Ferden inn i husmorhelvetet fortsetter og jeg… jeg er skrekkslagen.

Du skjønner, mamma fyller 60 år i dag. Og mødre som har bursdag bør aller helst få ønskene sine oppfylt, ikke sant?

Vel. Vet dere hva den sadist… eh… min kjære mor fant det for godt Ã¥ ønske seg? Av meg?! En hjemmebakt kake! *skingrestemme*

Akkurat som da hun ga alle fem ungene munnspill i julegave blir jeg sittende og lure på hva jeg har gjort mot henne for å fortjene dette.

Du skjønner: Jeg kan ikke bake.

Jeg har funnet en eneste oppskrift som jeg faktisk fÃ¥r til og den tviholder jeg pÃ¥ til nesten all slags bruk. SÃ¥ fÃ¥r det heller være at det er fastelavnsboller og de vanligvis hører hjemme rundt… la meg se… fastelavn. For Ã¥ dekke over at jeg har kun denne ene bakegreia pÃ¥ reportoaret kaller jeg dem andre ting. Som Regnværsboller. Eller «Siste feriedag før skolestart»-boller.

Men mamma ønsket seg ikke boller. Åneida. Hun ønsket seg kake, hun. Og pokker heller. Kake skal det bli. Om jeg så dør i en Kenwood-ulykke av det! *ikke dramatisk i det hele tatt* Eller, mest sannsynlig: Om kaken blir skikkelig vond. Hun ba om det.

Bring. It. On!

Psykodrittsekkmøkkamannen er med andre ord pisket avgårde for å hente ingrediensene jeg trenger for dette nye kapittelet i Husmorhelvetet. Oppskrift er funnet og balltre er lokalisert. Du vet. I tilfelle oppskriften saboterer alt. For da kan det da umulig være min skyld, kan det vel? Om kaken blir helt forferdelig? Neeida!

Jeg gyver løs pÃ¥ oppgaven under mottoet «Null peiling – Yes we can!» og hÃ¥per pÃ¥ det beste.

Og mens jeg sitter her og venter på ingrediensene tenker jeg på andre ting som er skyld i at jeg er kommet i kakeuløkka. Og vet du? Jeg tror det er kjøkkenet. Av alle kjøkken jeg har hatt tilgang på så er det nemlig ingen av dem som har lignet noe særlig på tv-kjøkkener.

Se f.eks. pÃ¥ dette. Jeg er ingen stor fan av stramme linjer og deprimerende farger, sÃ¥ det mÃ¥ jo bli noe som dette. Jeg skal vedde for at alt…absolutt ALT ville ha vært annerledes om jeg bare hadde et kjøkken som Rachael Ray.

Rachael Ray kjøkken

Du ser det du også, ikke sant? Hvordan jeg bare simpelthen ville ha vært en tryllekunstner på kjøkkenet om jeg bare hadde hatt de riktige omgivelsene. Helst med god lyssetting og et applauderende publikum.

Vel. Jeg har ikke et sånt kjøkken. Og publikum er muligens mer skrekkslagent/sjokkert enn applauderende, mistenker jeg.

Men kake skal det søren meg bli. Om jeg så må servere det i suppeskål. Og siden man jo skal synge til planter for at de skal vokse seg fine, så får også ingrediensene en egen velfortjent sang.

Hah!

Og der kom jeg på enda en ting jeg trenger på kjøkkenet mitt.

Discokule.

Ikke rart det går dårlig for meg på kjøkkenet.

Jeg har ikke engang discokule.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...