Bursdagsønske

Åh. Så godt at de finnes de også. De barna som faktisk setter pris på det de har og ikke har en mil lang ønskeliste. Vi har prøvd, men med tre overivrige tanter, noen ditto ivrige besteforeldre med og uten partnere, og intet mindre enn 7 fetre og kusiner man kan arve etter – vel – det er NOK her nå… Men er man fornøyd? Neiiiiida. For det finnes faktisk enda lekebiler man ikke eier. Nemlig.

Våre unger er alle sammen av den sorten som jubler over arvede klær og leker og ellers alt som måtte befinne seg inni et innpakningspapir. Det viktigste er at det hersker en viss rettferdighet de tre imellom.

En gang i året rydder jeg bort en del av lekene og legger det i boden. Datteren min kaller det “savnelekene”. Året etter bytter jeg inn savnelekene med en annen del av lekene. Funker utmerket!

Gratulerer med dagen til verdens fineste Jonathan og hans stolte mor. )

Flotte egenskaper han har, det er all grunn til å være stolt. Når man ser hvor blaserte enkelte unger kan bli, er det befriende å lese enn sånn post.

Ja, jeg er i grunnen veldig stolt. Og jeg synes det er litt fint at andre også synes det er moro å gi ham noe.

En gang fikk han en pose seigmenn med tilhørende twister-lignende spillmatte i plast, av noen besøkende som kom innom. Mens han hoppet rundt på dette spillet utbrøt han jublende: “Jeg er så heldig!”

Jeg er veldig glad på hans vegne også. Det er en kunst å klare å glede seg over det man har og den kunsten mestrer Jonathan til fulle. Han er rett og slett en lykkelig fyr av natur, tror jeg.

Twitter: FulltHus

Og kanskje har han fått noe av det viktigste her i verden: En voksen som SER…

Jeg har nå brukt ganske mange timer av dagen min til å lese hele bloggen din. Måtte bare legge igjen en liten kommentar.
Bloggen din er rett og slett nydelig.
Den er rørende, morsom og alvorlig.
Du har rørt meg, og du har fått meg til å le.
Du har fått meg til å tenke, og du har fått meg til å riste på hodet.
Ville bare si takk!

Det var utrolig hyggelig å lese! Tusen takk.

Twitter: FulltHus

Jeg måtte bare komme med en liten oppdatering på denne. For den unge mann som altså ikke kan eie nok lekebiler fikk en liten presang fra sin grandtante. I den lå det en liten “magisk klut” – sånn som er kompakt og blir en klut når man legger den i vann, en liten sjokoladenisse og en minitube med barnetannkrem. Og ansiktet hans var helt ubetalelig (hvor i huleste er kamera når man trenger det?): “mamma, min EGEN tannkrem, SE, det er postmann Pat på!!!”

Hvor fantastisk flott å lese om barn som har fått den fineste gaven av alle – nemlig evnen til å sette pris på små ting, og også kunne glede seg på andres vegne!
Gratulerer vil jeg si, med flott oppdragelse og overføring av gode verdier til lille Jonathan!
Selv var jeg i hyggelig samvær på julaften med barn og voksne, men himmel, hvilket hav av pakker fra besteforeldre og foreldre. Det ene dyre leketøyet etter det andre, hvor papiret bare ble revet av, og man kastet seg over den neste. Ingen husket etterpå hvem de hadde fått gavene av, og ingen takket! Og ett av barna presterte å bli pottesur da mamma’n fikk mandelen i riskremen, (og vant en sjokolade, hvorpå han sporenstreks ble lovet halvparten)! Snakk om å gi barna sine verdier da …? Jeg gremmes når jeg tenker på hvordan disse barna vil bli som kravfulle tenåringer og voksne … Så igjen – det er herlig at det finnes slike som Jonathan! Gratulerer med han!

Rarelillemeg: Magiske kluter og tannkrem med Postman Pat på er jo virkelig stas, da. Jeg skjønner han godt, jeg.

Snupperulla: Ja, jeg er i grunnen veldig stolt av Jonathan, ja. Og de andre barna også, selvsagt. Nå er de jo 5 barn i familien og jeg har tatt utdanning etter at minste ble født, så de har opplevd det å ha studentøkonomi også. Jeg tror faktisk at de har hatt godt av det.

Twitter: FulltHus

Oi, nå ble jeg rørt! For en fantastisk gutt!

Han er superfin. *stolt*

Twitter: FulltHus

[...] Verdens fineste Jonathan er syk og hjemme fra skolen i dag. Med seg i sofaen har han hunden vår, Ludvigsen, som lå godt med hodet på fanget til Jonathan. [...]