Fredagspanikk
Ok, det startet vel allerede i november en gang. En avgjørelse om at “Nå. Nå er det nok!” Ikke bare på en måte, men på mange. En av dem var i forhold til dette merkelige greiene jeg har pådratt meg over mange år. På folkemunne kalt fett. Eller overvekt.
Så jeg tok grep. Slike grep som er enkle å ta, i grunnen. Du vet kanskje hvordan det er. Når man sitter der og gomler snop mens man legger inn en bestilling hos sjølveste sjefen for gode vaner. Grete Roede. I trygg forvissning om at kursstart er veeeldig langt unna. Ekstremt, faktisk. Mange, mange marsipangriser unna, er det.
Så det var kanskje feil å tenke at “Nå er det nok!”. Det riktige ville muligens ha vært “I januar… DA er det nok, da!”
Vel, januar er her. Dæven, som de ukene fløy forbi. I godkroken, under et pledd mens man lar seg røre og inspirere av “The biggest loser”. Mens man tar inn over seg at det faktisk kan gjennomføres. Om og om igjen. Jeg heier, føler med, gråter av glede og lever meg inn i det. Irriterer meg over høy grad av produktplassering og snikreklame, men ser og sier til meg selv at “Se. Det er ikke umulig.”
Så trygt og fint et Grete Roede-kurs virker sånn litt på avstand. Og så utrolig skummelt det kan bli når det plutselig bare er noen dager unna. *gulp!*
Men det er også litt fint å ha bestemt seg. Det begynner å bli ganske lenge siden jeg turte å kaste meg uti dette prosjektet sist. Å ikke lykkes kan gjøre det med en. Og det er jo ikke som om man bare skal lide seg gjennom dette heller. Faktisk er det utrolig mye god mat i dette opplegget. Og kroppen min skriker, eller jamrer kanskje litt matt i sukkertåka, etter struktur og gode vaner.
Siden jeg har et stykke å gå før jeg er i nærheten av mål, så tipper jeg det vil være riktig å ikke bare måle suksess i kg og klesstørrelser. Kostholdsendringer og mosjon har da noen positive effekter selv om man fortsatt triller avgårde?
Så det er i grunnen med litt skrekkblandet fryd jeg sitter her og innser at “nå” faktisk er rett rundt hjørnet. “Nå” skal jeg børste støv av håpet som har ligget godt gjemt under resignasjonen og så skal jeg gi det et forsøk til. Og siden dette er de siste dagene “i frihet” så har man da tross alt litt sjokolade å døyve den verste panikken med.
For “nå” er ikke i dag, selv om det er nærme.
*puster i pose*
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Blir du gladere om jeg forteller deg at jeg aldri har vært så stabil i humøret og hatt så mye energi som da jeg gikk på Grete Roede kurs frem til jeg ble gravid i fjor? (Etter at sukkerabstinensen ga seg)
Du spiser hele tiden så blodsukkeret ditt blir så jevnt og fint at det er en fryd. Etterhvert får du mer overskudd av treningen og det er moro å lage nye, sunne og velsmakende retter. Når konseptet lørdagsgodt ble innført igjen hos meg (jeg sparte disse merkene til lørdager) ble det skikkelig stas med snop! Så jo, du merker fordelene ved kurset ditt før du trenger kjøpe nytt tøy.
Jeg benyttet forresten anledningen til å kjøpe meg personlig trener på sats 7 ganger. DER snakker vi om en mann som kickstartet musklene mine!
Delirium~’s last blog post..Meg i bladet Gravid (løp og kjøp!)
Ja, jeg så henne. Litt av en jobb hun hadde gjort!
Jeg har selv et håp om å gå ned ca 15 kg fremover.
Fra mars 08 til januar 09 gikk jeg opp nesten 15 kilo. Fra januar 09 til nå har jeg gått ned de kiloene og et par til. Nå må jeg endre livsstil, ta mer plass i familien, og “ta meg lov” til å bruke mer tid på meg selv.
Dørstokkmila er laaaaang…
-Jill-’s last blog post..Det store korslaget: Runde 2, 2010
Lykke til!
Jeg ser også på “The biggest looser”, og er imponert over hvor fort de klarer å gjøre store endringer. Det er viktig å huske på at IRL, så kan man ikke trene hele dagen, slik som de gjør på programmet, man har ikke personlig trener som pusher en til det ytterste, (De fleste av oss har ikke personlig trener iallefall,) og man bor ikke i et hus som er bortimot kjemisk rensket for usunn mat. De som er med i programmet har heller ikke familie der som ikke er på slankeren.
Men det første steget er å bestemme seg, så du er jo godt igang.
-Jill-’s last blog post..Hodet mitt…