Jeg har tidligere skrevet om lille Roxana. Et barn født i Norge, som man mener skal sendes ut av landet og til en mildt sagt usikker fremtid.

I dag kunne jeg lese at Advokatforeningen har grepet fatt i saken og går til sak mot staten.

– Vedtaket i hennes sak framsto som mest uakseptabelt av alle sakene vi diskuterte pÃ¥ forrige møte. Det er svært tydelig at det er begÃ¥tt alvorlige feil i Utlendingsnemndas behandling av denne saken, sier advokat Arild Humlen, som er leder for Advokatforeningens Aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett, ei gruppe som er opprettet for Ã¥ bedre rettssikkerheten for asylsøkere og andre utlendinger i Norge.

Aksjons- og prosedyregruppa yter gratis advokathjelp i utlendingssaker som de anser har prinsipiell betydning og rimelig sjanse til å vinne fram rettssystemet.

Nå saksøker advokatgruppa staten og UNE på vegne av Vahideh.

Dette synes jeg var gode nyheter. Både at de mener det er begått saksbehandlingsfeil, men også at de anser at det er en rimelig sjanse for å vinne frem i rettssystemet med dette. Jeg krysse fingrene.

Men sÃ¥ var det dette med «God dag, mann!» – «Ã˜kseskaft!». Og det er noe som stÃ¥r lenger ned i artikkelen. Noe som rett og slett er noe av det minst barnevennlige og mest idiotiske jeg har hørt pÃ¥ en stund. Noe jeg mener at vi i Norge virkelig ikke kan være oss bekjente av.

Men da hun ble så psykisk sliten at hun var usikker på om hun maktet å være en god mor, gikk hun til helsesøster. To dager etter oppsøkte hun en annen helsesøster for å være sikker på at svaret hun hadde fått fra den første var riktig. Det var det: Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon, som skal sikre alle barn grunnleggende rettigheter og beskyttelse, men disse rettighetene gjelder ikke for barn av foreldre uten oppholdstillatelse. Slike barn har bare rett til akutt helsehjelp. En baby som har en mor som orker å be om hjelp, er ikke i en tilstrekkelig akutt situasjon.

(Min utheving)

Altså; hva for en idiotisk tankegang er dette, egentlig?

Er barn som trenger hjelp av samfunnet virkelig avhengig av at foreldrene ikke er i stand til å si ifra om dette selv? Bare fordi de er barn av foreldre uten oppholdstillatelse?

Burde man ikke heller hjelpe folk til å hjelpe seg og sine selv? Skal virkelig ethvert eget initiativ gruses av en såpass idiotisk regel?

NÃ¥ er det jo ikke snakk om Ã¥ belønne atferd her, men jeg kan ikke la være Ã¥ tenke at det ligger en slags syk belønningslogikk i dette. «Ungen din fÃ¥r ikke hjelp før du selv slutter Ã¥ være en god nok mor til Ã¥ rope varsko nÃ¥r den trenger det»?

Hva i huleste ER dette?

Tidligere skrevet om saken:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...