Beklager fraværet. Jeg kunne sikkert ha skyldt på noe fint og forståelig, men sannheten er altså at jeg har blitt stormannsgal. Riv ruskende splitter pine stormannsgal.

Det begynte sÃ¥ forsiktig med en liten test. Bevise for mamma at det Ã¥ tjene penger pÃ¥ «disse internettgreiene» var en urealistisk idé.

Etterhvert ble det faktisk spennende. SÃ¥nn «tomatplante»-spennende. For det funket jo litt, faktisk. Adsense funket. Det gjorde EuroAds ogsÃ¥. Morsomme penger Ã¥ fÃ¥ med seg.

Men det var ikke det som gjorde meg spik spenna stormannsgal. Det var ikke det som fikk meg til Ã¥ ville rope «drit i tomatplanter, jeg vil ogsÃ¥ tjene lønna mi sÃ¥nn!» Det var heller ikke det som fikk meg til Ã¥ logge inn pÃ¥ adsense-statistikken 15 ganger per time og EuroAds like sÃ¥. Og nærmest hoppe i stolen og klappe med hendene hver gang man ser at man har tjent en femtiøring til. En hel femtiøring, faktisk. Fantastisk.

Ingen skal si at jeg ikke er entusiastisk, altså!

Til tross for alt dette, så er det ingenting som får en til å bikke så over i det rene vanvidd enn å til tider ha det vanskelig med den vanlige måten man tjener penger på. Ingenting. Og da blir man stormannsgal. Da representerer hver femtiøring et håp, en utvei og en distraksjon.

Uansett; stormannsgal har jeg blitt. Og grensen til det latterlige er krysset for lengst.

Det var masse tekst å lese gjennom før man godkjenner og sender søknaden til f.eks. Google Adsense. Men ikke et eneste sted sto det noe som helst som den store faren for avhengighet. Å logge spent på for å se om man har tjent noen kroner når man har vært borte noen dager. Å fable om at hvis man satser tusen kroner på markedsføring av nettsiden så vil man sikkert tjene masse penger på det. Kanskje tusen! Og kom ikke her og si at tusen kroner er lite penger, altså!

Det er kanskje på tide at noen tar ansvar her og oppretter en egen støttegruppe for oss som mister vettet over nickles and dimes sånn. ;)

Her om dagen oppdaget jeg at jeg nærmer meg 300,- fra EuroAds. Tre hundre kroner. Det føles som å ha vunnet litt i lotto.

Så når pengene etterhvert kommer, skal jeg ta dem ut.

Så skal jeg legge de tre hundrelappene på gulvet.

Og så skal jeg rulle meg i dem. Kanskje vasse litt i dem også. Eller sette meg i badekaret mens jeg kaster dem opp og lar de dale ned. Mannen vil kanskje ikke forstå hvorfor hans kone sitter fullt påkledd i et tomt badekar og lar 3 hundringser dale ned over seg om og om igjen mens hun ler, men det får heller være. Psykodrittsekkmøkkamannen har aldri forstått seg på meg uansett.

Etter Ã¥ ha rullet, vasset og badet i penger skal jeg skrive slagkraftige bloggposter om hvordan jeg bÃ¥de ruller, vasser og bader i penger som jeg har tjent pÃ¥ internettet. Og med stor entusiasme skal jeg da skryte av at «nÃ¥ kan jeg ogsÃ¥ lære deg hvordan det gjøres!» og tilby kurs og veiledning.

Mot en klekkelig sum, selvsagt.

Man er tross alt ikke stormannsgal for ingenting. ;)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...