Hvorfor ikke meg?

Time for Change

@istockphoto.com

Å stå på for å gjøre noe annerledes og å få til en endring er spennende og utfordrende. Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg bl.a. henter inspirasjon og en og annen “grublenøtt” fra serien “The Biggest Loser”. For eksempel dette med å overgi seg, som jeg skrev litt om i innlegget “Surrender, for pokker!

En annen ting som jeg har grublet litt over er denne endringen vekk fra “Hvorfor meg?”-mentaliteten som jeg ser om og om igjen i tv-serien. Mange av deltakerne starter nemlig opp med en sånn mentalitet. En slags indre jantelov der man spør seg selv, kanskje til og med litt hånlig, om “hvorfor i alle dager skal akkurat JEG klare det?”, “hvorfor skal JEG få drømmejobben?”, “hvorfor skal noen ville ha MEG?” eller “hvorfor skal JEG klare å gjøre kroppen min sterk og sunn når så mange andre ikke får det til?”

Og jeg skjønner dem så innmari godt. Det føles veldig skummelt å tørre å satse på noe med hele seg. Å si klart og tydelig til seg selv og andre at “Dette vil jeg” eller, enda skumlere, “Dette er drømmen min og nå går jeg for den”. Kanskje enda mer når man har både lavt stoffskifte og hormoner på bærtur (ellers kalt PCOS) som gjør at man “kjører med håndbrekket på”? Eller kanskje vi alle har våre greier? Lavt stoffskifte, travel hverdag, hektisk jobb, skader, tragedier, personlige kriser… Kanskje er det “Hvorfor meg?”-mentaliteten som er problemet og ikke hvordan den kan skreddersys for å overbevise oss selv om at akkurat jeg ikke kommer til å få det til? At det blir for vanskelig for akkurat meg?

Håp og drømmer er nemlig skumle greier. Å sikte og satse, å være sårbar når man våger å si høyt hva man ønsker seg… Det er skummelt, det! Mye skumlere enn å gjemme seg bak alle grunnene for at man ikke engang prøver.

Det kan noen ganger virke som om mange er så redde for “falske forhåpninger” at man for sikkerhets skyld tar kverken på alt håp. Og i beste mening (forhåpentligvis) er mange veldig kjappe til å hjelpe hverandre med å justere forventningene, motet, håpet og drømmene. Ned.

Selv tar jeg meg i å tenke at kanskje det ikke er de store drømmene som i verste fall kræsjlandet som er mest ødeleggende. Kanskje er det alternativet som er verst? Det å aldri tørre å drømme, håpe, tro og satse? Kanskje er en og annen kræsjlanding verdt det? Kanskje man til og med overraskes over hvor få kræsjlandinger det ble når man sitter der på sine eldre dager og tenker tilbake på livet sitt? Og kanskje kræsjlandingene i seg selv ble nyttige erfaringer som gjorde neste forsøk til en suksess?

Så hvorfor er vi så redde for å prøve? Eller at andre skal prøve?

Making your mark on the world is hard. If it were easy, everybody would do it. But it’s not. It takes patience, it takes commitment, and it comes with plenty of failure along the way. The real test is not whether you avoid this failure, because you won’t. it’s whether you let it harden or shame you into inaction, or whether you learn from it; whether you choose to persevere. (Barack Obama)

It is better to have enough ideas for some of them to be wrong, than to be always right by having no ideas at all. (Edward De Bono)

Så godt som alle de jeg har sett lykkes i denne serien, forandrer “Hvorfor meg?”-tankegangen. De slutter å spørre “Hvorfor meg?” og erstatter det med “Hvorfor ikke meg?”. Som i “Noen klarer det, hvorfor kan ikke det være meg?”

Biggest Loser-deltaker og artist Dan Evans sier det slik:

Since my time on the show, I have met so many people who watched me every week and told me how much my determination inspired them. I’m honored to be an encouragement to people and my goal as an artist is to remind every audience I encounter that personal issues and insecurities should never keep you from pursuing the things you love. I have my life back now and I want to inspire others who have similar dreams, but lack the motivation to achieve them.

Det er for øvrig han som synger på youtube-klippet i slutten av dette innlegget. ;)

Jillian Michaels sier det også godt i 3 Life Lessons You Can Learn From The Biggest Loser:

On Biggest Loser my contestants learn to stop asking “Why me?” and ask this question: “Why not me?” Why not me get gorgeous, healthy and famous? Why not me fall in love? Why not me have the career of my dreams? And here is the best part: by putting themselves first for once, they change their lives, achieve their goals and inspire a nation. So, the next time you feel less-than or undeserving of making a healthy change, ask yourself that question…Why not you?

Så enten drømmen er det ene eller det andre… Enten det dreier seg om økonomi, en bedre hverdag, en sunnere kropp eller kanskje en bedre jobb.

Hvorfor ikke meg?

Og hvorfor ikke deg?

Er du klar?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Kloke ord. Både dine og de du siterte.
Jeg har klokketro på å visualisere målet sitt; å se for seg hver eneste dag at man allerede har oppnådd hva man jobber mot. Man skal aldri undervurdere makten i en selvoppfyllende profeti ;)
Ha en fin helg, Lin.

Solveig’s last blog post..Finnes det bedre enn en slik lørdag som dette?

Jeg er klar og jeg har endret tankegangen fra “det klarer i allefall ikke jeg” til “hvorfor ikke meg?” og “jeg kan hvis jeg virkelig vil” og har kommet langt med det. Men det rådet jeg har lært og fått mest utbytte av er faktisk dette med å ikke kreve for mye av seg selv. Sett deg heller små mål og jobb deg opp mot de store istedenfor å ta deg vann over hodet for tidlig. Klarer du de små, vil du minske effekten for å dette av lasset når det kommer til de store. Det er i allefall min erfaring som altfor ofte kan “dette av” og slite med å komme meg på igjen fordi nederlaget er så tungt. Men grunnen til at det er SÅ tungt, er fordi jeg forventet SÅ mye istedenfor litt. Små museskritt er ofte den beste måten å jobbe mot et mål på. Stå på Lin, synes du er kjempeflink og en stor inspirasjon for oss andre :)

Marthe’s last blog post..Dagens viktigste måltid

Tusen takk!

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på de store planene og målene. Det er jo de som inspirerer. Men jeg legger lista for når jeg kan si at jeg har lykkes litt lavere.

F.eks: Har jeg trent en gang i løpet av en uke, så har jeg lykkes. Alt utover det er bonus og gøy å strekke seg etter. Men jeg setter meg ikke ned og tror jeg har feilet dersom det skulle bli med trening en eller to ganger i løpet av uka. For målet er jo nådd etter 1 gang.

Twitter:

[...] Lin har funnet stor inspirasjon i The Biggest Loser. [...]

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)

Twitter ID
(Kun ID/twitterbrukernavn. Ingen lenke eller "@")