Ja, kanskje ikke bokstavelig talt, da.

Men jeg har nå engang noen meninger som ikke alltid er like greit å si høyt når man jobber i helsevesenet. En av dem har jeg kommet inn på før og jeg gjentar det gjerne i anledning nok en nyhetssak om kutt.

Forskjellige yrker har forskjellige utdanningsløp og forskjellige ansvarsområder og de bør brukes deretter.

Som jeg skrev i posten om Ting du ikke bør si i helsevesenet.

For jeg tror virkelig at en av de store utgiftspostene i helsevesenet per i dag er denne tanken om at alle skal være «poteter» som brukes til alt. Gjerne høyt utdannede og relativt godt betalte poteter.

Når en spesialsykepleier bruker timer av arbeidstiden på kveldsvakt i helgen på å gjøre husarbeid til en timelønn på 299,- fordi man ikke lenger har nok støttepersonale og samtidig har en misforstått holdning om at dersom ikke alle gjør det samme så tror noen at de er bedre enn andre. Ja, så er det jammen ikke rart at det blir dyrt.

NÃ¥r en legespesialist med lang medisinsk utdanning og høy lønn sitter og knoter for Ã¥ skrive journalnotat istedet for Ã¥ lese inn kjapt pÃ¥ diktafon og overlate tastingen til en superrask skrivesekretær…

Når en annen legespesialist bruker deler av arbeidstiden sin på å virre rundt på sykehuset for å levere en rekvisisjon fordi man ikke lenger har folk som kan ta seg av den biten og fordi man for guds skyld ikke må antyde at noen er annerledes utdannet enn andre.

Ja, så blir det også veldig dyrt. Og det blir mindre tid til andre oppgaver. Kanskje trenger man også flere spesialutdannede folk fordi de alle må gjøre de oppgavene støttepersonalet kunne ha gjort.

Det er bare det. At sier man noe som helst om dette så tolkes det gjerne som om legen, sykepleieren eller kanskje hjelpepleieren også, tror at h*n er noe. At det handler om å heve seg over. Realiteten, slik jeg ser det, er heller respekt for andres kompetanse. Legen som ønsker seg flere sekretærer på huset som kan skrive journalen pleier etter min erfaring ofte være en lege som innser egen begrensning og anerkjenner andres dyktighet. Min erfaring er det at det er de som skjønner hvor viktige sekretærer, kjøkkenassistenter, portører og renholdspersonalet er for driften. Og deres holdninger handler sjelden om at de er for gode til å gjøre alt selv, men at de ser at det å skulle være en allrounder går på bekostning av de pasientene man skulle ha behandlet. Og det går på bekostning av økonomien til helsevesenet som de ofte føler sterk lojalitet til. Selv om de altså kritiserer det.

Kanskje er det veldig fint og idealistisk at vi alle skal være høyt utdannede allroundere som «tar i et tak» og brukes som poteter. Men billig er det ikke.

Det er selvsagt også noen unntak på noen områder her. I psykiatrien kan f.eks. huslige sysler være en viktig del av samværet og miljøterapien rundt pasienter. Når ergoterapeuten tilbereder et måltid sammen med pasienter, så kan det like gjerne være utprøving, vurdering og trening. Slike ting.

Men slike prioriteringer bør komme ut av en vurdering av pasientens behov. Ikke fordi vi ikke innser viktigheten av støttepersonale og tror at det er likeverdighet vi prøver å skape når alle skal gjøre det samme og ingen skal få være spesialisten innen sitt felt.

Jeg tror at man istedet for kutt kunne ha kommet langt med å ta et oppgjør med nettopp denne kulturen.

Og det sier jeg helt uten å tro at jeg er bedre enn renholdere eller dårligere enn legene.

Jeg har bare en annen kompetanse.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...