“Ditt barn mobber mitt barn”

Jeg kjenner det gjør vondt langt inni mammahjertet mitt når jeg leser innlegget ditt, sitter med gråten i halsen. Håper så inderlig at dere sammen får en slutt på mobbingen slik at barnet ditt ikke lenger går å gruer seg til skoledagen!

Dette er min store frykt den gangen skoledagene står for døren her hjemme, at barnet skal mobbe eller bli mobbet. Jeg skal i alle fall gjøre mitt for å løse problemene om vi kommer i en slik situasjon, å reagere med sinne og lukke øynene for at sitt barn gjør noen noe vondt kan jeg ikke helt forstå at noen tror hjelper.. Godt å høre at du møtte oppegående foreldre.

Lykke til!

Ladybug’s last blog post..Beggin’ rett inn på UK topp 10!

Du skriver varmt om et vanskelig tema.
Mobbing er noe av det tøffeste barn kan utsettes for. Om ikke det tøffeste.
Det å grue seg til å gå på skolen på grunn av en eller flere andre medeleve som mobber er uutholdelig for et barn.
Det som er så vondt, er at det ofte er vanskelig å oppdage også. Noen ganger.

Uansett hvordan andre foreldre vil reagere, så har vi kun ett valg. Det er å si i fra til andre foreldre hvis deres barn mobber.

Man må gå frem på best mulig måte, og gjøre det man kan for å få en rolig og fin dialog. Men det er sikkert ikke lett.

Men vi har rett og slett ingen valg. Uansett hvor vanskelig det er å ta opp dette med andre, uansett deres reaksjonsmønster, så er det bare noe man må gjøre. Vi får stå sammen vi voksne også så godt vi kan. Jo mer man engasjerer seg i barnas fritidsaktiviteter osv. Jo mer vi man omgås andre foreldre, og da er det også kanskje lettere å ta opp ting. Vi får hjelpe hverandre så godt man kan i slike situasjoner.

Håper dere finner løsninger på ting.

Alenepappa’s last blog post..Gå til skolen – en sunn start på dagen

Tusen takk!
Ja, jeg tror ting kan gå ganske bra, jeg. Det gir i alle fall håp når foreldrene ser ut til å være såpass oppegående.

Twitter: FulltHus

Håper at dere får en god dialog og at situasjonen løser seg for barna. Det er en tøff situasjon å stå i fra begge sider tror jeg, men det kan jo ikke fortsette. Lykke til!!!

Twitter: catwesterby

[...] Posted on august 19, 2008. Filed under: Politikk/Samfunn | Tags: ansvar, mobbeofre, mobbere, mobbing, selvtillit, skoler | For en gangs skyld har jeg lest noe fornuftig om mobbing. Lin skriver om å ha et barn som mobbes, men også om solidaritet foreldre imellom. [...]

Kjempeflott skrevet! Kjente at det knøt seg litt i halsen med en gang, dette er vel noe alle håper de skal slippe, uansett hvilken ende av situasjonen man befinner seg i. Men det må likevel være en lettelse å få en slik respons. Det er dessverre nok av dem som i går rett forsvar.

Håvard Pedersen’s last blog post..Air and light and time and space

Flott post, Lin! Håper det ordner seg.

Anathema’s last blog post..Dagsavisens uutholdelige letthet

Åh, nå fikk jeg skikkelig klump i halsen. Både fordi jeg har så vondt, så vondt av datteren din, og fordi jeg er glad dere møter foreldre med vettet på rett plass.
Jeg håper virkelig at saken løser seg over litt tid nå. At dere får disse jentene til å respektere hverandre. De trenger jo ikke bli bestevenner, bare slutte å være slemme…
I går sendte jeg for første gang barn til skolen. Og jeg kjenner at jeg gruer meg. Mye mer enn barnet. Jeg vet for mye om verden “der ute”, og barnet er så uskyldig. Men før eller siden må man jo slippe. Og i morges fikk jeg kjeft: “Mamma, jeg er førsteklassing, MÅ du følge meg???” Så liten, og så stor.

Fant innlegget takket være Minneapolises post.

Dette var hjerteskjærende sterkt… for så å gå over til å gi optimisme og noen gode følelser. Så BRA at disse foreldrene tar det på denne måten! Jeg kjenner dessverre til en sak med helt annet utfall når mobbeofferets foreldre tok kontakt med mobbers foreldre… Det er godt å vite det også finnes oppegående folk der ute som tar det på alvor og vil gjøre noe med et alvorlig problem.

Når det gjelder datteren din får jeg vondt langt inn i hjerterøttene. Jeg opplevde det selv da jeg gikk på skolen og det har satt sine spor. Det er så godt at hun klarer å snakke om det og blir hørt hjemme! Det å bli tatt på alvor og at det blir presentert løsninger er kjempeviktig.

At det skal være så vanskelig å bytte skole, provoserer meg veldig. Kjenner til andre saker der foreldre har måttet gå til skolesjefen for å bli hørt. Det burde ikke være sånn!

Det er tøft å måtte være vitne til at den man elsker høyest i verden, går gjennom såpass tøffe og vonde ting. Jeg håper virkelig det løser seg!

Lothiane’s last blog post..WordPress liker ikke søstra mi…

Twitter: lothiane

Herregud, Lin… Dette står det jaggu respekt av. Jeg er ikke helt sikker på at jeg hadde håndtert dette like bra, for å si det sånn…

Au.

Jeg pleide å være et sånt barn. Foreldrene mine hadde ikke overskudd til å snakke med foreldrene til barna det gjaldt.

Jeg heier på dere. Klem henne og si at det kommer til å gå bra til slutt.

Og har ikke skolen et ansvar eller fem her også?

Virrvarr’s last blog post..Store ord, som «forfatter» og «kunster»

Så fin post!
Håper dette skoleåret blir bedre for jenta di.
Jeg har selv vært opptatt å minne mine barn på hvordan det er å bli frosset ut. At om de ser det at de tar kontakt med det barnet og tilbyr de deres vennskap. Min eldste datter tar dette svært alvorlig, så alvorlig faktisk at lærene må be henne tenke litt på seg selv også og ikke andres ve og vel hele tiden.

Men jeg synes det er like viktig og passe på at sitt eget barn ikke er en mobber, som det er å passe på at de ikke bli mobbet.

Tordenlill’s last blog post..Siste rest av sommer

Ja, det virker i alle fall lovende. Jeg tror mye er gjort når man møter på oppegående foreldre som er interessert i å ta tak i ting. Da har man kommet langt.

Twitter: FulltHus

Jeg sitter med tårer i øynene når jeg leser dette – så utrolig godt å høre at dere har møtt foreldre som viser forståelse og som ønsker å gjøre noe for å bedre situasjonen.
Jeg har sett saken fra barnet sin side – gjennom hele barneskolen var jeg den som ble mobbet. Vi gikk i en liten klasse og hadde ikke mange muligheter til å velge vennene våre. Desverre møtte ikke mine foreldre like stor forståelse hos foreldrene til mine mobbere – de var av oppfatningen “Mine barn gjør aldri noe galt – blir din datter mobbet er det nok hun som har startet det” – men det var jo selvfølgelig ikke tilfellet.
Heldigvis ga det seg når jeg begynte på ungdomsskolen og kom i en større klasse og kunne velge meg noen andre venner.
Jeg velger å tro at jeg er kommet styrket ut av det – jeg er blitt selvstendig, men samtidig er jeg fryktelig usikker. I alle situasjoner hvor jeg møter nye mennesker er jeg sikker på at de jeg møter snur ryggen til og ser ned på meg.

Jeg håper for alt i verden at mine barn slipper å oppleve å bli mobbet – jeg håper også at de ikke blir mobbere. Dersom de noen gang skulle finne på å mobbe noen håper jeg at noen sørger for å fortelle meg det dersom det skjer.

Miriel’s last blog post..Observert på apoteket

Sitter her med gråten i halsen, samtidig med at jeg er dypt imponert over initiativet ditt! At du møtte oppegående foreldre var vel det beste som kunne helnde. Forhåpentligvis får dere nå ryddet opp i mobbingen en gang for alle.

En stor klem til din datter, og en like stor klem til deg som mor!

Det er andre gangen jeg leser denne posten. Første gangen klarte jeg ikke komme på noe vettugt å skrive. Jeg blir like beveget denne gangen. Det er en forelders store skrekk at ens barn skal bli mobbet. Eller være en mobber selv. Hvis så skjer, håper jeg at jeg treffer på like fornuftige foreldre. Eller klarer å være en selv.
Stor klem!

Hanne’s last blog post..Sonic love

Tusen takk!

Nå er det jo for tidlig å vite noe sikkert, men dagen i dag var i alle fall litt bedre enn på lenge. Så kanskje det bedrer seg nå? Jeg håper i alle fall det. Veldig.

Twitter: FulltHus

Ramlet over posten din.
Jeg føler med deg, da jeg har en sønn i samme situasjon. Selv om det høres ut som min er opplever det i litt mindre grad enn din. Vi valgte også å ta det opp med foreldregruppa, men da som helhet, og ikke enkeltvis. Dette gjorde vi fordi vi blant annet opplevde at skolen ikke var i stand til å ta dette problemet alvorlig i det hele tatt.
Og vi opplevde det samme som deg – foreldre som tok det alvorlig og som viste oppriktige ønsker om å endre gruppestrukturene i klassen. Om det har fungert er jo en annen ting. Barn er barn og jeg tror man må ta de gode dagene som seire og vente tålmodig på at de vonde dagene blir færre.
Lykke til!

[...] skulle egentlig skrive kommentarer borte hos både Lin og Minneapolise om mobbing, men tankene ble for [...]

eter: Lykke til til deg også!

Twitter: FulltHus

der spratt tårene på meg. Det e så vondt, så vondt. Den ene av mine jenter (5 år) slet hele fjoråret, ikke med direkte mobbing, men med at hun ikke hadde noen venner. Og jeg følte emg slitt mellom ønsket om å se lyst på det, forsøke nye strategier for å bli venner, og ønsket om å bare gråte og grue meg sammen med henne… Så utrolig bra at du tok direkte kontakt og klarte å gjøre det på en så fin måte at de ikke gikk helt i vranglås.

Arachne’s last blog post..Snobb jeg?

Uff. Det er ikke lett, nei.Håper det går bedre med datteren din.

Twitter: FulltHus

Krysser fingre for at dette løser seg fint! Klapp på skulderen til Lin for å ta tak i saken raskt. Alle som har blitt mobbet – i kortere eller lengre tid – vet utmerket godt hvor vondt det er mens det pågår, og vet helt sikkert også noe om slitsomme ettervirkninger. Fant en veldig bra bok om mobbing for noen år siden – “Mobbet? Det har vi ikke merket!” av Eva Larsson (nks forlaget, 2000). Anbefales sterkt. Det er ikke god lesning, egentlig – men godt skrevet om noe veldig vondt. Lykke til!
H

Takk for tipset! *noterer*

Twitter: FulltHus

[...] For en gangs skyld har jeg lest noe fornuftig om mobbing. Lin skriver om å ha et barn som mobbes, men også om solidaritet foreldre imellom. [...]