“Den tidsreisendes kvinne” av Audrey Niffenegger

Den tidsreisendes kvinneDet er noen dager siden jeg ble ferdig med “Den tidsreisendes kvinne” av Audrey Niffenegger. Jeg trengte det for å fordøye den.  Kanskje jeg egentlig hadde trengt enda lenger tid også, for inntrykket sitter i og det er vanskelig å sette ord på hva jeg syntes om den.

Boken handler om den ufrivillig tidsreisende bibliotekaren Henry og hans kjærlighetsforhold til sin kvinne, Clare. En kjærlighet som utsettes for store prøvelser. Historien fortelles av både Clare og Henry, og beskriver både livet deres sammen og møtene de har når Henry reiser i tiden. Den første gangen de møtes er Henry 36 år gammel og reiser i tid fra fremtiden og treffer Clare som seksåring.

Clare og Henry har kjent hverandre siden Clare var 6 år og Henry 36. De gifter seg når Clare er 22 og Henry 30. Henry reiser i tid. Han kan uten forvarsel forsvinne til fortiden eller fremtiden, og reisene kan være opplevelsesrike, men også skremmende og farlige. Det er bare Clare som kjenner til Henrys forflytninger i tid. Deres liv sammen er intenst og annerledes, preget av dyp kjærlighet. Men kjærligheten er også utsatt for store prøvelser. Er den så sterk at den kan overvinne tid og rom?

Jeg må innrømme at jeg gjennom deler av denne boken ergret meg over at jeg hadde kjøpt den norske oversettelsen. Ikke for det, oversettelsen var for det meste grei nok, men jeg fikser ikke bruken av “da” i historisk presens, uansett om det er aldri så korrekt å bruke det også. Det ødela derfor flyten i lesingen da jeg gjentatte ganger leste noe jeg oppfattet som “feil”.

Som for eksempel disse setningene:
“Da jeg kommer nærmere, ser jeg at de ikke kysser hverandre – de krangler.”
“Et barn kommer løpende langs stien i full fart, og da det nærmer seg, gjør hjertet mitt et byks, og Clare braser inni rydningen.”
“Da jeg slår på lyset, ser vi steiner på størrelse med gresskar utover hele gulvet.”
osv.

Det hender innimellom at “når” virker malplassert også, selv om det ikke er så ofte. Uansett; dette ble for meg et irritasjonsmoment og ødela en del av leseopplevelsen, siden jeg altså oppfattet teksten som feilskrevet selv om det kanskje ikke var det.

Ellers er dette så absolutt en bok det er verdt å få med seg. Den er ganske lettlest, men innholdet og opplevelsen er allikevel ikke lett fordøyelig. Synes jeg. Den blir ved deg en stund. Både på godt og vondt. Det er vakkert og trist, godt og vondt… og veldig spennende.

Så min anbefaling er: Les den gjerne – men helst på engelsk. ;)

Norsk utgave

Engelsk utgave

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

Comments

Hm… jeg leser denne akkurat nå. På norsk. ;-) Heldigvis har jeg ikke særlig problemer med historisk presens i tekst, så akkurat det burde gå bra. Jeg plundrer derimot litt med alle disse hoppene i tid merker jeg. Hvem er hvor gammel når?! ;-)
Kanskje burde jeg lese litt mer konsentrert? Men det er jo ikke en sånn “fordyp deg i teksten”-bok heller, så…

Men det går seg vel til, får’n håpe.

Koselig å se seg selv linket til her inne! Takk! :-)

Jeg kom inn i det etterhvert.
Linking må til. Ellers finner jeg ikke frem til sidene jeg liker å kikke innom igjen. ;)

Twitter:

Legg igjen en kommentar

(obligatorisk)

(obligatorisk)

Twitter ID
(Kun ID/twitterbrukernavn. Ingen lenke eller "@")