Jakten på det optimale
@istockphoto.com
Nå har jeg drevet med dette “prosjekt – få orden på livet” en stund. En del har gått bra. Noe over all forventning. Og selvsagt så er det også noen snubletråder som er oppdaget og identifisert.
En av de virkelig store for meg meg, er “jakten på det optimale”.
Den optimale maten
Jeg har det litt sånn når det gjelder mat og tanker på hva som er det aller, aller beste. Det har vært et problem noen dager at jeg får et for stort kaloriunderskudd. På en av de verste dagene, så det slik ut: Klokka var 23 om kvelden og jeg skulle legge inn dagens kalorier og trening på nett. Treningen den dagen ga uttelling for 1035 kalorier forbrent. Men maten? Der hadde jeg bare fått i meg 490 kalorier. På en dag. Og jeg bør ha minst 1900 i følge de som har greie på dette.
Så hva var egentlig i veien?
Jo, jakten på det optimale. Du vet. Når du f.eks. hopper over et passe ok måltid, fordi du tenker at dersom du venter en times tid så kan du lage noe superdupermegahyperoptimalt hjemme istedet. Det er bare det at en time gjerne blir halvannen. Eller to. Og kroppen din trengte i grunnen noe der og da.
Det er det som har vært min greie. I jakten på det optimale har jeg hatt en tendens til å glemme at det å hoppe over måltider er det minst optimale alternativet av alle. Spesielt når man skal ned i vekt.
“Jammen, det er jo bare å…” sier mange sikkert da. Og nevner planlegging, regelmessighet og alt det som jeg også trenger å jobbe med. For all del, det står på arbeidslista det også. Men akkurat nå så er realisme en fordel. Og hadde regelmessighet og planlegging i matveien vært min sterke side, så ville jeg sannsynligvis ikke ha vært så overvektig. Jeg må ha en backup-plan for de gangene planene mine av en eller annen grunn ikke funker som de skal.
Det er mye sant i ordtaket som handler om at man ikke skal la det beste bli det godes fiende. Så istedet for å kreve det optimale, tenker jeg at jeg skal tenke “mer optimalt enn det jeg gjorde før”.
Det betyr at jeg tar en jordbærmilkshake og en banan på vei hjem fra trening istedet for å hoppe over måltidet fordi det ikke er brun ris og tunfisk. Det betyr at jeg en gang i blant er vill og gal og tar en hamburger til middag. Eller noen nøtter mellom måltidene og en avocado til lunsj. Den røde tråden i dette her er at jeg skal spise regelmessig. Velge sunt, javisst. Men det å hoppe over måltidet er ikke et sunt alternativ.
Den optimale metoden
En annen jakt på det optimale var den enorme beslutningsvegringen da jeg bare ikke klarte å finne ut om Fedon eller Roede eller noen andre hadde Svarene. Med stor bokstav. Du vet. Svarene på alt fra meningen med livet til meningen med karbohydrater. Og, hold dere fast nå: Dette satt jeg altså og grublet over hardt og lenge. I sofaen. Foran tv. Mens jeg dyttet innpå brus og godterier som ville fått samtlige helseguruer til å grine! *skjemmes*
Min jakt på det optimale har mange funksjoner. Også unnaluring. For det er jo klart at jeg ikke kunne løfte på rumpa og gå meg en tur. Nei, jeg var aaaaltfor opptatt med å finne den aller mest perfekte måten å legge om livsstilen på, jeg. Noe sier meg at jeg kunne ha skrevet opp alternativene på en lapp, lukket øynene og latt pekefingeren min finne et av dem og allikevel ha noe som var langt bedre enn det jeg holdt på med. Eller mer optimalt, om du vil.
Den optimale treningen
Trening har også vært et område der jakten på det optimale er en snubletråd av dimensjoner. Jeg har nemlig oppdaget at jeg liker å trene. Jeg koser meg veldig.
I dag leste jeg at jeg slett ikke har den optimale fordelingen mellom kondisjonstrening og styrketrening. Man skal visstnok trene kondisjon i 70% av tiden og styrke i 30% av tiden for det mest optimale i forhold til vektreduksjon. Som du kanskje kan se, så er jeg et godt stykke fra den fordelingen. For med unntak av en og annen flyfølelse, har jeg nok forelsket meg litt i styrketreningen. Den er en viktig motivasjonsfaktor i forhold til å komme seg avgårde i det hele tatt.
Men når jeg leser at det mest optimale er sånn og slik, ja så kjenner jeg veldig godt at jeg så altfor lett kan begynne enda en jakt på det optimale. Noe jeg mistenker vil gå på bekostning av det positive sporet jeg er inne i.
For all del; artikkelen var veldig fin og informativ. Dette er ikke kritikk av den i det hele tatt. Mer noen tanker om hvordan mine gamle mønstre slår inn og hva jeg har tenkt å gjøre med det. Det er nemlig litt rart å finne ut at man kan være en liten perfeksjonist langt der inne når kroppen ser ut som alt annet.
Det samme gjelder aktivitetsutfordringen vi har i forumet nå. Det er lett å tenke at man bare skal regne med tiden man bruker mens man trener. På treningsstudioet, helst. Men gåturer, snømåking og leking i snøen med ungene er da i aller høyeste grad verdig aktivitet det også! Så hvorfor har vi det med å skape sånne kunstige skiller mellom livet vårt og trening ellers? Er det ikke “optimalt nok”?
Det beste kan med andre ord fort bli det godes fiende, i alle fall for min del. Så siden jeg trenger å ta grep om min egen kropp og helse, må jeg også ta et valg. Optimalt eller realistisk?
Jeg velger realistisk i første omgang. Optimalt er en fin rettesnor kanskje, men må aldri bli målet på om man gjør en god jobb.
Dette ble langt og usammenhengende. Men jeg har i alle fall oppdaget et mønster jeg ikke var så veldig klar over. Og som vanlig så viser det seg at ting jeg har tenkt var en Bra Ting, viser seg å være nettopp det som ikke fungerer så godt. Nå var det “jakten på det optimale”. Det optimale måltidet, den optimale aktiviteten osv. Og siden jeg har en lang vei foran meg hva vekttap angår, så er det kanskje greit å først som sist bestemme seg for at man ikke trenger all den perfeksjonen.
Kanskje er “bra nok” veldig bra?
Kanskje det til og med er det som virkelig er det aller mest optimale, når alt kommer til alt?
Innlegg som kanskje ligner:
- Jeg kan fly!
- Internett, jeg har krympet!
- Surrender, for pokker!
- Mitt liv som løk
- Før- og etterbilder
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
fabeldyret
-
fabeldyret
-
Guri
-
http://www.hjemmemamma.com/varevildedager Jeanette @ Våre Vilde Dager
-
Lin
