Ok, den var litt løselig rappet fra Øystein Sunde. Men allikevel.

Hunden vår merker tydeligvis at det er vår i gjære og at det dermed er løpetid på gang i nabolaget. Og gjett om det merkes!Han har det med å bli så gira at han hakker tenner når han blir ivrig etter hunbikkjer og nå om dagen skulle man tro bikkja var en Flamencodanser med kastanjetter på lur. Klapre-klapre-klapre. Gudene skal vite hva han tror er tiltrekkende med det.

Mens det klapres sendes det også lengselsfulle blikk mot utgangsdøra.

Og man har jo et og annet rømningsforsøk. Den familiekjære stuegrisen av en hund har visst fått «Born to be wild» eller noe lignende som sin personlige theme song. For det er visst ingenting han heller vil her i verden enn ut på tur.

Som regel går det nogenlunde greit. Vi får hanket ham inn igjen og han får fortsette den fortvilte klapringen på plassen sin før han kommer med et misfornøyd sukk og sovner.

I går, derimot, var det jackpot.

Han klarte å snike seg unna. Og mens han luntet fornøyd rundt i nabolaget her på jakt etter noen å klapre tenner sammen med, så ble han oppdaget av en nabo som gjorde det dyrest tenkelige. Hun ringte et bilbergingsselskap som også hanker inn bortkomne hunder.

Så da måtte vi bare ut for å hente den pubertale Ludvigsen med klapretennene der han satt bak lås og slå.

«Kausjonen» ble på 600,-

Neste gang Ludvigsen vil ut og se seg omkring kunne vi heller ha sponset en drosjetur på ham. Det hadde vært billigere og ganske sikkert mer komfortabelt for alle parter. Så kunne han ha sittet i baksetet med vinduet åpent og klapret i vei av ren og skjær glede.

*mumle*

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...