Du er fortsatt deg
Du er fortsatt deg.
Når utredningens nådeløst presise spørsmål avslører at du ikke er som de andre og jeg kjenner hvordan sorgen kommer smygende og omfavner meg stadig mer. Da er du fortsatt deg.
Du er fortsatt deg.
Når jeg nesten krampaktig smiler og tar ting tilsynelatende på strak arm, samtidig som jeg slåss for å jage gråten vekk. Når jeg desperat forsøker å dra frem dine sterke sider for å veie opp for det som settes søkelys på nå. Når hele meg ønsker å formidle til menneskene på den andre siden av bordet hvilken fantastisk fin gutt du er. Da er du fortsatt deg.
Du er fortsatt deg.
Når morshjertet knuses under diagnoseord og fremtidsutsikter som feier vekk håp og drømmer jeg hadde for deg og din fremtid. Når jeg stadig lurer på hvordan jeg skal klare å stå oppreist i dette i det lange løpet. Med knust morshjerte i en virkelighet som treffer meg lik et lass med murstein noen sekunder etter at jeg har våknet om morgenen. Når jeg kjenner på ønsket om å flykte tilbake til søvnen der alt er som jeg trodde det var fortsatt. Da er du fortsatt deg.
Så jeg ser på deg. Prater med deg. Leker med deg. Koser med deg. Ler med deg. Deler gleder med deg. Kryper inntil deg når du har sovnet om kvelden, bare for å holde deg og snuse inn lukten av deg.
Da vet jeg hvordan jeg skal makte å stå oppreist i alt det andre. En tanke som gang på gang kastes ut som en livbøye og ikke bare holder meg oppe, men også gir krefter, pågangsmot og håp.
Du er fortsatt deg.
Og da kan jeg klare alt.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Når jeg leser slike innlegg blir jeg ufattelig glad for at jeg slipper slike bekymringer for mine egne barn, samtidig som jeg fylles av beundring for dere som står i det hver dag, med hevet hode og rak nakke. Da får det bare være at dere knekker sammen en gang i blandt, noe annet ville vært umenneskelig. Stå på!
Vivi’s last blog post..Svin på skogen!
Å, Lin…. *klem*
Jeanette’s last blog post..20 måter du kan spare penger på
Nå kom tårene mine. Så vakkert skildret! Du har verdens skjønneste barn. Som har verdens skjønneste mor. Lukk ørene for alle de andre forståsegpåerne. God nok som man er, slik er det!
Viktor Viktorsen’s last blog post..Tyster-Norge
Dette var så utruleg fint, som mamma er ein så sår, så sår – Ser dei ikkje den fine, gode guten min??”
Eli’s last blog post..2 x forelsking
Nå kom klumpen i halsen igjen ja… Utrolig godt skrevet.
Håvard Pedersen’s last blog post..Mine “må ha”-ting for iPhone
Fryktelig rørende innlegg, og utrolig vakkert skrevet. Vi vet aldri hva livet har og by på, og det finnes fordeler med alt. Bare ikke alltid like lett å se posivitv på ting. Men det klarer du. Sender mange gode tanker.
CamKarMir’s last blog post..Noe mangler… – 101 dager igjen
[...] begynte i fjor. Et nytt ord ble introdusert i vår familie. Et ord som ved juletider var fjernt og nå ble [...]
Fra en Tigermamma til en annen: elsker ungen min, jeg også, og tenker at diagnoser og spådommer og prognoser er bare det – med mammakraft kan man nå mye lenger enn ekspertisen tror. Det har vi bevist her i huset gang på gang, og jeg spår (ekspertisen til tross) at vi kan få til det gang på gang fremover også. Ungen min er nemlig “perfekt seg selv”, og det er det som teller, ikke hvorvidt det fra legehold påpekes “defekt” …
Fatt mot, ooo tigermamma Lin, det er flere mammaer som knurrer i møte med fagfolk og som maler kjælent med barnet i heimen. Så dæ!