Vi har GET. Du vet, den supersmarte tingen Ã¥ ha for en storfamilie der uforutsette ting kan hende nÃ¥r som helst og mor i huset allikevel gjerne vil følge med pÃ¥ Grey’s Anatomy for hvis ikke hun fÃ¥r i alle fall det KAN DET VÆRE DET SAMME MED HELE TV-GREIA!

Ok. Kanskje ikke med Caps Lock. I alle fall ikke utvendig.

I alle fall: Vi har GET.

Noe som oftest er en bra ting.

Man er ikke bundet til den oppsatte sende tiden og kan, i en annen galakse eller hvor denne virkeligheten er der man gjør alle de smarte og lure tingene som man tenker på sent om kvelden, legge seg til rimelig tid og fortsatt få med seg favorittseriene.

Med andre ord: I teorien er vi blitt en sabla fornuftig familie der alle ligger søtt og sover klokka 22:00 om kvelden. Teoretisk sett.

Det er også andre fordeler med GET. Man kan ta pauser når man vil og man kan spole over reklamepausene.

I alle fall kunne vi det.

Før minstemann i huset ved en tilfeldighet oppdaget en bestemt reklame og deretter forvandlet seg til selvoppnevnt reklamediktator. Reklamepausene her i huset kan med andre ord bli lengre enn det de egentlig er. Fordi den ene bare er superkul. Og den må ikke bare synges, altså. Den må danses med minstemanns helt egne dans.

Dansingen, ellers kalt «Minstemanns spesial» begynner med hikkelignende hodebevegelser og rytmiske skuldertrekninger. Det er ekstremt viktig at tilskuerne ikke er helt sikker pÃ¥ om du er energisk eller likegyldig. Etabler dette mønsteret. Kom inn i det. Simpelthen føl rytmen.

Etterhvert kjenner du hvordan iveren, selveste danseiveren, tar tak i deg og slenger deg rundt i rommet. Du veiver, du gløder…  Det er ingen tvil. Du danser! Og det mens du synger «Ã…ssÃ¥ føles det sÃ¥ føles det sÃ¥ braaaah!» av full hals.

Kom igjen. Prøv.

NÃ¥.

Foran pc-en.

Jeg vet du har lyst!

Eeeen…. toooooo…. Trrrre!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...