Jeg har noe jeg vil si. Og jeg har sagt noe av det før. Deler av dette innlegget er derfor skrevet før.

I dag er du femten år. Fine, utfordrende, snille, familiekjære og humoristiske gutten min.

Du har utfordret meg på flere måter. Du har overrasket meg og lærerne dine uttallige ganger. Positivt.

Det er ikke mulig å være i dårlig humør rundt deg. Din humoristiske sans gjør livet vårt lysere. Du er sterk som en bjørn og er ikke redd for å bruke styrken din til å hjelpe andre. Enten det er en nabo som skal bære en sofa eller noen som har tunge handleposer. Eller når gresset skal klippes på hytta.

Hytta

Ditt pågangsmot når du først har satt deg et mål er inspirerende. Din omsorg for mennesker og dyr rører meg til tårer mange ganger.

En jul for noen år siden hadde vi veldig dårlig råd. Vi hadde alltid pleid å ha et lite juletre på verandaen som vi hadde lys på. Dette året hadde vi ikke råd til dette. En dag i desember ble du borte. Vi lette og var rimelig fortvilte da vi ikke fant deg.

SÃ¥ kom du tilbake.

Det viste seg at du hadde tatt på deg skoene, og gått hele veien til en butikk der de solgte juletrær utenfor. Det var langt å gå. Du hadde gått inn i butikken og hjulpet folk med å pakke varer, bære ut til bilen og sette handletraller på plass. Ønsket dem en god helg. Med et smil og uten å forvente noe for det.

Men innimellom hadde noen gitt deg noen kroner som takk for hjelpen.

Du fortsatte helt til du hadde nok til det minste treet de solgte utenfor butikken. Og det hadde du altså slept etter deg hele den lange veien hjem. Opp de lange bakkene.

Helt til du sto der i døra med et stolt smil. Kald, våt og full av snø i håret. Med et smil som kunne smeltet is. Du hadde ordnet opp, du. Det var umulig å være sur på deg da. Stolt som en hane sto du der og viste frem juletreet du egenhendig hadde skaffet mens småsøsknen hoppet lykkelige rundt. Nå ble det utetre i år igjen.

Theo

Du har også noen kreative planer for å tjene penger noen ganger. Som den gangen du og lillesøsteren din fant ut at du skulle være hennes personlige trener. Du sendte henne ut for å løpe rundt blokka med jevne mellomrom og cashet inn. Pengene kjøpte du godteri for og delte med hele søskenflokken.

Kontrakter er også noe du tar veldig alvorlig. Som den gangen du og din lillesøster skrev denne kontrakten, som du også fotograferte for å være helt sikker på at det var godt dokumentert at hun skulle være din tjener i en uke.

Kontrakt

Du har en enorm evne til å glede deg på andres vegne. Ved hver eneste prøve og hver eneste innlevering jeg klarte gjennom studiene mine, var du den ivrigste i heiagjengen min. Du klaget ikke over de tingene hele familien ofret for at mamma skulle få tatt utdanning. Du heiet, du.

Du husket på og heiet for hvert jobbintervju jeg var på da jeg søkte jobb. Og det var så utrolig gøy å fortelle akkurat deg at jeg hadde fått jobb. Slik er du også når andre kommer hjem og forteller om en prøve de klarte godt på skolen. Når søsteren din fremfører et teaterstykke hun har vært med på å sette opp. Når tanten din får et viktig kunstnerstipend. Og når jeg nå tar noen grep for å komme i bedre form, heier du igjen.

Ja, du er av den hypre sorten. Men måten du bruker din overskuddsenergi. Begeistringen du lever livet ditt med og den kjærligheten du viser til alle som er rundt deg sier meg veldig mye om hvem du er som menneske.

Det kan være mye fokus på alle de tingene vi og lærerne dine skal lære deg. Hvordan man skal knekke koden slik at det fungerer best for akkurat deg. Men uansett hvor mye vi lærer deg, endrer det ikke på en ting: Du lærer oss mest. Hvor mye jeg enn lærer deg, får jeg så uendelig mye mer tilbake.

Du har lært meg noe viktig om å nå mål. Også vanskelige mål. Da du var liten, hadde du ganske store problemer med finmotorikken. Som 8-åring ble du testet og man oppdaget at du ikke hadde blyant/pinsettgrep i det hele tatt og du hadde lenge sko med borrelås rett og slett fordi finmotorikken du trengte for å knytte skolisser ikke var der. Dette var ditt utgangspunkt.

Noen år senere, gjorde du dette:

forestilling

Foran et fullt auditorium der også kommunens ordfører var på besøk underholdt du. Med gitar. Få visste hvilken vei du hadde gått for å få det til, de syntes bare du var rivende god til å spille gitar.

Dette er veldig typisk deg. Hvordan du gang pÃ¥ gang tar utfordringer andre kanskje ikke har, pÃ¥ strak arm. Hvordan du gang pÃ¥ gang overvinner de hindringer som mÃ¥tte være. Og seirer. Ordet «umulig» er et fremmedord for deg.

Du bringer en helt egen livsgnist og humor inn i hverdagen til de rundt deg. Du er ikke redd for Ã¥ vise at du er glad i andre. Du er ikke redd for Ã¥ skille deg ut. Du er gutten som en kald januarmorgen, mens alle vi andre er sure og trøtte, løper opp pÃ¥ den høyeste snøfonna og roper «I’m king of the world!»

Og vet du? Det er du.

Du er faktisk helt konge. Du får oss til å smile når vi er morgengretne. Du har en livsglede som man ikke kan unngå å bli smittet av. Og du har en overbevisende klokketro på at alt vil ordne seg.

Livet uten deg ville ha vært kjedelig.

Du glemmer kanskje en lue her, en jakke der. Eller en hel skolesekk noen ganger. Det har også hendt at du på skoleveien har glemt hvor du skulle, fordi det var noe annet som fanget interessen din underveis.

Men du glemmer aldri å gi menneskene rundt deg en god klem. Du glemmer aldri at hunden vår trenger tur eller mat. Eller kos. Du glemmer aldri å be om unnskyldning dersom du ser at du har såret noen. Du glemmer aldri hva som er rettferdig.

Jeg er så utrolig heldig som får lov til å være mammaen din.

Verden er et bedre sted når du er en støyende, hyper og glad del av den.

Gratulerer med dagen.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...