Mot
En gang for mange år siden jobbet mannen i en bedrift der sjefen ikke akkurat var så grei å ha å gjøre med. Da mannen min var frekk nok til å fagorganisere seg, var helvetet løs i form av regelrett mobbing. De andre ansatte ble enten med eller turte ikke å si/gjøre noe. Slik fikk man effektivt forhindret at flere organiserte seg.
Da mannen møtte en av sine gamle kollegaer for en tid siden kunne denne fortelle at det hadde blitt verre etter at mannen min sluttet. Rart, ikke sant? Problemet hadde jo i følge sjefen vært mannen min. Og flere hadde kjøpt den tankegangen.
Det var bare det at da mannen min sluttet fikk sjefen raskt et annet offer. Ingen av de som jobbet der dengang jobbet der mer da mannen min traff igjen sin gamle kollega. Så de skjønte hva som hadde foregått etterhvert. Men der og da var det tungt for mannen min å ikke få noe som helst støtte. Annet enn fra fagforeningen og oss hjemme.
Noen sier det sånn:
Bad things happen when good people do nothing
Og i dag vil jeg derfor uttrykke min takknemlighet for motet mennesker rundt omkring i verden gjør i både små og store gjerninger og ord.
Til kollegaen som sier ifra når en medarbeider mobbes.
Til nettmennesket som tar bladet fra munnen når de selvrettferdige angriper i flokk.
Til den liksom-likegyldige tenåringen som med et coolt blikk sier “Øy! Gi beng’a!” når noen er kjip mot en medelev.
Til den vettskremte gamle damen som kjefter på naboungene når de banker en annen nabounge.
Til venninnen som sier “Du, det der vil jeg ikke høre på” når slarva går om en som ikke er til stede.
Til spirrevippen som så gjerne vil være med i gjengen men allikevel tar mot til seg og sier ifra når gjengen er kjipe mot noen, selv om dette spolerer sjansene for å bli godtatt selv.
Til medarbeideren som tør å si noe når en kollega er sykmeldt og det snakkes negativt om på arbeidsplassen.
Ja, jeg kunne ha nevnt modige mennesker i fleng. Kanskje ikke folk som kommer på forsiden av avisa, men i aller høyeste grad folk som gjør verden til et bedre sted. Uten dere mangler noe vesentlig. De fleste som har stått i en vanskelig situasjon uten at noen viste mot kan nok skrive under på dette.
Som man sier for tiden: Kudos til dere!
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
http://virrvarr.wordpress.com Virrvarr
-
http://vigdisvesleverden.blogspot.com/ Vigdis
-
Lin
-
http://www.ffrk.wordpress.com Frk. M
-
Lin
-
http://ffrk.wordpress.com/2008/03/11/om-a-si-ifra-nar-det-trengs/ Om å si ifra når det trengs «
