I det siste har det vært en del skriverier om bloggere som i tillegg til den vanlige bloggen, skriver anonymt i en annen blogg. Det er veldig delte meninger om hvorvidt det er riktig å gjøre dette.

Jeg personlig mener at det kan være både og, avhengig av hva slags blogg man skriver og hvilken respekt for andre mennesker man utviser når man gjør det.

Selv har jeg en ganske ukjent blogg, som i utgangspunktet var mitt personlige læringsprosjekt. Bloggens tema handler om penger.

Hvorfor?

Vel, jeg skal være den første til å innrømme at jeg aldri har vært noe økonomisk geni. Å få et funksjonshemmet barn kan også gjøre sitt til at man får seg en på trynet rent økonomisk, og i slike situasjoner merkes det ekstra godt dersom man ikke har solid ballast i forhold til privatøkonomi hjemmefra. Du trenger ikke engang å være økonomisk idiot for å trå feil når det virkelig teller å gjøre alt riktig.

Heldigvis er vi mennesker slik at vi kan lære underveis i livet også, istedet for å bebreide andre for de sure lærepengene livet gir en. Og der har du altså min strategi.

Jeg lærer best ved Ã¥ sette meg inn i saker. NÃ¥r jeg har trÃ¥tt feil, har jeg satt meg ned og prøvd Ã¥ lære. NÃ¥r andre mennesker som jeg kjenner har fÃ¥tt en smell, har det hendt at jeg har satt meg inn i slike tema ogsÃ¥. Og jeg lærer altsÃ¥ best ved Ã¥ gi meg selv en og annen «skrivelekse». SÃ¥ jeg skrev. Sammenfattet det jeg hadde lært av andre og skrev det ned med egne ord.

Til slutt fikk jeg lyst til å samle dette et sted. Mest kanskje for å ha det tilgjengelig og for å kunne ha en lenke jeg kunne gi til folk jeg kjenner som står midt i en problemstilling jeg altså har satt meg inn i. Står du midt i noe, så er det utrolig godt å ha venner som hjelper deg med å sortere og finne frem informasjonen du trenger. (Innlegg jeg allerede hadde skrevet en del om andre steder skrev jeg derimot her. Som Når du vil at barna dine skal feile.)

Bloggen blir sjelden oppdatert. I lenger tid var den heller ikke tilgjengelig på nett, uten at jeg var klar over det. Da jeg sjekket for noen uker siden, så jeg derimot at det slett ikke bare var meg og nære venner som hadde vært inne på bloggen og lest. Folk som antageligvis står midt i en vanskelig situasjon hadde søkt på nett etter informasjon, og noen hadde også funnet mitt lille prosjekt. En borgeravis på nett hadde visst også brukt hele teksten i en feedgreie ved et tilfelle. Så mye for hemmelig bloggprosjekt, altså.

PÃ¥ den annen side er bloggen av en eller annen grunn et «ikke-godkjent domene» hos bloggrevyen, sÃ¥ det er tydeligvis blitt pinget noen innlegg dit før.

Men så kommer man kanskje til det spørsmålet jeg har stilt meg selv og som er noe av grunnen til at jeg har holdt dette mest for meg selv.

Kan man ha noe å bidra med for andre på et område der man selv langtifra er noen ekspert? Kan notater fra en læringsprosess ha noen verdi for andre enn en selv, selv om man er nettopp i en læringsprosess?

Kan den informasjonen jeg finner frem til og sammenfatter for f.eks. en nær venninne være nyttig for andre som også prøver å orientere seg?

Kan en som i sin iver etter Ã¥ «klare selv», sin manglende oversikt over rettigheter i forhold til det Ã¥ ha et funksjonshemmet barn og manglende overskudd til Ã¥ finne ut av alt sÃ¥nt, gjorde noe sÃ¥ idiotisk som Ã¥ ta opp et forbrukslÃ¥n for Ã¥ klare husleia ha noe Ã¥ lære bort nÃ¥r lærepengen er ferdig fordøyd og ryddet opp i? Eller bør man helst ha gjort alt riktig fra starten av for Ã¥ ha noe Ã¥ lære bort?

Dette er ting jeg har grublet over og som har fått meg til å tenke at jeg slett ikke har noen rett til å skulle fortelle andre noe som helst. Derfor er innleggene i bloggen mye preget av ting jeg skulle ønske noen sa til meg en gang i tiden. Måten jeg skulle ønske noen snakket til meg på da jeg selv gjorde de dummeste ting. Og selvsagt, at jeg i noen tilfeller faktisk opprinnelig skrev teksten til mennesker jeg kjenner godt og bryr meg veldig mye om.

Da jeg etter mye om og men fikk rettet opp i feilen som sørget for at eposten til bloggen ikke kom frem oppdaget jeg ogsÃ¥ noe nytt. Flere mennesker ønsker Ã¥ snakke om dette. Flere ønsker Ã¥ spørre om rÃ¥d. Jeg er den første til Ã¥ innrømme at jeg kanskje ikke er den som har mest kompetanse innen feltet, men jeg tror faktisk at det at jeg har skrevet en del av dette først og fremst til folk jeg kjenner og skal se i øynene siden, gjør at folk tør Ã¥ tilkjennegi hvem de er. Det var bare sÃ¥ fryktelig dumt Ã¥ se at epostene var sÃ¥ gamle før jeg leste dem. SÃ¥ nÃ¥r Iskew nÃ¥ sier at hun vurderer Ã¥ lage en nettside om hverdagsfinans for nettopp helt vanlige folk, sÃ¥ blir jeg veldig glad. For behovet er der. Det er ogsÃ¥ skamfølelsen mange gÃ¥r med og frykten for Ã¥ virke dumme. Og vi trenger folk som virkelig kan dette som er villige til Ã¥ dele kunnskapen sin pÃ¥ en liketil, respektfull og lettforstÃ¥elig mÃ¥te. Det er rett og slett et behov der. Man trenger folk som kan mye om et felt og som allikevel ikke ser ned pÃ¥ de som ikke kan. Noen som kan gi mer enn lettvinte «ukebladoppskrifter» pÃ¥ vanskelige spørsmÃ¥l.

Som sagt, så er jeg altså veldig langt ifra å være noe finansgeni. Jeg snubler meg gjennom det, tar lærdom av eget fall eller de jeg er vitne til hos folk jeg kjenner og skriver om det.

Derfor har bloggprosjektet vært noe jeg har jobbet med innimellom i det stille. Derfor har jeg ikke villet knyttet meg som person til det. De den i utgangspunktet var ment for vet jo hvem jeg er allikevel.

SÃ¥ der har du min begrunnelse for Ã¥ være sÃ¥kalt anonym og ha en «anonym blogg».

Etter en runde i tenkeboksen, og spesielt etter å ha lest epostene som jeg fikk så altfor forsinket, har jeg derimot kommet frem til at det ikke bør være noen skam å ikke vite alt. Man kan ha erfaringer å dele selv om man ikke er ekspert.

SÃ¥ derfor vil jeg gjerne presentere min «hemmelige» blogg. Skrevet av en økonomisk kløne som valgte Ã¥ sette seg selv pÃ¥ «skolebenken» og som fortsatt kløner og lærer rett som det er.

Bloggen heter Pengevett.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...