Er nettsiden din virkelig verdt så lite for deg?

Selger 

Ja, det er tanken som noen ganger streifer meg når jeg ser noen nettsider eller blogger med reklame. Kanskje er det en helt feil og veldig bakvendt måte å tenke på. Men sånn er det i alle fall for meg.

La meg forklare:

Først: Jeg er slett ikke fremmed for å ha annonseinntekter fra en nettside. Jeg har hatt det selv i varierende grad og noen tusenlapper har det da også blitt gjennom tidene. Jeg har til og med et par lenker på denne bloggen også. Har du ikke lagt så veldig merke til dem, kan det være både positivt og negativt. Positivt om det er fordi de er såpass lite plagsomme at du kan leve med dem. Ekstremt negativt er det om du ikke har lagt merke til dem fordi de lurer deg slik at du ikke ser at det er en affiliatelenke/annonse og klikker på noe du ikke visste hva var. Jeg liker verken å lure folk eller å plage dem.

Men så er det altså denne tanken om at folk ser ut til å verdsette nettsiden sin veldig lavt. Eller ikke i det hele tatt, kanskje?

Nå må jeg kanskje aller først forklare en ting som muligens er av den pinlige sorten.

Jeg blir glad i nettsidene mine, jeg. Rett og slett. Det er mulig det er rimelig skrullete og at du nå himler med øynene av tanken på at det sitter en tullete dame et sted og har varme følelser for en nettside. Jeg lover på tro og ære at det ikke er den type kjærlighet som mørkemenn påstår er forbeholdt ektefeller imellom. Kors på halsen!

Det er mer den type “glad i” som man blir når man skaper noe. Når man flikker og tenker. Og noen ganger tar pauser fra. Men så er man tilbake igjen etter en stund og er fortsatt like glad i denne virtuelle kjæledeggen. Litt som man kanskje kan ha varme følelser for en gammel minnebok fra barneskolen, eller en gammel kinobillett.

 Kino

Men det er slett ikke bare bloggverktøyet. Eller adressen. Det er alle de triste, glade, opprørte, tullete og corny tankene som man har satt ord på og lagret i den. Det å bla gjennom bloggen minner meg om hvordan jeg har hatt det, hva som har opptatt meg og ofte så kjenner jeg igjen det uskrevne også. Om livssituasjon, hendelser og alle de andre tingene jeg valgte å ikke dele, men som allikevel på en måte har hektet seg umerkelig og med usynlige kroker til innleggene jeg skrev akkurat da.

Jeg husker hvor utrolig alene jeg hadde følt meg i en situasjon og hvor sårt jeg hadde savnet at noen viste mot den dagen jeg skrev om nettop dette med mot. Om raseriet jeg følte da jeg begynte å skrive om Sviket. Om å ville forstå. Om å ville gi henne overtaket og la henne ta ham til slutt i fortellingen. Virkelig ta igjen. Istedet gled raseriet over og håpet tok over. Eller om gleden over juleforventningen som hadde kommet tilbake etter noen års fravær eller lunkenhet da jeg skrev et Åpent brev til mine undersåtter. Og kommentarene er små minner og spor fra andre mennesker som leste og sa noe der og da.

Uff, jeg avsporer. Så nå hopper jeg brått og brutalt tilbake til det jeg egentlig ville skrive noe om før jeg begynner å gaule serenader for bloggen min midt i alt klisset.

Det handler om reklame på nettsider og hvordan det hender at jeg lurer på om nettsiden ikke er mer verdt for eieren. Det hender jeg stusser over hvor vanvittig mye reklame noen tilsynelatende ukritisk selv gir en annonsør som man kanskje ikke tjener noe som helst på. Eller kanskje en femmer nå og da. Og prisen man betaler er en blogg som rett og slett ligner innholdet i postkassa mi på de ekstreme dagene med uvanlig mye reklame. Jovisst er det noen nettsideeiere som tjener gode penger på dette, men jeg tror mange ikke gjør det. De er prisgitt annonsørens betingelser og ser ut til å svelge alle betingelser ukritisk under mottoet: Jo mer, jo bedre! Noen betingelser er så elendige at det minner mest om utnytting. 

Og da tenker jeg jo på hva det kanskje sier om hvordan man selv verdsetter eget arbeid. Er virkelig bloggen din så lite verdt for deg at du fallbyr den for betingelser som ikke engang kan garantere at du får noe som helst igjen for å være en levende reklameplakat? Ville du ha gått med reklameplakater på kroppen nedover Karl Johan nesten gratis? Blir størstedelen av hjemmesideeiere og bloggere grovt utnyttet av enkelte affiliateavtaler? Hva er din pris? 

Reklamejungel

 

Ja, det er blant annet slike ting jeg tenker. Men det er slett ikke konsekvent bestandig, så det er muligens en relativt halvferdig tanke. Det skal jeg være den første til å innrømme. Jeg gir jo ”gratis reklame” til andre nettsider selv rett som det er. Spesielt om det er noe jeg vil anbefale eller påpeke.

Og da kommer jeg vel til en annen ting, som jeg tror har noe å si for om jeg får disse tankene. Det handler om valg av annonsører og selvsagt veldig mye om egne preferanser. Jeg liker ikke å anbefale noe jeg føler at jeg ikke kan stå inne for. Jeg synes det fort kan bli litt “tacky” dersom man ukritisk hopper på alt av affiliateavtaler uten noe kritisk sans. Ihvertfall dersom reklamen er utformet som nettsidens egen anbefaling. Hvis man anbefaler alt mellom himmel og jord… Hvor mye betyr egentlig den anbefalingen da?

Hvor mye er du villig til å selge troverdigheten din for?

Når du har jobbet i timesvis med nettsiden din… Hvor mye gratisreklame er du villig til å gi en annonsør i håp om at det skal lønne seg i lengden? Hvor mye gratisreklame får selskaper gjennom provisjonsbasert affiliatelenker med elendige vilkår for nettsideeieren?

Blir bloggere og andre nettsideeiere utnyttet i dette opplegget? Selv må de jo som regel forhåndsbetale dersom reklamen skulle gå andre veien. De betaler for annonseplassen. Når de selv har annonser hos seg, så jobber de for provisjon.  Hvor mange jobber gratis i forhold til de (få?) som ikke gjør det? Og hvordan vet man at de som påberoper seg store inntekter ikke egentlig er like troverdige som ververe til et pyramidespill?

Allikevel. Jeg har hatt nettsider med reklame fra steder der jeg aldri har vært kunde. Men allikevel nettsider jeg ikke har noe problem med å lenke til. En av dem var en av de mer “stuerene” erotikk-butikkene på nett. Ingen “tacky” og påtrengende reklamebanner eller noe sånt, og en nettbutikk som etter hva jeg hadde fått høre var av det seriøse slaget. Det morsomste med den greia var allikevel godkjenningsprosessen. Jeg har aldri blitt godkjent som affiliate så fort.

Kanskje ikke så rart når domenenavnet var “frustrertefruer”? ;)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Jeg skjønner deg veldig godt.

Selv tenker jeg at alle timene jeg legger ned er uttrykk for “omtanke for bloggen”. Reklamen (som du ikke ser fordi du leser fast) er der for at googlesøkere skal betale for de direkte utgiftene til server.

Om det gjør meg prinsippløs? Kanskje? Men jeg har blokkert mot annonser for polske damer og sånn. Svenske damer, derimot… ;-)

radiohode’s last blog post..Så har det blitt lest igjen

Tja. Jeg er i grunnen ikke så veldig imot reklame i seg selv, jeg. Det handler mer om måten det gjøres på. Når det føles som om man er i gaten på bildet i innlegget, så lurer jeg litt noen ganger.

Og når det da i tillegg er haugevis av reklame for annonsører som betaler med knapper og glansbilder for veldig mye annonsører, så lurer jeg på hvordan nettsideeieren egentlig verdsetter arbeidet sitt.

Bloggen din er forhåpentligvis ikke av den typen? ;)

Twitter:

Det er jammen bra jeg med mine polske aner ikke er blokkert, forresten. *humre*

Twitter:

Det er ett banner og to felter med tekst-lenker. (GoogleAds.)

Hvsi du søker på “radiohode weakerthans” og går inn via søkeresultatet du får, så ser du det.

radiohode’s last blog post..Så har det blitt lest igjen

Jeg har til nå ikke funnet noen form for reklame som er diskret nok til at jeg ville hatt den på siden min.

Christian’s last blog post..Sent, men godt…

radiohode: Akkurat den var jo veldig “snill”, da. Selv om det ble litt mye scrolling mellom siste kommentar og kommentarfelt.

Christian: Ikke sant? Det er noe med å verdsette egen side også. Samtidig så liker jeg ikke reklame som ser ut som noe annet heller. Jeg er litt sær sånn. ;)

Det verste synes jeg er å tenke på muligheten for at mange av de som lesser på ikke tjener så mye på det. Ikke alle, selvsagt, men jeg tror nok dette er et opplegg som går veldig mye i annonsørenes favør. Folk som er villige til å drukne arbeidet sitt i reklame for å tjene noen småslanter.

Hvordan skal andre verdsette det arbeidet man gjør om man selv “priser” det så lavt og med fare for å drive med gratisreklame på bekostning av eget nettsted?

Hvorfor fungerer ikke opplegget med at annonsør betaler for annonseplassen uavhengig av kjøp når det går denne veien? Annonsene har jo en funksjon selv om det ikke fører til kjøp der og da. Folk blir oppmerksomme på produktet og en bearbeidelse er i gang. Men den biten får annonsørene ofte gratis helt risikofritt.

Twitter:

Om jeg skal ha meg et kjæledyr kan jeg kjøpe meg noen gullfisk eller en maurfarm :)

Men klart, om man er slik at man også kunne tenkt seg å starte opp en avis eller et ukeblad rent idealistisk skjønner jeg at man ikke ønsker å ha reklame på en side. Forskjellen på å starte opp et ukeblad og en blogg på f.eks. blogspot er jo oppstartskostnadene, men akkurat det burde vel i høyeste grad ikke rokke ved folks prinsipper ;)

picxx’s last blog post..Årets første kvartalsoppsummering

Har akkurat samme greia som radiohode, og har hatt det en liten stund nå. Det har blitt noen tusenlapper, men ikke noe mer. Det er greit, for jeg viser de jo også bare til et fåtall av mine besøkende.

XmasB’s last blog post..Jippi! Snart 2. april

picxx: Det virker som om du misforstår meg litt her. Jeg snakker ikke om reklame eller ikke reklame. Jeg snakker om god og dårlig bruk av reklame. ;)

XmasB: Ja, det kan jo også være en måte å gjøre det på. Det virker ihvertfall ikke bevisstløst.

Twitter:

Jeg har egentlig ikke noe problem med å vise reklame på bloggen min. Jeg føler ikke at det blir upersonlig av den grunn… To each his own, heter det vel?

Den eneste reklamen jeg har valgt å bruke er Google AdSense, ettersom det er relativt diskret dersom man ønsker det.

John’s last blog post..Fildelere går også på kino…

Det har du rett i. Folk må jo bestemme selv. Og mye er sikkert smak og behag.

Samtidig så kan det jo være greit å ha tenkt gjennom hva man først og fremst “selger”. For meg ville det nok ha vært naturlig å la nettsiden min være “hovedproduktet” og reklamegreiene biprodukter. Dersom biproduktene går ut over hovedproduktet, så tror jeg det kan bli tungt i lengden.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men sett at en kjendis skulle tjene reklamekroner på å ha på seg reklame i en eller annen form. Kanskje en logo på t-skjorta eller capsen. Det hadde fungert.

Men sett at kjendisen både gikk med klær som ikke var vedkommedes stil i det hele tatt og samtidig lesset på seg caps, skjerf, solbriller osv. osv. med reklame, så ingen kunne se kjendisen i det hele? Da har kjendisen glemt hva hovedproduktet skulle være. Og jeg tror det ville gjort noe med både reklamens troverdighet og kjendisens verdi blant annonsører.

Dårlig forklart, men allikevel. Noen nettsider minner meg om en overlesset “kjendis”. Man finner ikke produktet de vil tilby for bare reklame.

Twitter:

Veldig sant det du sier, men jeg føler at det gjelder for det meste banner-reklame. AdSense har jo målrettede annonser (targeted ads) – reklame som altså er relevant for innholdet på f.eks. en blogg. Dermed føler jeg at det på en måte blir “rettferdiggjort,” hvis du er med?

Banner-reklame derimot kan jo være reklame for hva som helst, og i teorien kan jo f.eks. en person som aldri har lest en bok i hele sitt liv reklamere for Bokkilden.no på sin blogg – rett og slett fordi det er innbringende.

Jeg synes det blir mer “feil” med banner-reklame enn målrettede annonser hvor annonsene alltid (med enkelte forbehold) vil være relevant for innholdet på nettsiden. Og i tillegg så kan disse annonsene tilpasses til nettstedet de brukes på, både størrelses- og fargemessig.

John’s last blog post..Fildelere går også på kino…

Viktig poeng der, ja. Selv om jeg personlig synes bannere ofte kan gi et ryddig og greit inntrykk, dersom de ikke er masete.

Selv synes jeg mengde også har noe å si. De mest suksessrike nettsidene jeg vet om er lagt opp slik at man ser nettsiden før reklamen. Altså drukner ikke innholdet i reklame. De har en sterk profil først og fremst.

Twitter:

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)

Twitter ID
(Kun ID/twitterbrukernavn. Ingen lenke eller "@")