Ludvigsen og Daisy oppdager havelva

Ludvigsen og Daisy har vært på høsttur til vannet.

Ok, det er ikke sÃ¥ vanskelig Ã¥ fÃ¥ til, siden vi bor like ved. Men allikevel. Det er kjekt Ã¥ fÃ¥ være med for menneskene ogsÃ¥. Ludvigsen har nemlig vannet som en yndet destinasjon nÃ¥r hodet hans plutselig begynner Ã¥ spille «Born to be wild» og han finner ut at han skal ta seg en tur.

Men denne gangen var det oppdagelsesferd med følge.

«Er vi fremme snart?»

«Jeg kan virkelig kjenne sjølukta!»

«Sjølukt? Dette er en elv. Hjelp meg Ã¥ drikke den opp!»

«Ok, da.»

Daisy kommer plutselig på at hun faktisk ikke liker ting som er kaldt. Eller vått.

Og elven er begge deler!

Ludvigsen er mer herdet der han løper i vannkanten i lett trav.

«SÃ¥ mange inntrykk – sÃ¥ liten tid!»

Og her ser vi hvordan lett trav kan ende når man blir litt for kjepphøy.

Da er det kjempelurt å riste av seg vannet.

I vannet.

Supersmart. *kremt*

Uuuuut mot havet elva!  Havelva!

Mon tro om hun mediterer? Eller gir et anonymt intervju til Brennpunkt?

Ja, det begynte med en godbit nÃ¥ og da i festlig lag. Matmor ga meg vanedannende leverpostei, tørket kylling og kjøttdeig som hadde ramlet utenfor stekepannen. Før jeg visste ordet av det var jeg hekta. Jeg bare mÃ¥tte ha det. Min matmor. MIN MATMOR, som skulle beskytte meg her i verden hadde gjort meg avhengig av godbiter. En snackoman. Og som det utspekulerte monsteret hun er visste hun akkurat nÃ¥r hun skulle holde igjen forsyninger. For Ã¥ presse meg til… *svelger tungt* for Ã¥ presse meg til Ã¥ utføre en hel rekke ydmykende triks som «Sitt», «Ligg» og «Kom her!». Jeg logret kanskje, men inni meg grÃ¥t jeg…

Det er tøft Ã¥ stÃ¥ frem, men om jeg kan redde bare en hund fra denne tragiske skjebn…Ã…H! SE! NAMMENAM!»

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.  Etterpå var det godt å komme hjem igjen der matmor hadde fyrt opp i peisen og fyllt opp matskålene.

Ludvigsen hilser for øvrig og sier at ligging foran peisen trumfer risting i vannet for å bli tørr og varm. Jeg håper dere noterer.