Det begynte jo litt utenom det vanlige. Etter evigheters klaging på leiligheten vi leier, flyttet vi rett og slett ut. Etter å ha kontaktet advokat som tar seg av videre «mas».

Og resultatene har vært skremmende synlige.

Vi snakker bedret helsetilstand for samtlige i familien. Svart muggsopp har en skremmende effekt på helsen, bare så det er sagt.

Men så til julen.

Siden vi nå gleder min mor med årets julegave, den store kollektiverfaringen, var jeg jo litt i tvil om hun egentlig trengte flere julegaver. Hva mer kan man ønske seg, liksom? ;)

Men gave ble det i alle fall. Og faktisk så ble det i grunnen en veldig fin jul også. Selv om det viser seg at vi har litt andre tradisjoner selv. Min mor er nok av den formening at juletreet bør opp senest 1. desember. Vi har pleid å sette det opp bittelille julaften. Eller lille. Årets kompromiss ble den 11. desember.

Jeg var bare ikke helt forberedt på den store vanningen. Dag ut og dag inn. «Har juletreet fått vann?», «Husk å vanne juletreet!», «Nå må nok juletreet ha vann». Så vi har vannet og vannet og vannet. Og treet lever faktisk i beste velgående enda.

Vi var 15 mennesker, 3 hunder, 2 katter og en fugl her på julaften. Det sier seg kanskje selv at vi ble sittende til klokka 01:20 og åpne julegaver. Det var enormt mange julegaver som skulle åpnes vises, takkes for og i det hele tatt. Knoll og Tott fikk bilbane, så de var travelt opptatt av den hele kvelden.

Min mor og psykodrittsekkmøkkamannen har en territoriekamp på kjøkkenet for tiden. Vi andre sier selvsagt ingenting, siden dette betyr masse god mat til oss. ;)

Og jeg, jeg nyter magien. Du vet, den du ikke har vett på å sette pris på når du vokser opp. Som dopapir som på magisk vis bare dukker opp når det er tomt. Sånne ting.

Og varmen i gulvene. Min mor har jordvarme i huset sitt. Det er helt nydelig å komme ut av dusjen og sette føttene på ikke et iskaldt gulv, men et deilig og varmt gulv.

Litt ekstra pes er det jo selvsagt. Barna må kjøres til og fra skolen, litt ekstra innsats må legges inn for å opprettholde kontakten med kompiser og man må være smidig når mange mennesker skal fungere sammen. Men det går faktisk over all forventning. Og med masse humor.

Min tidligere stefar er blitt enkemann og kjenner at alderen tar på. Han glemmer en del og trenger nok en del omsorg. Så det var en selvfølge at han ble invitert hit på juleferie. Og når jeg ser hvordan mammas mann hjelper mammas eks-samboer med alt frå å gå fra bilen uten å falle på isen til tåneglklipping, og ser hvordan mamma jobber intenst for å servere eksen sin mest mulig julemat, hvor koselig vi har det sammen alle sammen når vi sitter og prater, ler, mimrer og spiser (jada, internett, jeg kan nok en gang bekrefte at min mor ikke sulteforer noen), og vi rett og slett fungerer som den store, rare og omsorgsfulle familien vi faktisk er. På tvers av hva som er korrekt, forventet, hvem som har blodsbånd og hvem som ikke har det eller andre ting man ofte styres av, så føles det bare… ja, som oss.

Og det tror jeg er grunnen til at det går så til de grader bra å leve sammen i en periode nå.

Hvordan er julen din så langt?

Fortell!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...