Legeprat

Jeg vet jo at leger er like forskjellige som andre folk. Allikevel synes jeg at de legene jeg har truffet gjennom jobb og privat ofte kan deles inn i to typer når det kommer til et område. Det er litt vanskelig å sette ord på det, men jeg har en opplevelse av at noen leger er “vedlikeholdsleger”, mens andre er mer “detektiver”.

Med vedlikeholdsleger mener jeg de som virker lite interessert i å finne ut av årsaker bak et problem og alternative måter å løse det på. Dette er for meg leger som er kjappe til å skrive ut resept på smertestillende, sovemedisiner og sykmeldinger for utbrenthet. Og kun det. De sier seg som regel fornøyd med status quo og pasienten må være infosøker og pådriver for utredning og behandling.

Så har man “detektivene“. De som setter pasientens helse på prosjektstatus. Som ikke uten videre godtar at “sånn er det bare”. Som godt kan skrive ut resepter og gi sykmeldinger, men som også graver litt dypere for å løse problemet. De som er mer opptatt av å finne en god forebyggende behandling for en hemmende migrene enn å bare skrive ut resept på resept på paralgin forte. De som blir nysgjerrige selv når en overvektig pasient kommer med smerter i knærne. Eller når mor til fire små barn forteller at hun er så sliten. De som ikke bare skriver sykmelding for utbrenthet, men som også snakker med pasienten om livssituasjonen og hva som kan endres for å forebygge at det gjentar seg.

Det er selvsagt grader av begge deler, men jeg synes allikevel at det ganske ofte kommer klart frem hvilken type lege man har med å gjøre.

Selv merker jeg hver eneste dag en stor forskjell i livskvalitet på grunn av mitt bytte fra en vedlikeholdslege til en detektivlege. Jeg er friskere, jeg har sjeldnere behov for legetimer (jeg får jo skikkelig hjelp når jeg først er der!) og jeg er svært sjelden på legevakten.

På jobben min har vi en assistentlege som er en av de beste “detektivlegene” jeg har møtt. Det er faktisk veldig inspirerende å jobbe sammen med slike leger, og allerede på denne korte tiden jeg har vært der har jeg sett pasienter som har slitt å flere tiår få en diagnose og riktig hjelp. Selv om vi jobber med psykiatri og plagene er somatiske. Noen ganger så kan det også være nettopp denne sykdommen som til slutt har gått ut over psyken.

Det jeg også har merket meg er jo at det virker som om skillet kan gå fra legekontor til legekontor, eller avdeling til avdeling også. At det blir en slags “kultur” for synet på hva man skal gjøre for pasientene. At nyutdannede og engasjerte leger etter en viss periode rett og slett mister gløden.

Er dette en opplevelse bare jeg sitter med eller opplever andre også denne forskjellen?

Hvordan vil du karakterisere din lege?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Hm, interessant oppdeling – og slett ikke vanskelig å gjenkjenne. Jeg har møtt på begge kategorier i forskjellig grad, og det er ingen tvil om at detektivlegen er å foretrekke. Men når det er sagt, er det sikkert greit at legen av og til er litt på vedlikeholdslinja, også – rett og slett for ikke å slite seg ut på alt. Litt sånn “pick your battles”, hvis du skjønner hva jeg mener.

Min fastlege er en god blanding, tror jeg. Han er grei og rask og effektiv på “standardgreiene”, men er veldig lydhør, nysgjerrig og interessert dersom det er behov for det. Jeg har til og med tatt meg i å åpne slusene og gråte på skulderen hans en gang, og det kom fullstendig overraskende på meg.

Hanne’s last blog post..Nå vet jeg hvor jeg kommer fra

Hehe. Det kan jeg kjenne meg igjen i, ja. Jeg har også blitt veldig overrasket over meg selv en gang sånn.

Kanskje de beste legene er de som skjønner når de skal vedlikeholde og når de skal være detektiver?

Twitter:

Jeg tror at en god lege for meg må være litt av begge deler, men at de aller færreste egentlig vil ha behov for en lege som er “bare” vedlikeholdslege i alle fall!! Med mindre man er en sånn friskus som kun nedkommer med en sjelden halsbetennelse hvert 10. år eller noe da..

Cat’s last blog post..How to be a feminist boyfriend..

Twitter:

En ny type “listefyll”, altså? ;)

En annen ting jeg tenker på, er at det kan jo være veldig forskjell fra lege til lege når det kommer til både interesse- og kompetansefelt. Selv om de er allmennleger, så har de på en måte også spesialisert seg ved å vise et fagområde mer interesse enn et annet.

Twitter:

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)

Twitter ID
(Kun ID/twitterbrukernavn. Ingen lenke eller "@")