Bursdagsønske
Jonathan fyller 8 år i dag. I fjor var det ingen tvil om hva han ønsket seg. I år har det vært mer uklart og Jonathans ønsker har kommet litt i bakgrunnen i forhold til andre søskens ønsker, så da måtte man jo spørre rett ut.
Mamma: “Hva ønsker du deg til bursdagen din, Jonathan?”
Jonathan: “Skøyter.”
Mamma: “Og hva mer?”
Jonathan: “Bare skøyter.”
Mamma: “Men det er jo kanskje flere som vil kjøpe gaver til deg også, så det er jo litt fint om du har flere ting på lista di.”
Jonathan: *tenker lenge*
Jonathan: “Jeg ønsker meg skøyter til lillebror.”
Og det er akkurat sånn han er. Han er ikke så vant til å få ting sånn til vanlig. Han får det han trenger, men det har ikke akkurat gått inflasjon i gaver og det er i grunnen meningen også. Han kan bli hoppende glad for en vinterjakke eller et par vanter. Han setter pris på det når vi kjøper sko til ham. Han kan være i ekstase over å arve et par ski. Han gleder seg på andres vegne når de får noe og han deler generøst av de lekene han har.
Jeg har ikke bare en 8-åring i dag.
Jeg har verdens fineste Jonathan.
Innlegg som kanskje ligner:
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
Comments
Våre unger er alle sammen av den sorten som jubler over arvede klær og leker og ellers alt som måtte befinne seg inni et innpakningspapir. Det viktigste er at det hersker en viss rettferdighet de tre imellom.
En gang i året rydder jeg bort en del av lekene og legger det i boden. Datteren min kaller det “savnelekene”. Året etter bytter jeg inn savnelekene med en annen del av lekene. Funker utmerket!
Gratulerer med dagen til verdens fineste Jonathan og hans stolte mor. 
)
Flotte egenskaper han har, det er all grunn til å være stolt. Når man ser hvor blaserte enkelte unger kan bli, er det befriende å lese enn sånn post.
Jeg har nå brukt ganske mange timer av dagen min til å lese hele bloggen din. Måtte bare legge igjen en liten kommentar.
Bloggen din er rett og slett nydelig.
Den er rørende, morsom og alvorlig.
Du har rørt meg, og du har fått meg til å le.
Du har fått meg til å tenke, og du har fått meg til å riste på hodet.
Ville bare si takk!
Det var utrolig hyggelig å lese! Tusen takk.
Twitter: FulltHus
Jeg måtte bare komme med en liten oppdatering på denne. For den unge mann som altså ikke kan eie nok lekebiler fikk en liten presang fra sin grandtante. I den lå det en liten “magisk klut” – sånn som er kompakt og blir en klut når man legger den i vann, en liten sjokoladenisse og en minitube med barnetannkrem. Og ansiktet hans var helt ubetalelig (hvor i huleste er kamera når man trenger det?): “mamma, min EGEN tannkrem, SE, det er postmann Pat på!!!”
Hvor fantastisk flott å lese om barn som har fått den fineste gaven av alle – nemlig evnen til å sette pris på små ting, og også kunne glede seg på andres vegne!
Gratulerer vil jeg si, med flott oppdragelse og overføring av gode verdier til lille Jonathan!
Selv var jeg i hyggelig samvær på julaften med barn og voksne, men himmel, hvilket hav av pakker fra besteforeldre og foreldre. Det ene dyre leketøyet etter det andre, hvor papiret bare ble revet av, og man kastet seg over den neste. Ingen husket etterpå hvem de hadde fått gavene av, og ingen takket! Og ett av barna presterte å bli pottesur da mamma’n fikk mandelen i riskremen, (og vant en sjokolade, hvorpå han sporenstreks ble lovet halvparten)! Snakk om å gi barna sine verdier da …? Jeg gremmes når jeg tenker på hvordan disse barna vil bli som kravfulle tenåringer og voksne … Så igjen – det er herlig at det finnes slike som Jonathan! Gratulerer med han!
Rarelillemeg: Magiske kluter og tannkrem med Postman Pat på er jo virkelig stas, da. Jeg skjønner han godt, jeg. 
Snupperulla: Ja, jeg er i grunnen veldig stolt av Jonathan, ja. Og de andre barna også, selvsagt. Nå er de jo 5 barn i familien og jeg har tatt utdanning etter at minste ble født, så de har opplevd det å ha studentøkonomi også. Jeg tror faktisk at de har hatt godt av det.
Twitter: FulltHus
[...] Verdens fineste Jonathan er syk og hjemme fra skolen i dag. Med seg i sofaen har han hunden vår, Ludvigsen, som lå godt med hodet på fanget til Jonathan. [...]
Åh. Så godt at de finnes de også. De barna som faktisk setter pris på det de har og ikke har en mil lang ønskeliste. Vi har prøvd, men med tre overivrige tanter, noen ditto ivrige besteforeldre med og uten partnere, og intet mindre enn 7 fetre og kusiner man kan arve etter – vel – det er NOK her nå… Men er man fornøyd? Neiiiiida. For det finnes faktisk enda lekebiler man ikke eier. Nemlig.