvittig, så perverst, faktisk kan finnes. Jeg er oppvokst i trygge omgivelser, jeg har selv aldri vært utsatt for noe. Utgangspunktet for min orientering i livet er at omgivelsene er til å stole på. Og oftest ser vi det vi ønsker å se. Det som er merkelig er at ikke ektefellen til denne gamle mannen stilte noen spørsmål.

  • http://nei jan

    SANE FAR BØR HENGES.

  • http://kahlan.blogg.no kahlan

    De som er nærmest har vanskeligst for å innrømme det, som du sier er du oppvokst med å stole på omgivelsene. Så når noe slikt skjer i ditt eget hjem vil nok ingen innrømme det overfor seg selv eller andre. Sånne situasjoner er veldig vanskelig å takle for alle parter, dem som er midt oppi det og de som er utenfra.

    kahlan’s last blog post..host, hark og snørr

  • Lin

    Viktor: Virkeligheten kan nok dessverre overgå fantasien noen ganger, ja. Jeg hørte en engelsk krimforfatter si noe om det i forbindelse med Orderudsaken. Søren at jeg ikke husker hvordan hun ordla seg. Hun var i alle fall inne på det samme.

    Ola: Joda, det er vanskelig å forestille seg hvor ille det kan være for noen. Kanskje både for de som har hatt en trygg barndom selv, men også for de som har vonde erfaringer som de mestrer ved å fortrenge. Jeg tror ikke man verken skal eller kan forestille seg alt det grusomme som kan foregå. Og jeg tror det kan være et sunnhetstegn at man ikke klarer å forstå hvordan noen kan gjøre noe sånt. Men å se på at et barn ikke har det bra uten å tørre å tenke at barnet kan trenge hjelp tror jeg kan være ille for det barnet som ikke blir sett.

    jan: Men vil ikke det da senke oss ned på et nivå vi ikke ønsker å være? Bør ikke samfunnet på en måte være bedre enn som så? Litt mer sivilisert?

    kahlan: Du har rett i det. Det er utrolig vanskelig å takle. Og vondt, tenker jeg. Men det forsvinner jo dessverre ikke bare fordi man ser en annen vei.

    Twitter:

  • surivor

    Er så glad for at dette nå kom fram!
    Kanskje den lille familien som er igjen kan skape seg et liv videre.
    jeg er selv en “overlever” av misbruk. Min far var en sjarmerende vellykket nabo……….Senere år fått vite at han var sykere enn noen kunne forestille seg. Uanset, det er mulig og “overleve” og samtidig kunne bli en “hjelper” for alle de andre som er i samme situasjon.
    Se?
    Ja, det gjør alle vi som har “overlevd”.
    Statistikken forteller at det er ca 2 av 10 som er utsatt.
    En holdningsendring er påkrevd i familien!

  • Lin

    Så godt å høre noen si nettopp det, surivor. Og så godt å lese at du har klart deg. *klem*

    Holdninger, ja. Det er kanskje nettopp det det handler om, når alt kommer til alt. Kanskje også en holdning om at man ikke skal se en annen vei for å skåne seg selv bestandig.

    Twitter:

  • http://blink Wenklang

    Jeg kjenner mange følelser velter opp i meg av sinne, fortvilelse og ikke minst en glede over at så mange mener at vi må tørre å bry oss.

    Jeg er en person som “ser” for godt når det er noe med barn. Og jeg snur meg ikke bort, det klarer jeg ikke. Jeg har brydd meg mer enn en gang, både i jobb og privatliv. Jeg kunnet skrevet en bok om de historiene og hvilke konsekvenser det har fått for meg. Hvis det har vært til nytte for de jeg ville beskytte eller hjelpe hadde det vært verd det. Men det har det ikke. Når det gjelder jobb så har det skapt vansker for meg at jeg har varslet. Det gikk så langt at jeg ble syk. Seksuelt overgrep blir blandt annet henlagt og overgriper fortsetter i jobben mens varsler blir mobbet ut. I privat sammenheng har jeg også brydd meg på den utradisjonelle måten som må til når det er rus og barn inn i bildet. Det har skapt ett helvete for meg i mange år og det er unnfallenhet på alle hold. Barnevernet svikter og beskytter foreldrene og ikke barna som de skal gjøre. Barna blir “straffet” med å ikke få være sammen med melder ( som er bestemor). Nok en gang blir barna ett offer. Nå er det på tide at det snur og at vi begynner å reagere, for det skjer vonde ting rundt oss hele tiden. Det blåses alltid stort opp når noe skjer og da er det ikke måte på. Nå må vi ta tilbake noe som er gått tapt. Jeg har lyst å starte en kampanje …ett eller annet for at det skal skje noe. Er veldig opprørt nå !!

  • Tor

    Vedr Østerrike ; anbefaler boken ” Gamle Mestere ” av Thomas Bernhard. Les !

  • marianne

    Nå var saken mer komplisert enn det som ble beskrevet av trådstarter. De tre barna som bodde oppe i huset og gikk på skale visste ikke om sin mor og de søskenene som ble holdt fanget i kjelleren. De var blitt hentet opp av faren da de var 15, 18 og 16v mnd gamle, og ble oppdratt av sin bestemor-som var blitt fortalt av sin mann at barna hadde blitt levertt til ham av den bortløpde datteren. Alle, inkludert myndighetene trodde moren til barna befant seg hos en sekt-og det samme trodde de tre barna som gikk på skolen. De var nok blitt tatt opp som babyer fordi det ikke var plass til fler mennesker enn fire i det lille fengselet… faren holdt fengselet skjult for alle, og når myndighetene kom på døren henviste han til en lukket sekt de datteren skulle være. Det samme fortalte han sin kone som oppdro tre av barna.
    Så her var det ikke lett for noen å se noe-alle trodde på¨det som stod i avisen.at moren hadde rømt til en sekt og at hun hadde smuglet barna ut til sin far…
    Hilsen en som har bodd i Østerrike og lest i avisene der.

  • Kalle

    Overskriften i dagens Dagblad sier vel sitt om denne fyren.
    Beklager det som har skjedd!!!
    Og det er etter å ha holdt sin datter innestengt i 24 år!!

  • Potta

    Vi har en altfor stor aksept for anderledes oppførsel og adferd, i barnehage, skole og nærmiljø. Vi vet at syke mennesker er der ute, men fordi man lammes av et byråkrati og frykten for å stå alene, kan disse umenneskene gå fritt rundt omkring, og etterhvert etablere familie hvor deres barn blir ofrene. Vi skulle hatt nulltoleranse for asosial adferd, mer disiplin og et mer handlekraftig apparat overfor dem som skaper frykt og uhygge rundt seg. Det er *ikke* en menneskerett å nyte samfunnets privilegier, rettigheter og friheter, men en rett man innvilges gjennom å oppføre seg skikkelig.

  • Charlie

    Trådstarter: Du har nok misforstått litt. Hvis du leser litt grundigere i avisene, så ser du at disse barna ikke bodde i kjelleren, og derfor ikke visste om mora som ble holdt der.

  • http://www.moskvamaritpaalangs.com nautar

    Spennende! Håper på flere slike saker i fremtiden.

  • http://www.moskvamaritpaalangs.com nautar

    Snakk om fullt hus, hehe!

  • Fortvilet og engasjert

    Helt enig at man må åpne øynene mer, men alle bør få mer info fra eksperter også hva en skal være åpne for og hvilke tegn man skal se etter. Men ikke alltid like lett å si fra hvis det er synlig voldelige personer som en melder fra om og politiet ikke har mulighet til å følge opp. Da kan flere bli truet av de som tør å bry seg, og det er nettopp derfor en ikke gjør det for å beskytte seg selv. Hvis en visste at politiet fulgte opp tips de får, og tok dette på alvor, og vi får mer info, er jeg sikker på at flere ville melde fra.

    Stå på. !! Vær modig!!

  • Lin

    Wenklang: Det høres ille ut. De som sier ifra skal da ikke behandles slik.

    Tor: *noterer*

    marianne/Charlie: Takk for korrigeringen. Jeg leste jo at barna hadde blitt mishandlet og tenkte at denne faren/bestefaren ikke endret seg totalt bare han gikk opp fra kjelleren. Dersom han rett og slett har utpekt noen av barna som ofre og vært en helt vanlig omsorgsperson for de som var over bakkeplan så blir det jo nesten enda sykere.Om mulig.

    Kalle: Det sier litt om hvor syk han må være. Jeg lurer egentlig også på hva han beklager, jeg. Er det at det skjedde eller er det at han ble tatt? Hvorfor kommer angeren først nå?

    Potta: Nja. Det kommer jo litt an på, da. Ingen skal tillates å oppføre seg dårlig mot andre. Men mange med atferdsvansker kan jo ha god nytte av god hjelp. Det er store variasjoner mellom mennesker med annerledes atferd.

    nautar: Jeg er ikke sikker på om jeg forsto deg nå.

    Twitter:

  • Lin

    Fortvilet og engasjert: Du tar opp et utrolig viktig poeng. Man bør få vite mer og man bør kunne være litt trygg på hva som skjer etter at man har sagt ifra også. Ikke nødvendigvis detaljer om enkeltsaker, men at slike henvendelser blir tatt på alvor.

    Twitter:

  • mrtn

    For meg knytter det seg for mange spørsmål til saken til at jeg kan tro at dette er sant. Jeg lurer på om mediene har laget til alt.

    Barna og moren vet ikke at mor og datter holdes fanget og skjult, men får flere søsken og barnebarn. Hvor skulle de komme fra? Ble barna født i fangenskap eller på klinikk? Hvis hun har født på klinikk så måtte fangen kunne si fra. Og hvis barna er født i fangenskap, så er de vel ikke registrert i folkeregistret? Jeg skjønner ingen ting av dette.

  • Lin

    mrtn: Jeg tror folks evne til å fortrenge det ubehagelige kan være farlig skummel. Og om man føler seg maktesløs i forhold til akkurat den saken, så kan i alle fall vi la den være en påminnelse om hvor viktig det er å ikke skåne seg selv for alt som kan være vondt å legge merke til.

    Twitter:

  • Ano Nymona

    Det er ikke så sort-hvitt. Se for deg at noen uskyldige blir anklaget? Syns du ikke det behøves noen kompetanse for å komme med en så alvorlig anklage? Alle anklager har konsekvenser, også de som viser seg ikke å stemme.
    Tenk på Bjugn-saken! En manns liv ligger i ruiner.

    Flere og flere slike saker rulles opp, jeg grøser ved tanken på hvor mange andre som er fanget i en mareritt-tilværelse et eller annet sted,uten at noen gjør noe.

    Hva skal gjøres for å unngå slikt? Obligatorisk, årlig mentalsjekk??

  • marianne

    Jo, Lin. Jeg må si at jeg tror nok du har rett i at denne mannen ikke forvandlet seg til en hyggelig familiefar med en gang han låste døren til kjellerfengslet bak seg.Har lest i østerrikske aviser at disse tre barna som bodde ovenpå med sine besteforeldre er beskrevet av lærere og andre som mer forsiktige, stille og engstelige enn andre barn på deres alder.
    Der er nok også på grunn av mannens vesen at konen hans ikke har engasjert seg mer i å komme i kontakt med, og få hjem til barna, den bortløpde datteren som skulle være hos en sekt. Hun har jo også unnlatt å finne ut hvorfor mannen nektet dem adgang til arbeidsværelset (der døren til kjelleren var gjemt) og bare godtatt at slik var regelen i hjemmet.
    Hun har heller ikke kunnet følge med i husholdets utgifter slik at hun kunne se at penger forsvant fra konto- penger som ble brukt til å underholde familien i fengselet i kjelleren. Så det må kanskje ha vært en undertrykket kone, som muligens var redd sin manns sinne, ettersom hun forholdt seg så passiv og bare tok hånd om barnebarna etter som de dukket opp i hjemmet.
    Faren har jo også hele tiden vært familiens ansikt utad når det gjalt datterens forsvinning i 1984.
    Jeg tror denne mannen har vært, og er, en tyrann. Og i så måte er det rett det du sier om at mennesker må tørre å se de mørke sidene som ligger åpenlyst “skjult” bakenfor det som det er tryggest å forholde seg til i livet.

  • mrtn

    Lin: Jeg tror ikke vi skal ta saken inn over oss med full styrke. Tvert om er det lurere å distansere seg fra det vi opplever som ubehagelig.

    Saken er så bizarr i sin form at jeg undrer meg over at noen kan forstå at det har hendt og over så lang tid. Det er mange fødsler og barn som trenger tilsyn og helsestell, skole. De må registreres i et folkeregister. Saken viser at ingen har reagert. Alt har tilsynelatende vært normalt. Jeg spør: hvordan det er mulig?

  • Tri

    Her er jeg uenig! man må i ALLER HØYESTE GRAD ta dette innover seg!! Det er så mangen incestsaker rundt om i verden at det er helt jævlig! Dette er ikke noe som bare skjer i det store utland men også i tusen på tusen av hjem her i Norge. Hver eneste gang politiet finner barnepornoligaer etc. blir jeg like sjokkert over hvor mange syke perverse griser som ødelegger sine egne og andre sine barn! Hvis noen ser/vet eller antar noe så for guds skyld folkens, bland dere inn. dette er noe som gir barna arr i sjelen. De fleste av unge gutter som tar sitt eget liv har vært utsatt for seksuelle overgrep. Jeg synest personvernsreglene er alt for snill mot overgriperne. det burde trykkes navn og bilde! -Hvem er viktigst? Barna eller overgriperne? ….jeg bare spør

  • Sol

    Dette er så sjukt at det går ikke an.

    Tenk på de seks unga -dersom jeg hadde vist at jeg var et produkt av incest tror jeg det hadde klikka fullstendig for meg.

    Stakkars mennsker. De har jo samme genene: det er sjukt. Eldste dattra hadde hjertefeil, dem har nok mange medisinske plager dem der.

    Jeg er sjøl ex-psykopat offer, så at faren holdt familien i et jerngrep og hjernevaska mora, tviler jeg ikke på.

    Jeg kom meg bort med livet i behold, men at mennesker bare forblir i sjuke relasjoner kanskje hele livet, er bare ufattelig trist.

    Det er mulig at enkeltperson kan dominere og kue og gjernevaske hele familien, onde menneske.

  • mrtn

    Gi meg sinnsro så jeg klarer å akseptere det jeg ikke kan forandre. Og gi meg mot så jeg tør å forandre det jeg kan. Og gi meg visdom til å forstå forskjellen.

  • http://kahlan.blogg.no kahlan

    Det er nok mye som ka sies og tenkes om en slik sak, at det er mulig for de som var midt oppe i det å ikke vite bedre er nok veldig mye mulig, mennesker er de som er mest tilpassningsdykktige. Å barna i denne situasjonen visste nok ikke at det som foregikk faktisk var galt, dem var vokst opp med det. Å med tanke på mora og bestemora så vil jeg tro fortrengelse av situsjonen er ganske sannsynlig, noe menneske gjør for å faktsik klare å overleve, hjerenen stuer vekk det du ikke klarer å takle, vi har et helt utrolig overleveses innstinkt når det gjelder sånne ting.

    kahlan’s last blog post..Huff huff…

  • http://a0a0 olla

    sånne folk so gjer sånt so ditta sku hatt eit nakkaskåt. serriøst, går da an å vere so sjuk å finne på sånt? herregud. kor mange liv har ik dn gubben ødlagt no, trur dåke virkeli at noken av ongane kan få eit bra og normalt liv? ik faen.. dn fyren burde brenne i helvette. slå jævelen ihjel

  • Lin

    Ano Nymona: Selvsagt kan man ikke slenge ut anklager i øst og vest. Men man kan reagere og overlate til folk som kan det å undersøke grundig.

    Twitter:

  • Lin

    marianne: Tusen takk for informasjon og innsiktsfull kommentar. Jeg tror også du har rett i konas rolle i dette. Om han har vært en brøkdel så grusom mot henne, så kan hun rett og slett ha oversett viktige tegn fordi hun var “nummen” og beskyttet seg selv på den måten, kanskje?

    Twitter:

  • Lin

    mrtn: Ja, det virker ufattelig. Det er vanskelig å forstå, rett og slett.

    Twitter:

  • Lin

    Tillegg til mrtn: Jeg mener imidlertid at vi ikke skal se en annen vei for å skåne oss selv. Vi trenger kanskje ikke å grafse i alt i akkurat denne saken, men som medmennesker så synes jeg vi skylder de som kanskje lever rundt oss og lider å se.

    Twitter:

  • Lin

    Tri: Jeg ville nok også sagt: Hva er viktigst? Barna eller vår egen behagelige tilværelse? Det er greit at man ikke kan ta inn over seg all verdens tragedier, men de som skjer rett under nesene våre? De bør man ikke lukke øynene for. For de finnes også. Dessverre.

    Twitter:

  • Lin

    Sol: Det er såvisst mulig, ja. Du har rett i det. Men hvorfor er det mulig? Jeg tror det ofte er fordi de slipper unna med det av alle de som ikke vil “blande seg”, ikke vil rystes, ikke vil se.

    Twitter:

  • Lin

    kahlan: Du har så rett, så rett. Det er skummelt å se hva folk klarer å fortrenge. Men mange blir ganske syke av det til slutt også. Psykisk og fysisk.

    Twitter:

  • Lin

    olla: Jeg lurer litt på hva som han må ha vært utsatt for, jeg. Hva skjedde med ham som gjorde ham slik? Jeg fryser på ryggen bare ved tanken.

    En ting er i alle fall sikkert; barna fortjener et så godt liv man kan klare å gi dem og de fortjener hjelp til å ikke føre arven videre.

    Twitter:

  • surivor

    Har hatt tid nå til og lese hele saken om igjen.
    Mange tanker.
    Synes det er kjempeflott at han blir avbildet med fullt bilde og navn!
    Desverre er jeg sikker på at han ikke er alene om sin forbrytelse.
    Fortsatt synes jeg at straffene for overgrep er for lav,
    det er jo et ødelagt liv vi snakker om. Arrene forsvinner aldri, ofte blir det skjult oxo da det oftest skjer i familien. Fra min erfaring de siste 20 åra, skulle det være samme straff som for mord!
    Heldigvis blir denne syke mannen stengt inne til sin dødsdag.
    Som fortjent!
    Håper ofrene får den beste hjelp og kan bli overlevere og klare og glede seg over alt det vakre livet har og by på!
    Det går an, det er jeg og mine søstre et eksempel på.
    Noe av “skadene” vi har er jo at vi “ser” andre som fortsatt er ofre, og kan være til hjelp hvis de vil.
    Det er godt!

  • baardjo

    Du har selvfølgelig rett i at man bør “bli flinkere til å se de barna rundt oss som ikke har det bra”. Å derimot mistenke overgrep hver gang man ser et barn som mistrives blir for min del å dra overgrepshysteriet for langt.

    Det er åpenbart ikke sånn at forsiktige barn med autoritære foreldre på noen måte kan anses for å ‘antagelig’ være utsatt for overgrep. Kanskje er noen av de påståtte faresignalene tilstedet, men sannsynligheten for at dine mistanker stemmer er så uhyrlig små at du ved å f.eks kontakte barnevernet vil gjøre vondt verre i 95% av tilfellene. Spesielt med tanke på den sosiale stigmaen som dette medfører! For øvrig kan et barn være fullstendig fri for faresignaler, men allikevel være utsatt for overgrep.

    Å skulle lete etter overgrepstilfeller fremstår for meg som paranoid galskap. Det beste vi kan gjøre er å slutte å omtale overgrep som det mest grusomme i verden, først da vil eventuelle ofre takle å fortelle det til noen. Hvis man derimot forteller poden at “slikt medfører arr som aldri forsvinner, og er det mest grusomme man kan bli utsatt for”, vil det plutselig bli komplett umulig å stå frem. Ingen har vel lyst til å bli sett på som et så stort offer?

    Det fremstår for meg som ganske uforståelig at de fleste er så enige i hvilken tone overgrep skal omtales i. Svært mange mener jo f.eks at man blir et sterkere menneske gjennom motgang, så hvorfor gjelder ikke det i akkurat disse tilfellene? Å stemple noen som “offer” er drøyt, og ihvertfall om det er barn det er snakk om..

  • Lin

    baardjo: Det er en stor forskjell på å se og legge merke til noe og å spekulere i hva dette kommer av. Jeg er av de som mener at en slik vurdering best gjøres av barnevern eller andre med fagkompetanse til det, ikke av nabokjerringer som leker barnevern. Men for at saken skal bli undersøkt, så må nabokjerringer tørre å ikke være feige når de merker at noe kan være galt.

    Det er vanskelig å forklare, men jeg håper du ser forskjellen.

    F.eks: Når jeg skriver rapport på jobben min, har jeg ikke lov til å synse. Jeg må nedtegne observasjoner, konkrete hendelser etc.Om jeg synser selv det minste, så må det komme klart frem. “Undertegnede oppfatter”, “Undertegnede har inntrykk av” etc. Men det vil aldri hindre meg i å kalle på legen dersom jeg har en følelse av at det er nødvendig. Selv om jeg ikke vet helt sikkert hva. Jeg vil ha legens vurdering og observasjon.

    Sånn tenker jeg litt i forhold til barn og barnevern også. Jeg kan beskrive det jeg ser, uten å legge masse tolkninger i det. Jeg kan si at “jeg er bekymret” uten å måtte være sikker. Det viktigste for meg som evt. melder er at alt jeg sier er sant. Dersom barnevernet da f.eks. finner andre grunner til observasjonene som gjorde at jeg ble bekymret så er det jo bare bra!

    Når det gjelder dette med offerstempelet har jeg skrevet om dette før i bloggen.
    /blogg/2008/01/slutt/
    :)

    Twitter:

  • labella

    Det er ikke alltid overgrep eller alvorlige ting som skjer for at barn har det vanskelig. Det er også flere måter å bry seg på uten å melde barnevern e.l. Jeg vet jeg er litt på sidesporet av det som har skjedd i Østerike og syns egentlig vi har nok å ta tak i her. Vi kan prate oss i hjel om hvor grusomt dette og andre ting er, men det endrer ingenting. Det er og vil komme lignende historier.

    I systemet er det så personavhengig hvem som bryr seg og ikke, så jeg tenker at hver enkelt utenom det offentlige må begynne med seg selv.Bry oss om barna, reagere hvis vi ser noe. Det kan være hvor som helst, på trikken i nabolaget og ellers. Vis at dere ser barnet, snakk til det. Det kan bety utrolig mye for et barn,og de fanger opp mer enn vi tror. Det kan hjelpe dem til å gå ett skritt videre, feks si noe til en lærer eller annen voksen. Vet flere som har fått hjelp på den måten. Det har blitt et veiskille.

    Barn er utrolig tilpasningsdyktige, skjuler ting og er veldig lojale med foreldrene så det er ikke lett. De som har vært utsatt for ting selv, “ser” ofte bedre……..hvis de ikke har skalket igjen og er selvbeskyttende.Noe mer nyansert enn jeg framstiller det her.

    Man skal ikke lete etter overgrepstilfeller, det blir jo helt feil. Helt enig med deg om det å slutte med å omtale overgrep som det vi gjør. Det gjør det vanskeligere for alle parter og skammen blir så stor.

    Dette er heller ikke svart hvitt men mitt inntrykk er at det ikke alltid er selve overgrepene som er så forferdelige, men alle konsekvensene rundt.

    Om en blir sterkere med motgang tenker jeg handler om hva man gjør med ting en har opplevd. Om en bearbeider og plasserer skylda der den hører hjemmeikke føler skyld eller bærer på alt og i mange tilfeller opplever seg selv som offer for andres gjerninger.

    Å oppleve seg som offer tenker jeg ikke har no med ting som har skjedd en person men heller oppfatninget en har om seg selv.

  • Lin

    labella: For en utrolig klok kommentar! *bøyer seg i støvet*

    Twitter:

  • /blogg/2008/05/lille-avis-pa-nettet-der-hvem-er-mest-kynisk-i-landet-her/ Fullt Hus » Lille avis på nettet der – hvem er mest kynisk i landet her?

    [...] Om å tørre å se [...]

  • http://viktorviktorsen.blogspot.com Viktor Viktorsen

    Etter å ha lest alle de viktige og kloke kommentarene i denne bloggen nå nesten en måned etter siste kommentaren, så regner jeg med at vi ALLE er klare til handling neste gang vi hører noen mistenke noen for misbruk av en eller annen sort, hva? Yes!

    Viktor Viktorsen’s last blog post..Meningsløs uføretrygd!

  • Lin

    Det er i alle fall viktig at vi tar med oss dette videre, synes jeg. At denne tragiske saken kanskje får folk til å være litt mer obs når de føler at noe ikke stemmer.

    Twitter:

blog comments powered by Disqus