Flere armbånd, takk!

Folk er så negative, altså.

Her har en fagorganisasjon oppdaget hvordan en arbeidsgiver omtenksomt bidrar til et varmt og forståelsesfullt arbeidsmiljø for kvinner i menstruerende alder og hva er reaksjonen? Utakknemlighet.

De menstruerende kvinnene får nemlig anledning til å ta på seg et rødt armbånd for å diskret signalisere at de trenger flere toalettpauser enn andre.

Enkelte mener at dette er uhørt. Dem vil jeg minne om at rødt er kjærlighetens farge, noe som burde være nok i seg selv. Siden disse «enkelte» jeg prater om ser ut til Ã¥ ha litt tungt for det og fortsatt ikke ser det positive i dette arbeidsmiljøtiltaket, vil jeg nÃ¥ forklare enda mer.

Istedet for Ã¥ avvikle denne omsorgsfulle praksisen, synes jeg heller man bør utvide den. De røde bÃ¥ndene er en god start, men her er det mye mer Ã¥ hente! For det første er det jo forskjell pÃ¥ mens og mens. Noen ganger trenger man kanskje et vinrødt armbÃ¥nd med blylodd i for Ã¥ signalisere at dette er jaggu heavy saker. Andre dager, derimot, er det muligens nok med et mer rustfarget et, for Ã¥ signalisere til alle at «NÃ¥, folkens, nÃ¥ er jeg snart ferdig!» Det ville jo tross alt vært litt kjipt Ã¥ bare la kolleger ta del i nedturene. De bryr seg, jo!

Her er det med andre ord rom for et mer nyansert opplegg. Blødninger fordi man har kobberspiral krever jo et helt annet toalettregime enn småblødninger fordi man nettopp har fått satt inn hormonspiral. Altså bør armbåndene på en enkel måte signalisere dette. Jeg anbefaler at man lager en tilhørende håndbok slik at nye medarbeidere raskt kan komme inn i systemet.

Men som vi alle vet: Det er ikke bare menstruerende kvinner som kunne ha trengt et signalsystem.

Tenk bare pÃ¥ de som for eksempel er pÃ¥ jobb til tross for løs mage. Hvor er omtenksomheten rettet mot dem? Hvor er de sennepsgule armbÃ¥ndene med islett av brunt? Hæ? Jeg bare spør. Med et slikt armbÃ¥nd ville kanskje den ansatte motta et trøstende klapp pÃ¥ skulderen, klar bane til toalettet og, hvis sjefen virkelig er omtenksom, toalettpapir av mykeste sort. Ja, her er det sÃ¥gar muligheter for litt sinksalve diskrét plassert ved toalettet ogsÃ¥. Ingenting sier «Sjefen din bryr seg om deg» som en tube salve for sÃ¥r stump.

Forstoppede kan ha en annen farge. Noen har foreslÃ¥tt hvitt. Dette ville kanskje kunne utløse en avis pÃ¥ veien mot toalettet for nok et nytteløst forsøk. Og, som vanlig; her er det muligheter for litt ekstra omtanke. Hva med en salve Sheriproct diskrét levert inn under døren? Noen heiarop fra kolleger? Et stjerneark kan ogsÃ¥ virke motiverende. «Nei nÃ¥ har jammen Johan vært dyktig, folkens! Endelig løsnet det for ham og nÃ¥ kan vi sette en blank og fin gullstjerne pÃ¥ stjernearket hans. Kom igjen, nÃ¥! Gi Johan en skikkelig applaus, dere!»

En gruppe som stadig glemmes er de inkontinente. Og om du tror det holder med kun en farge her, har du virkelig ikke forstått kompleksiteten innen feltet. Noen slipper kanskje noen dråper urin ved et kraftig latteranfall eller trampolinehopping. Andre tisser mer. Vi må heller ikke glemme at det er mulig å være inkontinent for både urin og avføring. Her bør arbeidsgiver inn og inkludere disse arbeidstakerne i armbåndsystemet. Trampolinetesten bør for øvrig bli en naturlig del av ethvert jobbintervju slik at den ansatte får riktig utvalg armbånd å variere med når han eller hun skal begynne den spennende ferden det er å bli et del av et moderne og støttende arbeidsmiljø.

Nå bør ikke dette systemet være kun for at sjefen skal få innblikk i sine ansattes toalettvaner. Kommunikasjon går begge veier. Det er derfor avgjørende at sjefen også deler og dermed viser at han eller hun ikke er hevet over sine ansatte. Vi må tross alt alle på toalettet. Dette er noe vi har felles, enten vi er direktør eller jobber på gulvet.

Vi bør virkelig verdsette denne nye oppdagelsen med alle dens iboende muligheter, men dessverre gjør ikke alle det. Enkelte er faktisk negative innstilt, men sånn har det jo alltid vært med nyoppdagelser. Noen henger rett og slett bare ikke med i tiden.

Jeg har en visjon, jeg. Ja, det har jeg faktisk. Om et arbeidsmiljø der forstoppede Johan, inkontinente Inga, menstruerende Hege og løsmagede direktør Svendsen sammen kan finne mening og fellesskap i det som knytter oss alle sammen. Ja, med mindre menstruerende Hege ogsÃ¥ har det man kaller «mensmage» og tar all oppmerksomheten fra de andre, da.

Vårt kortsiktige mål bør være å utarbeide nasjonale retningslinjer for fargekodede armbånd som signaliserer våre indre landskap.

Da er vi kommet et lite skritt på veien mot det ultimate jobbfellesskapet som vi alle bør strebe etter på lengre sikt. Nemlig dette:

Jeg ser for meg personalmøter, medarbeidersamtaler… ja, for ikke Ã¥ snakke om teambuilding. Det er viktig at sjefen fÃ¥r vite nøyaktig hvordan du føler deg. OgsÃ¥ i fordøyelsessammenheng.

På denne måten vil vi få et varmere, mer effektivt og ikke minst, profesjonelt arbeidsmiljø der vi fokuserer på de riktige tingene.

Dette er fremtiden, folkens!