Jeg har jo tidligere skrevet noe om både likestillingsbremser og den skrikende mangel på likestilling i helsevesenet.

I dag kunne jeg lese om resultatet av ombudets vurdering av to viktige saker.

Den første handler om likelønn og er en prinsipielt viktig sak.

Ombudet har vurdert det slik at Harstad kommune bryter likestillingsloven nÃ¥r de lønner avdelingssykepleiere lavere enn ingeniører i samme kommune. Ombudet har gÃ¥tt grundig til verks og vurdert bÃ¥de utdanning, ansvar og andre forhold og kommet frem til at «lønnsforskjellene er i strid med likestillingsloven § 5, jf § 3».

Dette kan bli et godt kort i årets lønnsforhandlinger.

Den andre saken de har vurdert er saken der Ali Farah ble forlatt av ambulansepersonale i hjelpeløs tilstand og kommet frem til at han var offer for diskriminering.

Jeg var av de som ikke ville konkludere umiddelbart da saken kom opp i media. Folk som oppfører seg dårlig eller inkompetent trenger ikke nødvendigvis gjøre det på grunn av hudfargen. Noen er bare sånn nesten uansett hvem de forholder seg til.

Samtidig har bl.a. denne bloggeren et veldig godt poeng. Vi kan ikke begrense uholdbar atferd til å handle om hva man sier eller ikke sier. Og av en eller annen grunn kommer jeg på hva en foreleser i etikk gjorde et poeng utav under den første forelesningen med ham da jeg gikk på sykepleierutdanningen. Han stilte et spørsmål om hva det viktigste var når man skulle møte en pasient med respekt. Forslagene var mange. Det var empati, det var måten man snakket til noen på, det var kroppsspråk, diskresjon, ivaretakelse av integritet osv. osv. Alt var ifølge foreleseren feil. Viktige ting, ja. Men ikke det viktigste når man skulle vise pasientene respekt.

Til slutt kom han med «fasiten». Og det var kanskje ikke det mange ventet seg i en forelesning i etikk. Det viktigste man kunne gjøre for Ã¥ møte en pasient med respekt var Ã¥ kunne jobben sin. Om en far kommer til akuttmottaket med barnet sitt som er hardt skadet, sÃ¥ vil det aller viktigste for denne faren og dette barnet være Ã¥ fÃ¥ rask og god hjelp. At noen reddet ungen. Uten dette kan du stryke over armen, gi gode blikk og være sÃ¥ empatisk du bare vil. Har du ikke gjort hjemmeleksa di, sÃ¥ er det respektløst.

Fra den dagen og ut resten av studiet fikk økter pÃ¥ lesesalen, praksis, lesing til eksamen og dager pÃ¥ øvingsposten en ny dimensjon. Jeg viste «mine» fremtidige pasienter respekt der og da. Dette var ikke bare pugging og skippertak. Korrigering og opplæring i praksisperioder handlet ikke bare om Ã¥ tilegne seg nye kunnskaper og det Ã¥ si ifra om at «dette har jeg aldri gjort før» til noen som kanskje tok det for gitt at du kunne det ble ikke bare pinlig. Heller ikke det Ã¥ si ifra om ting som ikke var forsvarlig. Uansett hvor sÃ¥rbar man er som student nÃ¥r man ser at en kontaktpleier gjør noe som gÃ¥r utover pasienters helse. Eller Ã¥ la seg korrigere av folk som gjør det pÃ¥ en nedlatende mÃ¥te, men tross alt har et poeng. Det handlet om respekt for pasienten. Og det hadde jeg i bøtter og spann. Noe som ogsÃ¥ etterhvert førte til at jeg fikk flere tilbakemeldinger pÃ¥ at jeg var god pÃ¥ Ã¥ la meg veilede og at jeg ofte setter meg ned med fagstoff pÃ¥ fritiden for Ã¥ repetere og lære mer om tilstander pasienter jeg møter har, eller utredes for.

Ambulansesaken og blogginnlegget på iNorden minner meg om dette. Det å ikke gjøre jobben sin overfor noen som trenger hjelp er den verste måten man kan være respektløs overfor en pasient på. Det trumfer selv hva som blir sagt eller ikke sagt. Og dersom man da skal begrense diskriminering til å kun handle om hva folk sier, så overser man denne mangelen på respekt totalt. Å ikke vise pasienter respekt fordi de har en annen hudfarge, har et rusproblem, er overvektige etc. er diskriminerende. Ali Farah ble møtt med den verste formen for respektløshet en helsearbeider kan vise.

Derfor synes jeg det er bra at ombudet setter seg grundig inn i saken og finner ut hva som er hva. Og kaller de spadene man finner underveis for nettopp det.

Altså; godt jobbet!

Oppdatering 29.03.08: Det ser ut til at ombudet ikke akkurat blir arbeidsledig med det første. Men det visste vi vel egentlig. Den diskrimineringen vi selv kan være med på å jobbe mot er kanskje den at vi ikke skjønner alvoret i slike saker før det rammer en som ellers ikke blir diskriminert?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...