Dooced
Ja, ikke jeg da. Men denne karen ble det man i bloggosfæren gjerne kaller “dooced”.
Definisjonen er i følge urban dictionary slik:
Getting fired because of something that you wrote in your weblog.
Og uttrykket stammer fra denne historien.
Jeg vil ikke akkurat si at utdraget fra den norske bloggen er i samme klasse som Dooce-bloggen. Og mange blogger om jobben sin uten at de ser ut til å stå i fare for å miste den. Men bør det komme noen tydelige kjøreregler for hva som er greit og hva som ikke er det? Da snakker jeg ikke først og fremst om dagens eksempel i Dagbladet, men mer om alle de andre som beveger seg et stykke innafor den grensa men som kanskje allikevel for noen arbeidsgivere er i gråsonen og kanskje defineres utifra den enkelte arbeidsgivers smak og behag?
I hvilken grad skal arbeidsgivere kunne sparke noen for det de gjør på fritiden?
Du har jo de mer opplagte tingene. Som brudd på taushetsplikt i forhold til pasienter, klienter, elever osv. Politiyrket og kriminalitet. Barnehage og seksuelle forbrytelser. osv.
Men hva med meninger? Synes du at en arbeidsgiver skal kunne forvente 100% lojalitet der også når medarbeideren opptrer som privatperson? For eksempel når man mener noe om hvordan systemet man jobber i fungerer?
Hvor synes du at grensa går? Og i tilfelle man mener noe om enkeltmennesker; har det noe å si om de omtalte er de eneste som gjenkjenner seg selv eller om bloggeren i tillegg til å mene noe om dem også identifiserer/henger dem ut på nett?
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
http://www.foreldremanualen.blogspot.com Anette
-
http://viktorviktorsen.blogspot.com Viktor Viktorsen
