Integritet
Noe av det fineste med å ha barn, er hvor mye man kan lære av disse finingene man får inn i livet sitt. Ungene våre. Litt like oss, men også veldig annerledes.
Nerdesønnen viste meg egenskaper som jeg beundrer her for en tid siden. Eller kanskje det handler mest om hvordan man forholder seg til ting. Ja, han gjør jo det rett som det er, da. Men akkurat da kom det så tydelig frem, synes jeg.
Det skulle være ball på skolen, og han hadde egentlig ikke lyst til å dra. Til tross for forsøk på å overtale ham, var svaret fortsatt nei.
Så, dagen før ballet, kom han smilende hjem og hadde ombestemt seg. Du skjønner, det viste seg at en av de peneste og mest populære jentene på skolen hadde bedt ham om å være hennes date på ballet. Nå er sønnen en gentleman også, så jeg vet ikke om det var fordi han ikke ville avvise noen som turte å spørre eller at det var fordi det var henne at han hadde ombestemt seg. Han synes nemlig at skoleball, med jenter som fnisende gjemmer seg på jentedoen det meste av kvelden og gutter som konkurrerer i å være tøffest er litt i kjedeligste laget. Men joda. Vi fikset og ordnet. Gutten skulle på ball.
Neste dag var han med pappaen sin og kjøpte ny dress. En stilig dress han følte seg vel i. Og i timene før ballet var det jo dusjing og diverse pynting. Daten skulle få en velkledd og velstelt kavaler, det var i hvertfall sikkert.
Så dro de avsted. Mannen kjørte ungdomsskolebarna i huset til ball og de gledet seg. Nerdesønnen smilte sjenert.
Etter halvannen time ringte derimot telefonen. Sønnen ville bli hentet. Han ville ikke være der mer.
Det viste seg at hele invitasjonen fra Frøken Populær hadde vært et pek…
Jeg trenger kanskje ikke å fortelle hva sånt gjør med et morshjerte. Eller hvor sint man blir på de som gjør sånt mot barnet ditt.
Men det var der sønnens og min innstilling var veldig forskjellig. Jeg kjente morshjertet knuse litt når jeg tenkte på forventningen, den nye dressen, det sjenerte smilet og den fliden han hadde lagt i å være en fint antrukket date for denne jenta. Jeg så på ungen som et offer for et stygt pek.
Mens han. Han smilte skjevt og sa at det ikke gjorde så mye. Det var dårlig gjort, men han var ikke så veldig lei seg. Han hadde bare endret syn på akkurat denne personen. Og så sa han noe som jeg har tenkt litt på siden: “De har så dårlig selvtillit at de tror det er det som vil såre mest.”
Og det har han jo helt rett i. I deres verden ville nok et sånt pek være skikkelig krise. I deres verden handler det veldig mye om hvor man befinner seg på popularitetsskalaen.
Nerdesønnen vet at han skiller seg ut og han liker den han er. Han koser seg med fagstoff, han leser Ringenes Herre og Song for Eirabu. Han har en humor og en prioriteringsmåte som ikke alltid går hjem hos jentene i lipgloss. Og selv om han ofte får “gode råd” om at han må være mer sånn og slik for å bli populær, så velger han å være seg selv og synes at det er bra nok. Det krever faktisk en del selvtillit.
I ettertid skammer jeg meg litt for hvordan jeg så raskt plasserte ham i en slags offerrolle. På grunn av et pek fra en som ikke visste bedre. For alt jeg vet hadde hun virkelig lyst til å be ham ut, men så feiget hun ut. Fordi han er kul på en måte man ikke skjønner når man går på ungdomsskolen. Med sin tørrvittige humor, enorme kunnskap og manglende ønske om å tråkke på andre for å føle seg bedre selv. Rettferdighetssansen er godt utviklet.
Senere den helgen ble han borte. Han er kanskje smart, men han er rimelig distré også, så vi fikk ikke beskjed. Etter noen timers leting kom han tuslende hjem. Hvor han hadde vært? Hos en god venn, sa han. Og smilte lurt.
For selv om en jente hadde utsatt ham for et stygt pek, så var han ikke så preget av det at han ikke tok imot invitasjonen fra en annen om å være på besøk hos henne. 
Så ja. Jeg beundrer den gutten. Han er en av de få menneskene jeg vet om som står støtt i den personen han liker å være. Den han er. Han kan gjøre mye for å imøtekomme andre, men han ofrer ikke seg selv og sitt særpreg for noe så flyktig som ungdomsskolepopularitet. Han har egenskaper mange ikke tilegner seg før godt opp i voksen alder. Han tør å være annerledes, han liker sin annerledeshet og han tror ikke på noen som prøver å fortelle ham at hans annerledeshet er bedre eller verre enn andres særpreg.
Det er det jeg vil kalle integritet.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
http://camulen.blogspot.com/ Camilla
-
http://hannej.blogspot.com Hanne
-
Lin
-
http://mytteristen.blogspot.com Mytteristen
-
Lin
-
Titta
