Jeg har tidligere skrevet litt om den skrikende mangelen på likestilling i helsevesenet. Et av problemene per i dag er at man ikke likestiller skift og turnus, noe som igjen fører til at helsearbeidere i turnus jobber 2,5 uker mer per år i en full stilling enn en som jobber skift. Ikke bare er lønna lav, man må altså jobbe to og en halv uke mer for den. Det er nesten en ferie, det.

Og alle synes selvsagt at dette må man gjøre noe med. Men når det kommer til saken… Vel, da feirer vi jammen med usynlige sigarer mens tomsnakket fortsetter å dure i bakgrunnen.

Kubansk sigar

I dag skriver Dagsavisen om «Kvinner på tvers«, som mener at vi kan ta de første stegene mot likestilling i løpet av 100 dager ved å gjøre et krafttak på følgende områder:

Turnus og skift må likestilles.

Regjeringen må gå inn med ekstra penger for å oppnå likelønn, allerede ved dette tariffoppgjøret må det settes av ekstra midler som partene kan disponere. Dette må følges opp hvert år til likelønn er oppnådd.

Lovfestet rett til heltidsarbeid. Deltidsansattes fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven må styrkes, og ingen stillinger må utlyses under 40 prosent.

– Disse tingene er overmodne for gjennomføring. Likestilling av turnus og skift har vært utredet i flere runder. Likevel har regjeringen satt i gang nye utredninger. Vi har nok kunnskap om dette nå, det må handles, sier Jensen.

Høres det bra ut? Endelig konkret handling, liksom? Det er jo rent forfriskende.

Noe som for eksempel en likestillingsminister burde kunne være med på å jobbe for?

Dengang ei.

Hun er ikke enig i at likestilling av skift og turnus er godt nok utredet slik som Kvinner på tvers og fagforeningene mener.

– Dette blir nå studert i kombinasjon med deltidsarbeid, noe som ikke har vært gjort tidligere. Vi har behov for å vite mer før vi tar en beslutning, sier Ramin-Osmundsen.

Ingen har påstått at det blir likestilling over natta. Men hvor mye må man utrede og undersøke før man innser at 2,5 ukers mer arbeid i full stilling i kvinnedominerte yrker enn det er i mannsdominerte yrker er riv ruskende galt?

Hvor lenge skal man sitte på gjerdet og vente på utredninger når kvinner sliter med å få en lønn de kan leve av og en jobb de kan forsørge seg selv med? Når arbeidstakere til og med kan finne på å saksøke folk som ønsker høyere stillingsprosent?

Sykepleieren, som var ansatt i 50 prosent stilling, søkte på en ny 50 prosent stilling som kommunen hadde utlyst. Hun ville bruke fortrinnsretten i arbeidsmiljøloven for å få full stilling. Det fikk hun ikke. NSF brakte så saken inn til tvisteløsningsnemda, og fikk medhold der. Kommuneledelsen svarte med å saksøke arbeidstakeren.

Hvor vanskelig kan det være, egentlig? Er det virkelig noen som helst tvil om at dette bør ordnes opp i? Må man virkelig utrede seg frem til den konklusjonen ørten ganger før man gjør noe?

Equal pay now

I følge kjønnsforsker Øystein Gullevåg Holter har likestillingen i arbeidslivet stått på stedet hvil i 20 år, mens likestillingen på hjemmebane har kommet langt.

Hvorfor er det så sabla lett å vedta nye regler som skal legge føringer på den enkelte forelders valg, som fordeling av permisjon, mens det ser ut til at man aldri får ut finger’n når det kommer til de grep som må gjøres av det offentlige?

Og skulle ikke likestillingsministeren være en pådriver i forhold til dette? Hvor langt kommer vi når de som skal sørge for likestilling er mest opptatt av å bremse? Og utrede enda mer?

Forbered dattern din på arbeidslivet

Vi har for mange med foten på bremsen, likestillingsminister! Din fot bør være på gasspedalen.

Hvis alle bremser, så stopper vi. 

Og for å være helt ærlig; jeg er lei av å sitte stille og granske kartet for ørtende gang når det er så åpenbart at vi må fremover! Vi har ikke tid til å vente 20 år til.  Våre døtre har ikke tid. 

Noe sier meg at heller ikke de blir mette av tomprat og handlingslammelse.

My wish

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...