Drømmejobb: Stripper

Jeg har flere ganger sett at datteren, som jo er desemberbarn, er av de minste i sin klasse. Hun var skolemoden så det holdt da hun begynte på skolen. Men rent fysisk var hun alltid litt mindre enn de andre. Og det virket som om de andre jentene alltid var et lite hakk foran henne i interesser og samtaletema. Noe som kunne bli litt dumt noen ganger. Hun var fortsatt opptatt av dukker, da klassevenninnene oppdaget lipgloss og gutter. Hun henger ikke så langt etter, men nok til å være “so last year, lixom”.

Jeg har tenkt at det å være minst i klassen er en ulempe. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg er for den saks skyld ikke så sikker på at det handler om “umodenhet” heller. Jeg håper i grunnen at det handler mer om annerledeshet. Kanskje om en annen type ballast også. For om det er det, så er vi foreldre tross alt ikke helt maktesløse.

Hun får ikke være med på alt. Hun får ikke bruke så mye sminke enda. Hun får ikke utfordrende klær. Hun får heller ingen uttelling for sukkerspinnfaktene hun prøvde i en (heldigvis kort) periode. Men hun får bøker etter interesse. Altså kan det nok bli litt “chick lit” for ungdom hun leser, mens moren prøver å snike inn bøker som “Anne Franks dagbok” også. Hun får se filmer som “Unge kvinner” og hun foretrekker Katie Melua fremfor Britney Spears-lignende artister. Hun skriver dikt, fortellinger og skuespill.

På nyttårsaften var vi hos moren min. Vi overnattet til første nyttårsdag og datteren og jeg delte rom. Vi ble liggende og prate litt før vi sovnet. Om fremtidsønsker, nyttårsforsett og det å gjøre “kjedelige” ting for å kunne gjøre kule ting senere. Som det å ta utdanning for å få en jobb man liker. Som det å være sammen med mennesker som påvirker en positivt. Kanskje henge mer sammen med klassekamerater som vil gjøre det bra på skolen istedet for de som vil ha en med for å skulke eller fryse ut andre. Men aller mest pratet vi altså om dette med å gi avkall på noe nå for å få noe enda bedre senere, og jeg ble så glad da jeg innså at jeg har en datter som har skjønt det. 

Datteren har visst nevnt noe av det vi snakket om til de kule jentene da de kom på skolen igjen. Sagt at det var dumt av dem å bare tulle i timene, fordi de ødela mest for seg selv. Joda, kanskje litt vel veslevoksent, men ikke mindre sant. Og da kom altså svaret som ga meg hakeslipp. Jentene hadde ledd og sagt at de ikke trengte utdanning, for de hadde tenkt å få seg jobb som strippere når de ble store.

11-12 år gamle jenter. Drømmejobb: Stripper.

De hadde til og med planene for silikonpupper klare.

Hva i helvete har skjedd?! Hvordan havnet vi her?

Greit nok. Ikke alle fremtidsdrømmer var fantastiske før i tiden heller. Søsteren min skulle bli butikkdame kun fordi hun ville trykke på kassaapparatet. Hun endte opp med å studere spesialpedagogikk. Jeg skulle bli litt av hvert, men en ting var sikkert: Jeg skulle gifte meg med George Michael i Wham. Det ble heldigvis folk av oss også. Allikevel skremmer fremtidsdrømmene til mange av min datters jevnaldrende meg nå. Antageligvis kommer nok ikke alle til å bli strippere og glamourmodeller. Men det at det er dette som er drømmejobben forteller meg litt om hva som betyr noe for disse jentene. Hvordan deres selvbilde er. Her og nå. Hvor liten plass det som befinner seg mellom ørene har i fremtidsdrømmene til jenter i en verden der produkter som “Peekaboo Pole Dancing Kit” faktisk kommer seg helt ut i leketøysbutikkene før noen reagerer. Jeg liker det ikke.

Og enda skumlere: Jeg tror ikke et øyeblikk på at dette kun handler om gode og dårlige foreldre. Virkelig ikke. Og den tanken skremmer meg. For det betyr at jeg har begrenset påvirkning. Noe som igjen betyr at jeg bør være ekstremt god på å bruke den påvirkningen jeg har riktig.

Jeg synes det er skummelt, jeg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

  • http://www.joakim-knudsen.com Joakim

    Det virker som at din lille tutte iallefall har hodet skrudd riktig på plass, kudos til deg.

    Det er vel media som har gjort at mange unge jenter tenker slik, de blir jo pepret med musikk videoer av halvnakne jenter, jenter de ser opp til og syns er utrolig tøffe. Klart vil de små jentene etterligne disse idolene.

    Jeg fikk også et stort sjokk nå rett før jul, min lillesøster på 10 år, hadde vært med ei venninne på H&M, ikke unaturlig for jenter på 10. Men når hun kommer hjem og forteller at de solgte G-string truser på barneavd, syns jeg virkelig ting har gått for langt.

    Helst ville jeg jo sett at min søster forble liten, aldri begynte å tenke på gutter og slike ting, men det vet jeg jo er umulig. Men at hun skal som 10 åring begynne med G-string syns jeg blir for ille.

    Så media har skyld i at små jenter oppfører seg som de gjør, det er iallefall min mening.

  • http://minneapolise.wordpress.com/ Mineapolise

    Det er skummelt. Vanskelig nok å være tenåringsforeldre fra før, men presset fra samfunnet blir større og større. Jeg gruer meg allerede!

  • http://lunacia.net/ Elin

    Jeg leste en artikkel i… jeg tror det var A-magasinet eller Ny Tid… i fjor. Om småjenter som drømte om å bli strippere eller såkalte “glamourmodeller” (ufattelig teit betegnelse, spør du meg). Jeg er enig med deg, jeg synes det er ufattelig trist og skremmende.

    Ellers synes jeg din datters annerledeshet er positiv. Hun minner meg litt om meg selv på den alderen. :) Jeg tror dessuten det definitivt har noe å gjøre med foreldrene (dog ikke bare), og slik det synes for meg, så har du gjort en bra jobb. Stå på! Og datteren din kommer sikkert til å bli noe bra, det er jeg sikker på.

    Og et lite P. S.: Bloggen min har flyttet på seg. ;)

  • http://hannej.blogspot.com Hanne

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Annet enn at verden stort sett går fremover, men sannelig tar den noen skritt bakover av og til, også. For stripper og glamourmodell sto virkelig ikke på drømmejobblista da vi var små. Men på den tiden brukte vi fremdeles begreper som “mannekeng”, så det er selvsagt en stund siden.

    Jeg håper at jentungen min fortsetter å være så tøff som hun er nå.

  • Lin

    Jeg må innrømme at jeg tenker litt på dette når mediadekningen av kjendisers fall kritiseres.

    Misforstå meg rett: Media går ofte over streken. Jeg er enig i det.

    Men hva skjer dersom partykjendiser og glamourmodeller kun fremstilles som kule og lykkelige? Som om deres valg aldri har noen pris? Som om det å kun verditakseres på markedet utifra pupper, lår og sugende blikk ikke bare er fryd og gammen?

    Hvor går grensen for akseptabel dekning av medaljens bakside?

    Twitter:

  • Ellen

    Har du sjekket Undreverset i dag? Det jo litt i samme gata.

    Og jeg er enig med deg, Lin. Skitskummelt er det. Det var det sannsynligvis for 10 og 20 år siden også. Men den pornofiseringen av jentekroppen er vanskelig å forholde seg til. G-string for 10-åringer godtas, men jeg lurer på reaksjonene dersom man sendte “Kroppen” med Trond Viggo i reprise med en naken jente i introen. Det er noe som har skjedd. Nakenheten er seksualisert langt ned i barndommen.

  • Lin

    Jeg har ikke sjekket Undreverset i dag, nei. *iler*

    Twitter:

  • http://http.//undreverset.wordpress.com Undre

    Huff! Nå vil jeg regne med at ingen av de ungene blir strippere, men det sier noe om hvilke signaler samfunnet sender småjenter når stripping virker som noe som er forlokkende og enkelt og en god grunn til å la være å prestere på skolen.

  • http://undreverset.wordpress.com/2008/01/09/the-hair-nazi-jugend/ The Hair Nazi Jugend « ::: Undreverset :::

    [...] “Drømmejobb: Stripper” av Lin [...]

  • Lin

    Ja, det er nettopp det. Det sier en god del om hvordan de har det akkurat nå.

    Og det sier noe om hvilken målestokk mange jenter i den alderen bruker for å avgjøre sin verdi. Det er ikke klatreferdigheter, sport eller kunnskap. Valutaen som gjelder er tydeligvis noe helt annet. Som grader av sexy.

    Twitter:

  • http://neppe.no/ Petter

    Dette må vel ha en del med foreldre å gjøre? Eller er jeg veldig naiv igjen? Det meste kan skje de fleste med tanke på miljø og påvirkning fra andre plasser (reklamen stinker på dette området -forresten), men sannsynligheten for det har vel stor sammenheng med hvor mye “til stede” foreldrene er?

    Men nå ble jeg litt engstelig for minstejenta vår på 5 år. Kommer du på noen tips til hvordan man kan nå frem med påvirkningskraft, så jeg kan begynne på best mulig måte nå?

  • Lin

    Hm. Tips, ja.

    Her ser det ut til å funke bra med positiv forsterkning. Altså gi oppmerksomhet på den områdene man liker og ikke gi så mye uttelling for ting som sukkerspinn-fakter. Ellers tror jeg det er fint å tilby alternative forbilder, slik som muppyen er inne på også her:
    http://muppyen.wordpress.com/2007/02/22/tyllprinsesser-og-en-kanin/

    Twitter:

blog comments powered by Disqus