Humoristiske lister om alt barn tålte før i tiden sirkulerer rett som det er. Og mantraet er ofte at «det gikk bra med oss».
Nå skal ikke jeg si at ikke noen tar av og blir helt «curlingforeldre». Men jeg vil allikevel vise frem noe jeg fant i en nettdiskusjon om nettopp en av disse listene. Og det kan kanskje også kan være en del av debatten om dagens såkalt overbeskyttende foreldre.
For var alt virkelig så mye bedre før?
Da man ikke var så «hysteriske» i forhold til barnesikring, redningsvester og tilsyn?
Gikk det nå egentlig så bra med «oss» som mange ser ut til å tro?
Og du? Mens jeg har deg her.
Du vil kanskje sjekke ut denne bloggen om sikring av barn i bil.
4 Responses to «Det gikk bra med oss»
Ellen says:
Men hva slags dødsårsaker er det egentlig snakk om i denne statistikken? Er det ulykker eller sykdom? Eller alti i hop? For dersom sykdom utgjør en stor del av statistikken er det jo ikke særlig overraskende.
Den grønne sti says:
Det gikk bra med oss.. Men verden har også endret seg markant på bare de 5-10 siste årene.. Man aner bla annet ikke ringvirkningen av coctaileffekten…
Den grønne sti’s last blog post..Kosmetikk og farlige stoffer
Tigermamma says:
Morsomt at du blogger om bilsikring. Det har vært min kjepphest lenge – muligens fordi jeg har et barn som allerede er handikappet – og synes det får holde som det er. Jeg har vært urokkelig mht bilsete, bakovervendt til hun var nesten fem osv osv. Og gud vet hvor mange jeg har med både sterk og mild stemme formant om å feste barnet skikkelig i setet, selv om det bare er en fem minutters kjøretur det er snakk om …
Sjekk statistikken hos Trygg trafikk for skadde og døde barn i bil – før og etter sikkerhetsbelter, seter og andre duppeditter. Det er ikke hyggelig lesning, og viser at «alt var ikke bedre før» …
Da jeg var liten, var det ikke påbudt med sele engang. Nei da – vi unger danset fritt i baksetet, godt assistert av hunden i bagasjerommet (vi kjørte på den tiden skranglete Renault 4 med bøtteseter og åpent bagasjerom). Det gikk jo godt. Som regel. Helt til faren min gjorde rask unnamanøvrering pga sau i veien, og bilen for som en pil ut over siden av veien med nesa mot vannet. Nedover lia bar det, mens vi hylte som besatt, bikkja kom som et skudd over seteryggen. Jeg, som var minst og derfor måtte sitte i midten, på sammenbrettet ullteppe pga metallrørene mellom bøttesetene, skled frem mellom forsetetene med hundesnuten i ryggen … Til alt hell – virkelig hell – rullet bilen over en ungbjørk med nok spenst til at bilen fikk stanset ferden, ellers hadde vi havnet rett i vannet …
Ja, det var altså min traumatiske opplevelse, og jeg kom fra den med skrubbsår og skrekken. Men tro ikke at jeg har glemt.
Husk dessuten av biltettheten har økt enormt, ulykker skjer stadig. Vit å sette pris på friske og rørige barn.
Og så er man faktisk ikke immun mot ulykker som voksen heller … pass på egen sikkerhet også.
Det var dagens tale og pekefinger. Nå holder jeg kjeft!
Lin says:
Oj! Det høres ut som en skummel opplevelse, Tigermamma. Og en god påminnelse.