Det er krisesenteret som har skylda!
Joda. Staff er på farten igjen, som så mange andre ganger før. Denne gangen fordi han mener at det er logisk at innvandrermenn som dreper for ære også skal få strafferabatt for dette. Ja, ikke for det at jeg skjønner hva som er spesielt æresfullt i å ta livet av noen, men det kalles nå engang æresdrap.
Han begrunner bl.a. dette med at samfunnet har sviktet. Og en av måtene dette samfunnet visstnok skal ha sviktet på er gjennom krisesentrene. Joda, du leste riktig. Krisesentre. Han sier det bl.a. slik: “Jeg tror det vi kaller mottak og sentre, for eksempel krisesentrene, er sentre som er ganske menneskelig ødeleggende fordi de fanger opp kun den ene parten i et tosidig forhold. Og de er konstruert slik at det oppstår et slags forventningspress. Det er dit de kan rømme uansett, og det innebærer alltid en fristelse.”
Altså, Staff. Er du ikke riktig vel bevart? Om en mann mishandler sin ektefelle så hun frykter for liv og helse, så er det altså krisesenteret sin skyld om det går galt til slutt fordi de gikk inn og skjermet kvinnen fra denne mannen? Skjermet henne fra dette “tosidige forholdet” der hun ligger sammenkrøket på gulvet og han sparker og slår?
Og hvilken fristelse er det han prater om? Fristelse til å redde livet? Fristelsen det er å flykte fra eget hjem og leve i skjul et sted fordi mannen din føler så mye ære at han bare må drepe deg?
Staff uttaler seg også om rettferdighet: “Dette dreier seg om rettferdighet. Derfor må vi vite hvorfor drapet skjedde og har det sin årsak i ære, må det få betydning for straffeutmålingen.”
Er dette virkelig rettferdighet? Er dette rettferdighet for de som blir igjen? For offeret? “Nei, du skjønner det, atte han følte at det var riktig å drepe, skjønner du. Og dessuten var krisesentrene partiske, ekskluderende og slemme, så da var det jo ikke så rart at det gikk som det gikk. Stakkars. Veldig dumt, altså. Men hva annet kunne han gjøre?”
I Norge har vi rimelig gode soningsforhold. Også for drapsmenn- og kvinner. I tillegg fokuseres det også på rehabilitering. Folk skal ut igjen en dag. En viktig del av dette må da være realitetsorienteringen. Hvordan vil det da bli når man allerede ved straffeutmålingen for det første anerkjenner konseptet “æresdrap” og for det andre, gir et tydelig signal om at “det du gjorde var galt, men ikke fullt så galt siden det for deg er ære involvert”?
Nei. Ære og drap hører ikke sammen. Og det bør vi som samfunn tydelig signalisere.
Og dersom man har et så til de grader forskrudd syn på ting at man begår æresdrap; ja, så kan jeg ikke dy meg for å tenke at man kanskje da kunne trenge de ekstra årene på å jobbe med seg selv og sitt eget syn på kvinner, barn og…ære.
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Staff kan være festlig til sine tider, og jeg synes forsåvidt at det er bra at noen tør å gjøre seg upopulære også. Men denne gangen bommer han så totalt at det gjør vondt å se på.
Å kalle Krisesentrene for “fristende” er jo helt meningsløst. Det er jo ikke et sted man oppsøker fordi man føler seg fristet, men av ren og skjær nødvendighet. Jeg tror Staff har et og annet hull i sin kunnskap om kvinner. Han snakker som om han tror at de er mannens eiendom.
Takk!
Det var akkurat dette som slo meg da jeg så overskrifta med uttalelsene fra Staff, samt at jeg synes det er long overdue at han godt kan pensjonere seg.