Jeg vil leve livet mitt – ikke sone det

I dag har jeg gjort noe vanvittig skummelt.

Etter måneder med søvnløse netter og valgets kvaler har jeg tatt et valg, og i dag har jeg gjennomført det.

Jeg vet ikke helt når det begynte. Jeg var ganske nedpsyket til slutt, i alle fall. Sånn skummelt nedpsyket der man lurer på om man noen gang vil komme opp til overflaten igjen. En morgen våknet jeg opp og kjente med hele meg at jeg ikke ville. Jeg ville rett og slett ikke ha livet mitt. Tankene skremte meg. Denne vissheten om at jeg ikke ville. Og like mye visshet om at jeg måtte. Jeg hadde en livsdom.

Å bli skremt kan være en god ting. Det røsker tak i deg og provoserer frem en reaksjon. Min reaksjon? “Ikke søren! Sånn kan jeg for pokker ikke ha det!” tenkte jeg og sparket fra mot den bunnen jeg endelig hadde truffet etter å ha sunket nedover i lang tid. Jeg var sinnaredd. Slik foreldre kan bli når barnet har blitt borte eller holdt på å bli påkjørt. Guri, så sinnaredd jeg var.

Sinnaredd var det jeg trengte. I sinnaredselen fant jeg krefter jeg var sikker på at jeg ikke hadde. Jeg hadde nemlig sjokkert meg selv med å tenke at jeg misunte de døde familiemedlemmene mine for at de slapp å stå opp til dette livet. En relativt flyktig tanke, men fytti så skremmende når man skjønner hva man nettopp har tenkt!

For meg var dette bunnen. Og sinnaredd som jeg var, fikk den også gjort nytte for seg.  Jeg sparket nemlig ifra mot den og begynte langsomt å bevege meg oppover mot overflaten igjen. Den dagen jeg traff bunnen, var den dagen jeg begynte å svømme opp mot overflaten igjen også.

I dag har jeg sagt opp jobben min. Den faste stillingen som nesten gjorde meg arbeidsufør. Og ser man helt logisk på det så er det nok en dum ting å gjøre. Fast fulltidsstilling. Pensjonspoeng. Økonomi. Og det er da nok av hyggelige folk der også. Det er ny ledelse og nye kolleger.

Men jeg lever ikke bare i logikken. Jeg lever her, jeg. Med hele meg. Med barna som trenger meg her og nå. Jeg lever med et inderlig ønske om å skape meg et liv jeg har lyst til å stå opp til hver dag. Så til tross for en rimelig pulverisert jobbselvtillit som hvisker at jeg nok aldri kommer til å få en annen jobb igjen, valgte jeg å si opp jobben.

Det føles trist å ha sagt opp. En mulighet er tatt av bordet. Håpet om at det skulle gå. At det skulle bli bra og samtidig la seg kombinere med barnas behov og  i det hele tatt. Det er ulempen med å ta et valg. Man velger bort noe.

Det er bare dette med den morgenen jeg traff bunnen. Da resten av livet mitt fortonet seg som en straff og jeg visste at jeg måtte leve det. Den dagen tok jeg et valg. Et valg som styrte valgene fremover. Blant annet dette med å la jobben som nesten kostet meg helsen min gå.

Jeg har nemlig bestemt meg for en ting:

Jeg vil leve livet mitt. Ikke sone det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Gratulerer!
Det er så bra det du skriver. Dette med å måtte velge bort noe, for å velge inn noe annet. Men det beste du sier er det med å sparke fra når du treffer bunnen. Vi må gå i bånn for å ha noe fast å sparke fra. Ellers blir det bare å trå vannet. Og det er både slitsomt, ineffektivt og lite givende.
Ja da, heia deg. Dette årnær sæ, vettu.
Det er for mye guts i deg til å fortsette å trå vannet.
Rett i bånn, og freskt fraspark oppover!
GO!

gunnhild’s last blog post..Sorg som ressurs?

Leve og ikke sone livet: det er nok en dyrkjøpt erkjennelse.

危機

Tegnet er japansk og betyr krise Det første elementet betyr fare, det andre signaliserer mulighet.

Du trosser farene og griper etter mulighetene – det er modig, og det er flott!

Titta’s last blog post..Kongeveien

Oi! Det var en tøff avgjørelse! Men ære være deg for at du ser at “nei, dette går ikke” og faktisk gjør noe med det. Tror altfor mange tæres bort i å bare holde ut og holde ut.

~SerendipityCat~’s last blog post..“No means yes, yes means anal!”

Ja, det var ihvertfall ikke en lett avgjørelse, om den var aldri så riktig.

Men tenk det. Før hadde jeg ikke hatt selvfølelse nok til å ta den avgjørelsen. Jeg hadde fortsatt å “sone” livet mitt som en annen martyr. Det er ikke slik jeg har lyst til å være. Selv om jeg er litt som Ludvik i Flåklypa når det gjelder å kaste seg uti nye ting. Noen ganger må man bare. *puster med magen*

[...] Jeg er hvor jeg er i dag ved å blant annet å ha bannet mye, men kanskje mest av alt ved å være skikkelig sur, sta og utålmodig; “Dette gidder jeg ikke mer“. [...]

Kjære, herlige Lin.

Gratulerer med det riktige, modige valget! Jeg heier ekstra på jenter som tar tak og gjør fine ting for hverdagen sin. Som tør å satse og forandre en hverdag som er trygg – men dum, energikonsumerende, humørødeleggende og slitsom. Kom og ta en kaffe på hjemmekontoret mitt en dag, da. :)

Klem, Gunn Beate

Gunn Beate’s last blog post..Soloppgang på Papirbredden i Drammen

Noe av det beste jeg har lest på lenge. Innkludert kommentarene. Lykke til videre med å leve livet!

Arvid’s last blog post..Alternativ nyhetskanal – Amy Goodman.

Tusen takk!
Jeg har sovet så utrolig godt nå. Både i sengen og på sofaen i ettermiddag. Hele kroppen slapper tydligvis av på en helt annen måte enn den har gjort i det siste.

Så bra for deg at du har hatt mot til å trø inn i “det ukjente” for å skape et bedre liv for deg og familien din.

Håper det åpner seg mange spennende muligheter for deg i fremtiden.

-Jill-’s last blog post..Eva Solo – Smiley

Tusen takk!

åhhhhh, fytterakkern: du skriver så hårene reiser seg i nakken her altså. Det er så jeg glemmer å puste.

Gratulerer med en viktig og riktig avgjørelse. Du har en helse,ett liv – lev <3

jeg konner innom oftere for å passe på at du har det bra, du er ikke alene som har tatt den tunge ,men akk så riktige avgjørelsen med å velge seg selv.

Klem fra
Lilljekonvall

Tusen takk!
Ja, det er godt å se at man ikke er alene, selv om jeg jo vet at det ikke er et enkelt valg å ta.

Heldigvis er historien full av eksempler på folk som har valgt seg selv og klart seg bra. :D

jeg har laget en blogganbefaling av innlegget ditt på bloggen min , du skriver så rått bra <3
Lilljekonvall

Oj, og så jeg som akkurat har endret lenkestrukturen i bloggen, da. (Jeg har fjernet år- og månedsangivelsen i lenkene).

Tusen takk for ros og anbefaling!

Gratulerer, og lykke til, Lin :)

Sigrun’s last blog post..Kronikk om psykofarmaka

Tusen takk! :D

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)