Nyttårsaften var vi samlet hos mamma. Vi var mange, men dette året var vi allikevel for få. Og som man som regel gjør ved årsskifter, så ser man seg både forover og bakover. På året som skal komme og året som har gått.

Det ble en rar oppsummering. For da 2009 var omme, var vi en familie som hadde opplevd det tøffeste året vi kunne huske. Noe som kanskje sier mer om hvor heldige vi er jevnt over enn noe annet. Tøft var det i alle fall. Livet hadde gitt oss en real omgang rundjuling. Hyggelige ting hadde jo også skjedd og de hadde vært gode avbrekk, men de tøffe tingene så ut til å ha hopet seg opp i månedene som lå bak oss.

Og vi sto foran et år som også ville bli tøft.

For nÃ¥r dagene var som mørkest og sorgen over Ã¥ ha mistet et umistelig familiemedlem var som tyngst, gjorde alvorlig sykdom sitt inntog i familien. Og i alle klemmer og smil gjennom julen lÃ¥ det usagte ord. En taus bønn. «Vær sÃ¥ snill. Vær her neste jul ogsÃ¥.»

Det er sjelden de usagte ordene er så rungende som de var denne julen.

Så det var ikke bare med forventning vi gikk inn i det nye året. Det ble vel heller et sånt år som man trekker pusten dypt og stålsetter seg for.

Men midt i det hele. Midt i den mørkeste tiden med all sin tvil og uro, så kan man allikevel føle seg rik. Kanskje til og med litt heldig.

Det er ikke tvil om at vi går en tøff tid i møte. Det er tøft.

Det er ikke tvil om at det kan bli vondt. Det er vondt.

Det er ikke tvil om at tomrommet etter familiemedlemmet vi mistet vil være et åpent sår en god stund. Vi kan alle kjenne hvordan det verker.

Det er ikke tvil om at vi skal kjempe. Hardt. Selv om muligheten for tap er ubehagelig pÃ¥trengende noen ganger. Dette er ikke en «snill» kreft. Kampen er i gang. Slagene er tøffe og midt i det hele sÃ¥ føler man seg maktesløs.

Men det er en ting til det heller ikke er tvil om:

Det er ingen andre jeg heller ville ha stått skulder til skulder med i møte med det vondeste, vanskeligste og mest opprivende livet har å by på.

Enn familien.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...