dumme dumme ku

For en tid siden oppdaget jeg noen kuer som hadde gått seg fast i vannkanten. Og måten de håndterte det på var å stå der. Og stå der. Og stirre dumt ned i vannkanten mens det så ut som om de sank ned i gjørma.

Jeg tenkte at de måtte være passe teite som ikke skjønte at de måtte rygge. Det var jo åpenbart, var det ikke?

dumme dummeku

Etter noen timer hadde de tydeligvis fått hjelp til å rygge inn mot land igjen. Kanskje var det bonden som gjetet dem dit de skulle.

Etterhvert som jeg har tenkt litt på disse dumme kuene har jeg kommet frem til at jeg nok ikke var det spor bedre enn dem her en stund. Man snakker om å møte veggen. Det som skjedde med meg var nok heller at jeg møtte vannkanten. Jeg hadde gått meg fast. Og istedet for å skjønne at jeg måtte rygge, så ble jeg stående med gjørme oppetter knærne og stirre dumt ned i «vannet». Jeg var stuck.

Det var ingen bonde som geleidet meg inn igjen. Min «gjeter» var psykologen min. Du vet, han som ga meg noe helt annet enn det jeg i utgangspunktet hadde bestilt. Skal vi dra sammenligningen litt lenger så var jeg muligens en dum ku i den gjørmete vannkanten som ba «bonden min» om å lære meg å gå på vannet. For problemet var selvsagt ikke at jeg sto i vannkanten med gjørme opp til knærne. Å neida! Det var mine manglende evner til å gå på vannet som jeg definerte som problemet.

Heldigvis har nok både bønder og psykologer vett nok til å skjønne at det ikke går. Noen ganger må du bare rygge. Noen ganger er det galskap å løse alle problemer under mottoet «Fremad marsj!»

Nå har jeg rygget en stund. Jeg står ikke lenger paralysert og stirrer dumt i vannkanten. Jeg begynner derimot å få en følelse av at gjørma har blitt litt fastere grunn under føttene mine.

Kanskje er jeg en dum, dum ku. Eller kanskje jeg bare er menneskelig og litt for preget av «flink pike»-syndromet. Og muligens litt for sta og hard mot meg selv. Eller kanskje det var min definisjon av «flink» som var feil. For er man egentlig flink når man tvinger seg til å stå i noe uholdbart? Går det an å bli flink til å ta vare på seg selv?

Uansett hva svaret blir på disse spørsmålene så har jeg  i alle fall funnet ut av dette:

  1. Jeg kan ikke gå på vann. Og jeg skal slutte å forlange av meg selv at jeg skal klare det.
  2. Noen ganger handler det om å rygge. Og selv om man beveger seg bakover så kan man allikevel være på rett vei.
  3. Det er langt å gå, men jeg tror jeg er på vei mot noe fint.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...