Bombe: Kroppen trenger faktisk mat!
Ja, jeg vet at du nok er like sjokkert som meg. Eller kanskje ikke.
Jeg har vært på kurs igjen. Denne uka har jeg vært mye “mindre flink” enn den før der igjen. Det vil si, jeg trodde det.
Det viser seg imidlertid at på veien mot en bedre livsstil så har jeg bommet litt i forhold til hva som er bedre eller verre enn andre ting. Kort fortalt så handler det om mat.
Den forrige uken, da jeg la på meg, hadde jeg nemlig spist nesten alt riktig. Og dermed slitt med å få i meg nok kalorier. Noe som resulterte i frysetokter under pleddet om kvelden.
Den siste uken har jeg “syndet” i større grad. Altså har jeg fokusert mer på nok kalorier og noen ganger så har jeg brukt litt mindre sunn (les: mager) mat for å få det til. I tillegg har jeg fortsatt å trene, men nå med enda mer fokus på teknikk.
Jeg skal ikke si at matvalgene mine alltid har vært optimale, men det må nok være slik at førsteprioritet faktisk er å gi kroppen nok næring. Så får jeg heller gå mer gradvis til verks i forhold til å få maten både sunn og kaloririk nok til at jeg ikke sitter og føler meg tvangsforet.
Frysetoktene er borte. Jeg merker veldig godt på kroppen at jeg er godt i gang med trening.
Jeg sakker stadig lenger bak superslankerne på kurset, men gjør mitt beste for å akseptere at jeg har en vrang kropp i utgangspunktet. Dette visste jeg jo. Jeg visste at det ville kreve utholdenhet å gå ned når man har hormoner på bærtur i tillegg til lavt stoffskifte. Så hvorfor henge seg opp i hvor fort alle andre går ned i vekt? Jeg ser jo resultater på målebåndet, på formen og i kostholdet. På t-skjortene som har begynt å rekke lenger ned over lårene og bukser som sitter litt løsere. Og jeg vet med meg selv at jeg har svettet noen liter på treningsstudioet.
Her er mine resultater så langt:
Vekttap før kurset: -17,5 kg
1. uke: -900 gram og -25 cm
2. uke: +600 gram og -10,5 cm
3. uke: -700 gram og -3,5 cm
Tilsammen blir det 1 kg og 39 cm mindre siden 11. januar. Og totalt 18,5 kg mindre siden jeg var på mitt tyngste for noen år siden.
Men det beste er de mer merkbare forandringene. Treningsmaskinen jeg trodde skulle ta livet av meg da jeg begynte for to uker siden, klarer jeg mye mer på nå. Buksene som satt som et skudd dengang, har begynt å bli ganske så løse. Jeg har allerede sjokkert (og høylytt mens jeg var i gang på romaskinen*rødme*) konstatert at jeg har midje.
I kveld ble jeg medlem av treningssenteret. Etter å ha prøvd å bruke det i et par uker og oppdaget at folk er hyggelige, hjelpsomme og slett ikke griner på nesa over å se en overvektig person trene. Det er godt å være på et treningssted uten å føle seg som annenrangs medlem fordi man har et utgangspunkt som skriker at man har sittet litt vel mye i sofaen, liksom.
Men nå! Nå skal jeg dusje. Og så skal jeg lage meg noe godt å spise før jeg slenger meg i sofaen for sesongpremieren av Frustrerte Fruer.
Ha en fortsatt god kveld, folkens!
Innlegg som kanskje ligner:
- None Found
Likte du innlegget? Hvorfor ikke legge igjen en kommentar under og fortsette diskusjonen der, eller abonnere på min rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. For å lese denne bloggens beste innlegg, kan du klikke her.
-
http://camulen.blogspot.com/ Camilla
-
Lin

