Om du tilfeldigvis synes jeg ikke er batshit crazy nok (jeg sa jo at jeg kom til å bruke det uttrykket for alt det er verdt!), har jeg her en oppskrift på hvordan man virkelig trår til og får meg til å klikke.

Det er nemlig en ting som er verre enn å våkne og oppdage at man har forsovet seg. Og det er å våkne, oppdage at man har forsovet seg og at man fortsatt er noe inni hampen trøtt.

Stryk det.

Det er to ting som er verre enn å våkne og oppdage at man har forsovet seg. Det er å våkne og være stuptrøtt og på randen av skilsmisse fra psykodrittsekkmøkkamannen fordi han kvelden før hadde prestert å sette på vekkerklokken uten å sjekke om den var riktig innstilt. (Hallo?! Vi er tross alt de heldige vinnere av 1 stk. Knoll og 1 stk. Tott, er vi ikke? Da sjekker man sånt.)

Men det stopper ikke her. HÃ¥neida.

For hva gjør psykodrittsekkmøkkamannen når vekkerklokken starter sitt ufyselige leven ved 4-tiden om morgenen? Hæ?! Gjett en gang, da!

Nemlig.

Han gjør INGENTING. Han sover sin dypeste psykodrittsekkmøkkasøvn mens undertegnede mÃ¥ ikke bare filleriste ham vÃ¥ken, men ogsÃ¥ fÃ¥ kontakt med en nærmest komatøs manns hjerne for Ã¥ fÃ¥ ham til Ã¥ skjønne at «Nei, jeg sier IKKE at du har fÃ¥tt tur til Gardemoen, JEG SIER AT VEKKERKLOKKEN DIN RINGER OG DU MÃ… SKRU DEN AV FØR JEG FINNER EN HAMMER OG KNUSER DEN!»

Dette er kanskje ikke i seg selv nok til å skille seg, men jeg er fortsatt ikke ferdig her. Neeeida.

For det psykodrittsekkmøkkamannen gjør nÃ¥r vekkerklokken torturerer trommehinnene mine i 4-tiden om morgenen er Ã… TRYKKE PÃ… SNOOZE-KNAPPEN! Om og om og om og om igjen. Og Hver. Bidige. Gang lover han pÃ¥ tro og ære (og med informasjon om at han nÃ¥ har satt drosja i pause) at han har skrudd den helt av. Før han svitsjer tilbake inn i den dype søvnen jeg bruker en evighet pÃ¥ Ã¥ nÃ¥… og 9 minutter senere starter helvetet igjen. Med filleristing, pÃ¥peking av at vekkerklokka hans ringer en 2-3 ganger før hjernen hans henger med, lovnader om at nÃ¥ er den VIRKELIG skrudd av (og at drosja fortsatt stÃ¥r i pause og det var da makan til mas, da) og pang! tilbake i dyp søvn igjen. Mannen bør kanskje eller kanskje ikke være glad for at han ikke døde putedøden en gang under den evighetslange seansen. Jeg bare sier det. At vekkerklokken ikke døde hammerdøden er intet mindre enn et mirakel. Eventuelt har det noe Ã¥ gjøre med at jeg bare ville sove igjen.

Men endelig ga det seg. Og jeg sovnet til slutt da jeg slapp vekking hvert 9. minutt.

Stuptrøtt.

Og ikke særlig opplagt da jeg våknet av at klokka var blitt nærmere 9. Mannen, som tydeligvis liker å leve farlig, påpekte at han også var trøtt men han skjerpet seg, han.  Heldigvis for ham hadde jeg ikke tid for morgendrap, siden jeg straks hadde time hos psykologen.

Vel. Om ikke det var nok at vÃ¥r dag hadde gÃ¥tt pÃ¥ tverke, var tydeligvis heller ikke ungene i solskinnshumør. En fikk akutt og dramatisk hoste da han innsÃ¥ at det var pÃ¥ tide Ã¥ komme seg pÃ¥ skolen. En annen gikk rundt med lidende blikk og stønnet «Jeg er sÃ¥ dåååhÃ¥rlig». Datteren hadde goood tid «For herlighet, det e’kke min skyld at jeg ikke ble vekka, da. Dah!»Â  Minstemann var i det minste ærlig da han skrek «JEG VIL IKKE!» og gjemte seg under dyna.

Det var da jeg sto på badet og tvang linsene mine inn i rødsprengte og lite samarbeidsvillige øyne at jeg klikket. For der, gjennom tåka fra det linsefrie øyet og tåreflommen fra det jeg presset linsen inn i, så jeg femtenåringen komme ned trappen med en overdrevent haltende gange.

Da var det nok. Med bustete hår og rødsprengte øyne trådte monstermammaen frem og raste høylytt mot alle familiens pingler som skulle se til å pelle seg på skolen i en sabla fart før jeg klikket.

Gjorde det inntrykk?

Vel, den haltende femtenÃ¥ringen tok hintet, ble pÃ¥ magisk vis lett til beins og kom seg avgÃ¥rde, sÃ¥ det er da enda noe. Den dåååhÃ¥rlige 16-Ã¥ringen luntet avgÃ¥rde han ogsÃ¥. De 3 minste, derimot… «Herlighet, du er sÃ¥ sur, ass!» var omkvedet fra baksetet der vi etter mye om og men kjørte avgÃ¥rde.

La meg bare si det sånn: Jeg kom 20 minutter for sent til psykologen, men det er jaggu bra jeg rakk i alle fall litt av timen.

For dem.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...