Når penger ikke betyr noe

Posted by Lin
oktober 6, 2009

Stefaren min er død.

Når jeg våkner om morgenen og flere ganger gjennom dagen, så slår tanken meg ned i bakken og får tårene til å trille. Han er død.

Det er en arv. Jeg er ikke arving og det er helt greit. Det som ikke er greit er om sorgen over ham reduseres til et stygt arveoppgjør. Det som ikke er greit er om mennesker han var glad i angriper hverandre for arvens skyld. Jeg håper det ikke blir slik.

Jeg trenger ikke ting. Jeg fikk en farsfigur da jeg manglet en far. Jeg fikk klemmer og jeg fikk høre at han var glad i meg mange ganger. Dette er tiden for meg å gi tilbake. Ikke å få noe. Så jeg prøver å ta vare på de han var glad i. Jeg prøver å være med og dele minnene om alt han sa og gjorde.

Dette er virkelig en tid da penger ikke betyr noe.

Vi har allerede mistet det som virkelig var verdifullt.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:
    None Found
Familielivet, Personlig

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

  • http://jill-h.blogspot.com/ -Jill-

    Kondolerer.

    Leste innlegget du skrev for noen dager siden, og det kom litt nært, siden jeg nettopp hadde fått beskjed om at noen jeg kjenner døde.

    Det er lite som er styggere enn arvekrangler, og jeg håper du slipper å bli del av eller vitne til noe slikt.

    Du har tydeligvis fått noe som er mer verdt enn penger og materielle ting noen gang kan bli, og har vært heldig som har hatt en slik stefar.

    Ord blir veldig meningsløse når man har mistet noen man er glad i. Jeg håper at dagene blir lettere etterhvert.

    -Jill-’s last blog post..Sitater: Common sense…

  • Marte

    Hei!
    Det var trist å lese innlegget ditt.. jeg skjønner godt hvordan du har det! For en del år tilbake mistet jeg onkelen og tanten min. De sto meg ikke veldig nære så tapet av dem var ikke det værste.. det værste var at jeg mistet resten av familien min i arveoppgjøret. At de hadde to gjenlevende barn som hadde krav på alt av arv spilte ingen rolle for resten av slekta. De skulle ha mest mulig selv. Gjerne det av høyest verdi. Etter utallige krangler i andre familieselksaper og bursdagsfeiringer bestemte jeg meg for å slutte å feire med den siden av familien. Jeg var ikke intressert i å kaste bort en kveld på en gjeng som bare skulle krangle og diskutere om ting dem i utgangspunktet ikke hadde krav på. Det er først nå, flere år senere at roen har begynt å senke seg over familien og jeg begynte å delta på familiesammenkomster igjen. desverre skulle ikke dette vare lenge.. min bestemor døde i sommer. Da var det ikke bare sorgen over tapet av henne som rammet meg, men også tapet av familien, nok en gang!

  • Lin

    Uff ja.
    Jeg er veldig glad for at jeg ikke er arving nå. Og jeg håper vi alle kan komme ut av det med sterkere bånd og bedre kjennskap til hverandre.

    Å respektere den avdøde sine ønsker er også veldig viktig, synes jeg.

    Vi har hatt en hyggelig kveld sammen, lillesøsteren min og hennes samboer, stefaren min sitt barnebarn og jeg. Der vi snakket mye om hvor fin stefaren min var og alt han gjorde for oss alle. Så jeg er håpefull og krysser fingrene for at prosessen videre skal gå bra.

    Twitter:

blog comments powered by Disqus