bursdag

Minstemann sovnet lykkelig i sengen sin i kveld.

Du skjønner; Han skal ha bursdagsselskap om litt over en uke. Og det til tross for at bursdagen hans var i sommerferien.

Så hvordan kan dette ha seg? Er han belemret med grusomme foreldre, kanskje? Til tider vil han nok mene det. Men i akkurat dette tilfellet tror jeg det er greit, altså. Selv om 16 uker er lenge å vente på bursdagsselskapet sitt.

I sommer hadde han bursdag og ble feiret av familien. Søsken, foreldre, tante, onkel, kusiner og fetter. Det var selskapet med klassen han måtte vente på. Han valgte nemlig en dyr feiring og bestemte seg for at et helt vanlig selskap hjemme ikke var det han ville ha. Nei, det måtte bli feiring med stiv pris, bestemte han seg for.

Og her i familien sparer vi til dyre ting. Et konsept som ikke er helt ukjent for denne gutten.

I mange uker har han altså fulgt bursdagskontoen med argusøyne etterhvert som fordelingsnøkkelen sørget for jevne innskudd der. Det er ikke bare sparekonseptet han har fått med seg her. Gleden har vært stor når det har dryppet inn noen rentekroner ved månedsskifte. Å se at penger som ikke ble brukt på andre ting har blitt overført til bursdagskontoen har også vært morsomt. Jevnlig har jeg spurt om han ikke vil bruke pengene på en billigere bursdagsfest med en gang, men svaret har alltid vært nei. Han ville vente til det var nok til selve drømmebursdagen.

Da saldoen viste at vi nå hadde råd til den fancy feiringen, sto jubelen i taket.

Og nå er altså selskapet bestilt. 16 uker etter bursdagen blir det fest.

Jeg sitter igjen med noen tanker om dette. Min mer selvopptatte side bekymrer seg litt for hva folk må tro når de får invitasjon til selskap så lenge etter at gutten har fylt år. Det er jo ikke uvanlig at unger på hans alder feirer bursdagen slik og andre må sjelden vente. Jeg tror ikke så mange barn er klar over hva slike ting koster heller. At det alternativet koster så og så mye per gjest, at en annen variant blir 25,- dyrer per gjest og at det blir x antall kroner ekstra totalt osv.

Minstemann vet.

Jeg tar meg ogsÃ¥ i Ã¥ tenke at dette ikke var slik jeg ville ha brukt pengene. At det blir unødig dyrt osv. Men noe av det viktigste og mest motiverende med pengevett er jo at man faktisk kan fÃ¥ til det som betyr noe for en. Prioritere, spare og glede seg. For meg er det andre ting som er toppen av lykke. For minstemann er det akkurat dette. Og i tillegg til bursdaggavene han fikk i sommer og de han eventuelt fÃ¥r av sine gjester nÃ¥, tror jeg at han har fÃ¥tt en bursdagsgave til. En som foreløpig ikke er sÃ¥ synlig. Han har lært og erfart noe jeg som mor tror vil være nyttig Ã¥ kunne nÃ¥r han blir voksen og skal manøvrere i en «kjøp nÃ¥ – betal senere»-virkelighet der altfor mange vikler seg inn i økonomisk rot nesten før de fÃ¥r begynt pÃ¥ voksenlivet sitt.

Noe sier meg at akkurat denne bursdagsfeiringen vil bli en höjdare. Grusom mor eller ikke. Gutten er lykkelig.

Jeg tror han kommer til å være den stolteste verten festarrangøren har sett.

Og du skal ikke se bort ifra at foreldrene hans er ganske stolte de også. ;)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...