Fjortisen – en rebell
Det er ikke så lett å fange ham i et bilde for tiden. Fjortisen. Eller “fange” ham i en klem, for den saks skyld.
Men noen ganger kommer klemmene spontant. Som når jeg på lønningsdagen min stikker innom Narvesen på vei hjem fra jobb og har med et flunka nytt Illustrert Vitenskap til ham. Sånt blir det spontane og gode klemmer av.
Eller når han får med litt penger for å kjøpe lunsj på skolen en og annen fredag, slik mange medelever gjør hver dag. Fjortisen synes fredager er fine sånn.
Her om dagen satt vi og åt middag. Fjortisen satt og pirket i maten og til slutt måtte jeg jo spørre hva som var i veien. Følte han seg dårlig?
Fjortisen: “Nei”
Meg: “Men hvorfor spiser du nesten ikke, da?”
Fjortisen: “Fordi at jeg ikke spiser kjøtt.”
Meg: “Åh? Jammen… Men hvorfor ikke det, da?”
Fjortisen: “Jeg spiser ikke kjøtt av samvittighetsgrunner.”
Meg: “Jammen…jammen…”
Fjortisen: “Jeg synes det er galt å spise dyr.”
…sier han med et usikkert og prøvende smil, men allikevel så overbevisende.
Så der er vi nå.
Mannen girer seg opp prater og prater om viktige proteiiiiner, mens sønnen med usikker ro (ja, det finnes for nå har jeg sett det), står på sitt.
Selv har jeg funnet frem ernæringsbøkene mine fra studiet og sagt at sønnen er nødt til å vite hvordan han skal sørge for å få i seg de næringsstoffene han trenger på andre måter. Selv om han sannsynligvis er den sunneste av oss to, må jeg nok innrømme. Men allikevel. Vi har en far i huset som gisper “proteiiiner” og “barn i vekst”, så dette må gjøres både ordentlig og betryggende for pappaen.
Og innerst inne så kjenner jeg at jeg er litt rørt.
Tenk det. Store, fine gutten min har tatt et standpunkt. Har tatt et eget valg om hva som er rett og galt i hans verden og bestemt seg for noe.
Om det varer vet jeg ikke. Det er ikke slik at det kun er lov å bestemme seg for noe en gang her i livet. Man kan bestemme seg for noe annet senere om man vil.
Men akkurat nå har han tatt et standpunkt og en beslutning om at han skal være vegetarianer. Mens jevnaldrende smugrøyker bak skolen, velger han en kjøttfri tilværelse.
Og jeg blir løvemamma som bredbent står foran mannen med hendene i siden og forteller at han kan bare våge å overkjøre fjortisen på dette. Det er viktig å ha egne standpunkt.
Så jeg stiller krav til sønnen. Om at han må sette seg inn i dette. Sette seg inn i hva han trenger av næringsstoffer og hvordan han skal få i seg dette. Jeg leser meg gjerne opp på emnet selv, men sønnen skal delta. Og det gjør han. Han leser vegetarkokebok, undersøker på nett og går virkelig inn for dette nye prosjektet.
I mellomtiden tenker jeg at vi i tillegg til noen nye matsorter godt kan kjøpe inn litt gaffa-tape. For å stoppe kjeften på den bekymrede far og den evige kaklinga om proteiiiner.

Innlegg som kanskje ligner:
- Fjortisen min
- Det første karakterkortet
- Fjortisen er grundig
- Nerdesønnens nye rom
- Dagens unnskyldning
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
http://cuddlebutt.com Pejyuu
-
Confiteor
-
http://lunacia.net/ Elin
-
http://www.gunnarandreassen.com Gunnar Andreassen
-
Lin
-
http://www.krematoriet.net sjukheit
-
http://almastanker.blogspot.com/ alma
-
http://almastanker.blogspot.com/ alma
-
Lin
-
http://vanskeligeviljar.wordpress.com/ Viljar
-
Lin
-
http://haustljos.wordpress.com Avil
-
Lin
-
http://lunacia.net/ Elin
-
Lin
-
http://norwayveggie.blogspot.com/ M

