Da neket var hemmafru i Stockholm

En gang i tiden fantes det et nek som hadde en litt spesiell sommerjobb. Hun reiste på turné med et omreisende tivoli. Og før du begynner å forestille deg tivoligroupies som henger rundt karusellene i miniskjørt og høyhælte sko, så vil jeg presisere at jeg snakker om å jobbe. Som i hardt arbeid. Som i demontering og bygging av karuseller, loddboder og annet. Som i å stå med sine 158 cm på strømpelesten og sitt morskeste blikk og prøve å fremstå som en myndig utkaster i spillehallen. Som i å veksle mellom loddsalg, sukkerspinnlaging og barnekarusellkjøring. Som i å på tampen av sommeren og til tross for enorm matlyst stå igjen med en noenogfemti kilos kropp som selv nekets langbente og slanke søster misunte henne.

På tampen av sommeren traff neket altså denne svensken, som også kjente noen som jobbet på tivoliet. Eller, han traff vel henne og hun var smigret som få over all oppmerksomheten. Det var byturer, rød takløs amerikansk klassiker, Jerry Williams i bakgrunnen og vind i håret. Og mye, mye moro.

Høsten nærmet seg som sagt med stormskritt og da tivoliet dro videre, dro neket hjem for å nyte den siste biten av sommerferien der. Men så var det svensken, da. Og telefonsamtaler. Og før hun visste ordet av det, satt neket på flyet til Stockholm på vei til denne fyren. Ja, i sitt stille sinn var hun vel nesten beredt på å droppe skole og alt dersom ting ordnet seg. Eller kanskje hun kunne fullføre et annet sted. De har jo tross alt skoler i Sverige også.

Da neket kom frem, ble hun hentet av denne svensken. La meg for enkelthets skyld kalle ham Mikael. Han var en del eldre enn vårt nek og hadde i tillegg til sin røde amerikaner også egen leilighet. Så med vind i håret dro de avsted til leiligheten. Selv om noe ikke føltes helt… ja, som det hadde gjort disse sommerkveldene i Oslo. Men er man nek, så hører man jo selvsagt ikke på slike magefølelser.

Om det ikke var direkte et alter, så var det tydelig at hjemmet hans bar preg av en viss Jessica. En tidligere kjæreste som hadde forlatt denne stakkars, plagede mannen. Men nå var jo neket der og hun skulle gjøre alt så mye bedre, tenkte hun på sin egen lille nekete måte.

Han dro på jobb om dagen og neket skulle være hans lille hemmafru. Og så hun som ikke hadde noe særlig peiling på slike ting. Neket brukte en liten evighet bare på å få bokhyllen uten bøker til å se fin ut. Hun var ikke så vant til bokløse bokhyller, i grunnen. Hun brukte god tid på å vaske og gjøre leiligheten fin, stille opp pyntegjenstandene hans i akkurat riktig posisjon og i det hele tatt. Det var nesten litt stakkarslig det der. Da han kom hjem oppdaget han nesten ikke hva neket hadde gjort. Bortsett fra at hun visstnok hadde kommet i skade for å RØRE NOEN AV TINGENE FRA JESSICA! Skrekk og gru!

Vårt nek neket seg videre gjennom dagene. Hun tuslet rundt i butikker og kikket, handlet inn noen småting og prøvde å overbevise seg selv om at dette var lykken selv. Til tross for en stadig nagende magefølelse. Og fotoalbum med nakenbilder av eksen var da bare helt normalt, var det ikke?

At vårt nek hadde en lang sommer med hardt kroppsarbeid bak seg førte til mange ting. En smal midje, en fin brunfarge… men slett ikke noen sprettrumpe. Den var heller av den sorten som gikk litt i ett med lårene. Dette ble neket behørig ertet for av vår plagede mann, Mikael. “Hängrumpan”, som han kalte det. Neket lo brydd og sørget for å aldri mer snu ryggen til svensken avkledd.

Hun neket seg også med på besøk til et vennepar av ham. Et par som av en eller annen grunn var veldig opptatt av å prate om gleden ved å være flere i sengen enn kun to. Nek som hun var, smilte hun høflig og nikket. Uten å helt forstå eller gripe fatt i de invitasjonene som lå hengende i luften. Vårt nek ville jo bare være sammen med Mikael, hun. Så hva de hadde hintet om skjønte hun ikke før lenge etterpå, da hun en vakker dag tenkte tilbake på den tiden og plutselig kjente rødmen bre seg. Noen ganger er det godt å ha vært litt nek. Den fantastiske Jessica, derimot. Hun hadde visst vært med på det meste. Noe neket tenkte betød noe helt annet enn det man hintet om…

Hun neket seg også med på et slags MC-lokale der kompisene hans var. Et sørstatsflagg var kanskje litt rart, men selv et nek reagerer med frysninger på ryggen når hun ser rasistiske skilt på veggen. Neket overbeviste derfor seg selv om at hennes Mikael slett ikke kunne være sånn.

Det var vel ikke før neket overhørte en samtale på en grillfest at hun virkelig innså at dette ikke var helt som hun hadde tenkt seg. Når drømmeprinsen fortalte en kompis at det var så fint med disse unge jentene, for de kunne man få til å gjøre nesten hva som helst. Neket løp gråtende avgårde ut i skogen og lurte på hva i alle dager hun skulle gjøre. Plutselig kjentes avstanden mellom Stockholm og Oslo så ufattelig stor og neket følte seg så veldig, veldig liten. Midt på natten var det jo også. Men da drømmeprinsen bedyret at det slett ikke var sånn han hadde ment det, var neket mer enn villig til å tro det. Og hun fortsatte å streve med å være den beste hemmafruen Stockholm noen gang hadde sett, midt i alle minnene om den fantastiske Jessica.

En dag skjedde det noe. Det ble vel egentlig gjort kort prosess.

Den vidunderlige Jessica hadde nemlig ringt. Hun hadde fått nyss om at det fantes et nek hos Mikael. Og nå ville hun ha ham tilbake. Med en eneste gang!

Neket ble raskt og effektivt kjørt til flyplassen nå som superkvinnen var på vei tilbake. En fomlete avskjed senere var hun litt molefunken på vei inn i flyet uten å vite om hun følte seg mest ydmyket, såret eller lettet. Livet som hemmafru i Stockholm var jo ikke akkurat slik hun hadde håpet det skulle være og dessuten savnet hun de der hjemme.

Halvveis mellom Stockholm og Oslo begynte neket å fnise for seg selv. Hun husket jo den doen som ikke hadde fungert som den skulle. Og dobesøket hennes mens han var på jobb og hun som hadde skylt ned uten å vite at noen ting fløt halvveis opp igjen. Hun husket banningen hun hørte fra do da han og en kompis skulle fikse toalettet og han hadde stukket hånden ned der.

Og mens neket satt der på flyet var det følgende tanke som slo henne om den episoden og fikk henne til å fnise for seg selv:

“Hjertlig hilsen Hängrumpan!”

Hvordan det gikk med neket?

Vel, hun er i dag langt mindre nekete enn hun var. Hun burde muligens reist ut på tivoliturné hva kroppen angår, men har det ellers veldig bra. Bokhyllene er fulle av bøker. Akkurat som hun liker det. Utdanning fikk hun seg også. Hun humrer noen ganger for seg selv av sin hemmafruerfaring og fniser rødmende når hun hører pinlige Jerry Williams-sanger.

Og innimellom, når mannen i hennes liv nok en gang viser seg å være akkurat den hun vil ha, så sender hun en stille takk til Jessica.

Damen som tross alt gjorde kort prosess på en nekete tilværelse som hemmafru i Stockholm.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Innlegg som kanskje ligner:
    None Found

Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.

  • http://www.serendipitycat.no Cat

    Huff.. :-) Egentlig var det jo en litt trist historie, men samtidig måtte jeg le! Det var jo bra at “neket” kom seg unna, tenker jeg.

    Cat’s last blog post..Jeg har lest….”Magic for Beginners” (Kelly Link)

    Twitter:

  • http://virrvarr.net Virrvarr

    Dette var et utrolig søtt og trist og artig innlegg. Også så romantisk å være tivoliarbeider, da! Og «Hemmafru» er et utmerket ord, svenskene får sagt det ^_^

    Virrvarr’s last blog post..Kroppslig dialog

  • http://hannej.blogspot.com Hanne

    Dette er en lit sånn bittersøt historie – den kunne vært skikkelig trist, men takket være at neket kom seg unna og fikk avneket seg, ble den en morsom affære med en aldri så liten lærepenge innbakt.
    “Hjertlig hilen Hängrumpan” kommer jeg nok til å gå og fnise av en stund. :D

    Hanne’s last blog post..Den stripete terroristen

  • Lin

    Cat: Ja, noe sier meg at neket nok var veldig klar for å komme seg hjem til slutt. ;)

    Twitter:

  • Lin

    Virrvarr: Ja, det var en spennende sommer. Har jeg hørt. ;) Og hardt kroppsarbeid får visst bukt med både “tung beinbygning” og “gener”. Merkelig nok. ;)

    Hemmafru er et finfint ord.

    Twitter:

  • Lin

    Hanne: Jeg fniser rett som det er av den, jeg. ;)

    Twitter:

  • http://ertzgaard.net/staale Ståle

    Denne posten vet jeg nesten ikke om jeg skal fnise eller sipe av. Jeg velger det første. Og takker for at neket kom seg ut av nektilværelsen. Eks-neket har en flott evne til å smile av seg selv. Takk for det :-D

    Ståle’s last blog post..Dagens reisebilde: Parktrapper snor seg i Luxembourg

  • Lin

    Å smile av seg selv er i grunnen en kjekk egenskap å ha, ja. ;)

    Twitter:

  • /blogg/2008/08/a-ta-igjen-det-tapte/ Å ta igjen det tapte

    [...] nemlig så egoistisk at jeg ikke bare var ganske grei, ja om man ser bort ifra noen svippturer til Stockholm og sånn, da. I tillegg var jeg kjapt ute av redet, så jeg føler i grunnen at min mor ikke fikk [...]

blog comments powered by Disqus